OPTIKEREN NR 4, 2025 50 FAGSTOFF kataraktoperasjoner i høy-risiko populasjoner. Antioksidanter som Vitamin C, E og polyfenoler bidrar til å redusere oksidativt stress i de retinale blodårene, noe som potensielt kan redusere inflammasjon og karpermeabiliteten, og dermed redusere risiko for utvikling av diabetesretinopati. Omega-3 er et annet næringsstoff som er viktig for god okulær helse. DHA og EPA reduserer inflammasjon blant annet i de meibomske kjertlene, og er dermed viktig for å forbedre tårefilmstabiliteten. De gir også beskyttelse mot oksidativ skade og neovaskularisering ved AMD, og har en beskyttende effekt på nervene, som gir bedre blodstrøm til netthinnen og reduserer det intraokulære trykket. Ved å støtte fotoreseptorfunksjonen og netthinnens utvikling, er omega-3 også viktig for god retinal funksjon og helse. Den beste kilden til omega-3 er fra kaldtvannsfisk. LIVSSTILSSYKDOMMER I USA tar mer enn 80% minst en medisin for en sykdom som kunne vært unngått. Hos mer enn halvparten er sykdommen fortsatt i utvikling som følge av dårlig kosthold, fysisk inaktivitet og liten forståelse for egen helse og helseadferd. Kroniske sykdommer er etablerte, langvarige tilstander og inkluderer diabetes, kardiovaskulær sykdom, nyresykdommer, høyt blodtrykk og kreft. I USA har minst halvparten (133 millioner) av befolkningen minst en kronisk medisinsk tilstand, og årlig brukes mer enn 75% av det amerikanske helsebudsjettet til behandling av disse sykdommen. Kasus: En ni år gammel jente kommer til synsundersøkelse da hun har sett uklart på det venstre øyet i cirka tre måneder. Visus er 1.0 på det høyre øyet og 0.1 på venstre øyet. Refraksjonen avdekker ingen vesentlige styrker. Ved OCT er bildet på venstre øyet uskarpt. Fremre segment viser snøstorm katarakt i venstre linse. Dette er en veldig sjelden metabolsk katarakt som kan være et tidlig okulært tegn på diabetes type 1, oftest sett ved ukontrollert diabetes. Estimert prevalens er på 0,7-3,4 %. Katarakten består av flere, spredte grå-hvite subkapsulære opasiteter. Den eksakte patofysiologiske mekanismen er ukjent, men det antas at lentikulær uklarhet er assosiert med utvidet prodromal periode, økt hemoglobinnivå (>12%), aktivering av polyol-veien og akutt osmotisk stress som følge av hyperglykemi. Rett over en av ti amerikanere har diabetes, og cirka en av tre har prediabetes. Nye tilfeller av diabetes er høyest blant afroamerikanere og spanskættede. 15% var røykere, 89% var overvektige og 38% var fysisk inaktive. I tillegg er det flere unge amerikanere som blir diagnostisert med både diabetes type 1 og 2 i dag. Andelen voksne med kjent prediabetes doblet seg mellom 2005 og 2022, men mange fortsetter å være uvitende. For Norge er tallene heldigvis litt bedre. På Folkehelseinstituttets hjemmesider estimeres det at ca 270.000 personer har diabetes i Norge. Dette utgjør cirka fem prosent av befolkningen, eller cirka en av tjue. Av disse har cirka 23.000 type 1 diabetes. Det anslås også at andelen med udiagnostisert diabetes er cirka 20%, noe som tilsvarer 60.000 personer. Data fra Reseptregisteret viser at antallet som bruker blodsukkersenkende legemidler har økt fra cirka 2,5% i 2004 til rundt 4,1% i 2020. Symptomer på diabetes er trøtthet, økt sultfølelse, vaginale infeksjoner, seksuelle problemer, numne eller prikking i hender eller føtter, alltid tørst, plutselig vekttap, hyppig vannlating, dårlig sårheling og tåkesyn. Blant risikofaktorene for diabetes anses fedme som den ledende for type 2 diabetes. Fedme er ikke nødvendigvis synlig. En kan også ha metabolsk fedme, hvor en er tynn på utsiden, men feit på innsiden. Dette er en tilstand der en slank person har skjulte lag med adipøst magefett. En høy andel visceralt fett er det vi må være bekymret for. Dette fettet legger seg rundt organene og gjør at de får dårligere plass og dermed sliter med å fungere normalt. Organene, slik som hjertet, må jobbe opptil ti ganger så hardt. De «tynne» med diabetesrisiko har lite eller ingen fysisk aktivitet, spiser for mye karbohydrater, spesielt fra enkle kilder som sukkerholdig drikke, har dårlig stresshåndtering og dårlige søvnvaner, og de spiser rett før de skal sove. Hvis kroppen din mottar mye karbohydrater over tid eller får daglige økninger i blodsukker som følge av stress, vil bukspyttkjertelen blir sliten. Dette kan føre til insulinresistens og videre til utvikling av diabetes. Din metabolisme kan være genetisk høyere, men dette affiserer ikke hvordan kroppen prosesserer blodsukker og insulin. Vekta kan derfor gi mange en falsk helsetrygghet. Publikum bestod av optikere fra Brilleland og Interoptik i hele landet.
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy