OPTIKEREN NR 4, 2026 35 F GODE VURDERINGER – IKKE EN FASIT Når vi skal foreskrive briller til barn, er det avgjørende å være bevisst på at brillen kan påvirke barnets synsutvikling. Vi sitter ikke med en fasit selv om en synsundersøkelse inneholder de nødvendige målingene. Det er tolkningen av resultatene og de kliniske beslutningene vi tar, som avgjør om løsningen blir god eller dårlig for barnet. Det er heller ikke gitt at et barn bruker den brillen som foreskrives. Studier viser at mange barn ikke bruker brillene sine, noe som gjør vurderingen og kommunikasjonen rundt briller til barn ekstra viktig. SYNET TIL ET BARN ER UNDER UTVIKLING Vi kan ikke skrive ut en brilleseddel uten å ta hensyn til at synet til et barn er i utvikling, og hvordan ulike faktorer påvirker denne prosessen. Det er viktig å vite hva som regnes som normalverdier for både for visus og brytningsfeil i ulike aldre. Vi må gjøre et bevisst valg om vi skal korrigere, delkorrigere eller kun følge opp og observere. En brille kan i enkelte tilfeller hemme eller forstyrre emmetropiserings-prosessen. Internasjonale anbefalinger passer ikke alltid for barn i Norge. Befolkningssammensetningen her er ikke nødvendigvis lik populasjonen i studier, særlig når det gjelder myopi. Myopi er fortsatt mindre utbredt blant norske barn, mens hypermetropi er en større utfordring. CYKLO ELLER IKKE CYKLO Dette er et kjent tema, men viktigheten av å bruke cykloplegi hos barn må fortsatt understrekes, spesielt ved mistanke om hypermetropi hos barn og unge. Uten cyklo kan det være vanskelig å skille mellom lav og høy hypermetropi. God kommunikasjon med både foreldre og barn er avgjørende. Det er viktig å forklare hvorfor cyklo brukes, og at en økning i brillestyrke ikke nødvendigvis betyr at synet har blitt dårligere. Det er viktig å ikke forstyrre en normal synsutvikling. Synsfunksjonen til barnet må vurderes helhetlig, og vi må se på hvordan en eventuell hypermetropi faktisk påvirker barnet i hverdagen. Spørsmål det er viktig å stille seg: • Er brytningsfeilen innenfor normalområdet for alder? • Er det sannsynlig at brytningsfeilen vil emmetropiseres over tid og kanskje innen skolealder? • Er visus i normalområdet? • Vil en brille fremme eller hemme synutviklingen? Vi må ta hensyn til om en brille er til hjelp eller hinder for barnet. Snakk med foreldre og barn om målet med brillen: • Kanskje en brille gjør at du ikke trenger briller som voksen • Kanskje vil barnet kunne lese lengre med briller enn uten • Kanskje dybdesynet forbedres HVA ER VIKTIG I ULIKE ALDRE? 0–2 ÅR Det forventes en hypermetropi på rundt +2,00 D. Det bør være høy toleransegrense før brille anbefales. Målet med eventuell korreksjon er å forebygge amblyopi og strabisme. Ved styrker rundt +3,50–+4,00 D bør briller vurderes, men ofte holdes det litt igjen for ikke å forstyrre emmetropiseringen. 3–5 ÅR Her er et klart netthinnebilde viktig, astigmatisme bør korrigeres. Systematisk og tett oppfølging er nødvendig. Cyklo skal alltid benyttes ved første undersøkelse, og ved første kontroll. Det må forventes endringer i styrke når barnet begynner med briller. Det bør være en høy terskel for å foreskrive briller til 4-åringer. Dersom alt ellers er normalt, er det ofte ikke behov for korreksjon under +2,50 D, men vurderingen må ses i sammenheng med stereosyn og andre binokulære tester. 6–18 ÅR I denne aldersgruppen er emmetropiseringen i stor grad avsluttet, men kravene til syn og utholdenhet av synet øker. Astigmatisme kan utvikle seg i 6–7-års alderen og verdier over +1,50 D kan gi akkommodative vansker. Det er enighet om at myopi skal fullkorrigeres fra -0,50 D. Det er viktig å skille mellom aksial, refraktiv og sekundær myopi. Refraktiv myopi kan ikke påvirkes med myopikontroll, og dette gjør måling av aksiallengden særlig viktig. Det er påvist at ukorrigert hypermetropi ofte er sett i sammenheng med svakere lese- og skriveferdigheter. Dette er også en periode hvor mange barn og unge ikke bruker brillene sine. Studier viser store variasjoner i kartleggingen av brytningsfeil hos denne gruppen. Vi vet at erfarne klinikere også gjør feil, og det understreker viktigheten av nøyaktige undersøkelser og helhetlige vurderinger. BARN ER IKKE SMÅ VOKSNE Det følger et særlig stort ansvar med refraksjon av barn. Anamnesen må gi svar på hvordan barnet fungerer i hverdagen. En brille kan direkte påvirke utviklingen. Vi må ha oversikt over veiledende terskler for når barn skal korrigeres med briller, og når observasjon er tilstrekkelig. Alle målingene må vurderes i sammenheng med barnets funksjon, og det må gjøres regelmessig oppfølging der effekten av eventuelle briller og synet evalueres. Barn er ikke en kundegruppe som nødvendigvis skal forlate butikken med en brille! £
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy