OPTIKEREN NR 4, 2025 51 F ANDRE KRONISKE SYKDOMMER Kardiovaskulær sykdom er den ledende dødsårsaken blant personer med diabetes og står for hele 2/3 av dødsfallene for type 2. De med diabetes har dobbelt så høy sannsynlighet for å utvikle hjertesykdom eller slag, men med riktig trening, kosthold og diabetesbehandling kan denne risikoen reduseres. Symptomer på kardiovaskulær sykdom er kortpustethet, vedvarende hoste eller hvesende pust, ødem i vevet, unormal utmattelse, manglende appetitt eller kvalme, svekket tankekraft og økt hjerterytme. Sykdom forårsaket av innsnevringer i kransarteriene til hjertet, koronararteriesykdom, er den mest vanlige hjertesykdommen i USA. For mange oppdages den ved det første hjerteinfarktet. Innsnevringene i blodårene kalles aterosklerose og kommer som følge av opphopning av plakk på innsiden av årene. Små fettavleiringer kan en se hos de fleste allerede fra tiårsalderen. Studier viser at magefett er en viktig risikofaktor for det første hjerteinfarktet, og er tett knyttet til aterosklerose. Høyt blodtrykk øker risikoen for hjertesykdom og slag, og blir av mange kalt den stille morder siden pasienten ofte er symptomfri, og dermed ikke er klar over tilstanden. Selv om arv er en risikofaktor for høyt blodtrykk, hjertesykdom og andre relaterte sykdommer, så er det sannsynlig at personer i familier med slik helsehistorikk også deler andre mulige risikofaktorer som følge av etnisk og kulturell innflytelse. Hvilken mat vi spiser videreføres ofte fra en generasjon til den neste gjennom en kulturell identitet. Mange med høyt blodtrykk kan behandles ved å gjøre livsstilsendringer. Dette inkluderer endring av kosthold, starte med jevnlig fysisk aktivitet, redusere alkoholinntaket og gå ned i vekt. Kronisk nyresykdom beskriver et gradvis tap av nyrefunksjon. Nyrenes oppgave i kroppen er å filtrere ut avfallsstoffer og væske fra blodet. Dette skilles så ut av kroppen via urinen. Dersom nyresykdommen når et kritisk nivå, vil det bygge seg opp farlige mengder væske, elektrolytter og avfallsstoffer i kroppen. SLANKING Ved for rask vektnedgang kan det oppstå feilernæring. Noen av de essensielle næringsstoffene, slik som vitamin D og A, er viktige for å opprettholde god øyehelse. D-vitaminmangel har blitt assosiert med økt risiko for AMD. Vitamin A er viktig for et normalt syn. Mangel kan derfor gi endringer i synet. Rollen til vitamin B12, folsyre og kobber ved ernæringsmessig optisk nevropati er velkjent. Og kobbermangel er ofte nevnt i sammenheng med fedmeoperasjoner. Optisk nevropati som følge av feilernæring, fører til skade på ganglioncellelaget i den papillomakulære bunten, noe som resulterer i sentrale og cecosentrale synsfeltutfall. Synstapet kommer gradvis, er smertefritt og bilateralt. Pasienten får redusert syn, problemer med å se ved redusert belysning, og fargesynet blir dårligere. I tidlige stadier vil den okulære helsen se normal ut, men etter hvert vil en se et blekere optisk nervehode og betydelig tynning av nervefiberlaget. De siste årene har det vært mye snakk om en ny slankemedisin: Ozempic. Dette er en semaglutid injeksjonsmedisin utviklet til bruk sammen med diett og trening for å stabilisere blodsukkeret ved diabetes. I dag brukes den også som slankemedisin. Ozempic virker ved å etterlikne et naturlig forekommende hormon som forteller hjernen når vi er mette, samt reduserer fordøyelseshastigheten ved å øke tiden det tar for maten å forlate kroppen. Noe som likner effekten av en fedmeoperasjon. De mest vanlige bivirkningene inkluderer kvalme, oppkast, diare, magesmerter og forstoppelse. Andre kjente, men mindre vanlige bivirkninger er nyreproblemer, alvorlige allergiske reaksjoner, problemer med galleblæra og/eller skjoldbruskkjertelen, tumorer, lammelser i magen, interne forstoppelser og synsendringer. ER DET BARE VÅR SKYLD? Hvis vi vet at et dårlig kosthold med for mye fett, sukker og prosessert mat gir dårlig helse, hvorfor slutter vi ikke å spise usunt? Jo, fordi matreklamene er laget for å friste oss. De er laget for å trigge de riktige delene av hjernen, deriblant striatum. Dette området av hjernen styrer ulike aspekter for kognisjon, inkludert motorisk- og handlingsplanlegging, beslutningstaking, motivasjon og belønningspersepsjon. Den fungerer altså som et sentralt knutepunkt der sensorisk informasjon, emosjonelle minner og planlagte bevegelser møtes og påvirker både den instinktive og rasjonelle adferden vår. Alle har nok en eller flere ganger spist mat som en form for trøst. Forskere ved universitetet i Illinois sier at de fleste av oss higer etter trøstemat når vi ønsker å belønne oss selv. Denne lysten har en mer mental eller psykologisk opprinnelse og er et resultat av et følelsesmessig behov, en lukt, eller en gitt situasjon. Dermed kan et ønske om trøstemat være emosjonelt drevet og bli en vane hvis vi lar det fortsette over tid. I International journal of food sciences and nutrition ble det i 2019 vist at voksne med et usunt kosthold er mer sannsynlige til å rapportere symptomer på moderat eller betydelig psykisk ubehag, angst og depresjon enn de med et sunnere kosthold. Det er også funnet tydelige sammenhenger mellom et dårlig kosthold og mental helse. Kostnaden ved et sunt kosthold er også en årsak til at mange sliter med dette, selv om de vet hva de burde spise. I USA viser studier at det sunneste kostholdet koster $1.5 mer per dag enn det som er minst sunt. For de med lav inntekt kan et sunt kosthold derfor være vanskelig. £ Fagsjef Olaug Skrøppa i Interoptik møtte mange av sine kollegaer for en god prat.
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy