Syn på sykehjem STUDIEAVSLUTNING SYN I FOSTERLIVET KUNNSKAPSDELING Tidsskrift for norsk optometri og synsvitenskap OPTIKEREN AUGUST/SEPTEMBER 2026 N°4
* of those who needs vision correction, ≥-0.75D. §2025 GFK sell out data, 12 global markets. 1: Young G, Sully A, Hunt C. Prevalence of astigmatism in relation to soft contact lens fitting. Eye Contact Lens. 2011;37(1):20–25. 2: Sanfilippo, Paul G., Yazar, Seyhan, et al. Distribution of astigmatism as a function of age. Acta Opthalmologica 2015; AO 15-93-e377. 3: Data on file 2024, ACUVUE® Brand Contact Lenses for ASTIGMATISM overall fitting success, orientation position, rotational stability and vision performance. 4: JJV Data on File 2025, World’s First and Only Daily Disposable Multifocal Toric Contact Lens. ACUVUE® Contact Lenses are indicated for vision correction. For detailed product description and safety information, please consult the Instructions for Use available on https://www.e-ifu.com © Johnson & Johnson AB 2026. ACUVUE®, ACUVUE® OASYS MAX 1-Day for ASTIGMATISM and ACUVUE® OASYS MAX 1-Day MULTIFOCAL for ASTIGMATISM are trademarks of Johnson & Johnson. 2026PP12824 regardless of age Let your customers try A toric lens unlike any other Almost 50% of customers have astigmatism in at least one eye*1,and the prevalence is increasing with age2. ACUVUE® are the only toric lenses featuring EYELID STABILISED DESIGN and offer exceptional vision performance3. The ACUVUE® OASYS MAX 1-Day family now includes the first and only daily disposable multifocal toric contact lens4§. Helping you keep astigmatic customers in daily disposables – today and tomorrow. Scan to access ACUVUE® simplifit – your digital fitting consultant. Start fitting today Product images for illustrative use.
N° OPTIKEREN NR 3, 2026 3 N Bransjenytt 52 Interoptik til topps i Norsk Kundebarometer 52 Optikere og førerkort 54 Nye Panora 54 K unoQvist AW 2026: Farge, form og ”attitude” i ny høstkollektion 54 Futurology – July 2026 Norsk professor i ekspertpanel Slike briller blir det stadig flere av Synsrehablitering er lite kjent NYHETER REPORTASJER FAGSTOFF Fagstoff 30 Øyne og syn; Fra fosterliv til ungdomstid 34 Dette er brillestyrken barnet skal ha! 36 Aksiallengdemåling i myopikontroll: Gullstandard eller ønskelig tillegg? 38 Barns syn i en digital hverdag – hvorfor allmennoptikeren fortsatt spiller en nøkkelrolle 42 O ptikermøter i praksis: Intern fagdeling og oppdatert kunnskap i hverdagen 44 Ta vare på din demente pasient 48 Briller som ser Reportasjer 12 Studieavslutning 2026 Bærere av samfunnskritisk kompetanse 16 Sølvretinoskopet 21 Syn på sykehjem 24 Helsepersonell trenger mer kunnskap om synsrehabilitering Leder 4 Syn gjennom livets faser Nyheter 6 Helsepersonellplan 2040 7 EU presidenten takker Hanne Mari 7 Verdens synsdag torsdag 8. oktober 8 Nye i styret 10 Kortnyheter 26 Min arbeidsuke 26 Nye optikere i Moldova Jobbsøker? Se annonser bakerst i bladet Forside: Tuva Flatåker i jobb på sykehjem (Foto: Dag Øyvind Olsen) N°4 R F
Dag Øyvind Olsen Redaktør OPTIKEREN ISSN 0333-1598 Optikeren legges i sin helhet ut på www.optikerne.no. Meningsytringer i tidsskriftets ulike innlegg deles ikke nødvendigvis av redaksjonen eller NOF. NR. MATERIELLFRIST UTG. DATO 5 25.09 26.10 6 13.11 14.12 Digital utgivelse er en uke etter planlagt postlevering av papirutgaven PLANLAGT UTGIVELSE 6 nummer pr. år ANSVARLIG UTGIVER Norges Optikerforbund (NOF) Øvre Slottsgt.18/20, 0157 Oslo Telefon: 23 35 54 50 Epost: post@optikerforbund.no OPTIKEREN www.optikerne.no redaksjonen@optikerforbund.no Redaktør Dag Øyvind Olsen Epost: dag@optikerforbund.no Tlf: 92 45 00 39 REDAKSJONSKOMITÉ Trude Elisabeth Henrichsen, Camilla Furuvald, Merete Bøe, Kristin Seland Ágústsdóttir, Solveig Hovstein, Dag Øyvind Olsen ANNONSESALG Stina Olsen Klæboe Epost: stina@optikerforbund.no Tlf: 23 35 54 50 Mobil: 92 29 28 74 DESIGN OG PRODUKSJON Design: Hilde Brindis Trykk: Rolf Ottesen AS Optikeren Digital: Jarle Storødegård Opplag: 1650 MILJØMERKET SYN GJENNOM LIVETS FASER I denne utgaven kan du lese om synskorreksjon av barn og synsutfordringer blant beboere på sykehjem. Som optikere jobber man med de yngste og eldste pasientene, og alle midt imellom. Det krever tålmodighet og tilstedeværelse. Noen ganger blir begge deler utfordret, andre ganger kan man stå i vanskelige situasjoner. I neste utgave skal vi se nærmere på noe som kan være ekstra krevende, nemlig synskrav til førerkort og optikeres meldeplikt. Ta gjerne kontakt med oss om du har spørsmål eller problemstillinger du ønsker at vi skal ta opp i Optikeren. Dette bladet du nå har i hendene, sendes ikke lenger automatisk til medlemsbedriftene i Optikerbransjen. Vi takker alle selvstendige bedrifter som har tegnet abonnement og Interoptik som har inngått en kollektiv avtale. Vi har fått mange tilbakemeldinger om at Optikeren leses av kunder og pasienter i ventesoner og av medarbeidere på pauserom, ikke bare av optikere. Fagtidsskriftet vårt skal favne bredt og ha stoff av interesse for alle å lese. Takk for gode ord fra andre pasientorganisasjoner og øyeavdelinger på sykehus. I løpet av høsten vil mange brikker falle på plass for ulike aktiviteter som webinarer, møteplasser for NOF Partner og ikke minst neste års fagkonferanse. Følg med, detaljene får du i Optikeren! God lesning Dag Øyvind Olsen Redaktør NO - 1430
AKTIVITETSKALENDER 19.–20. SEPTEMBER Optometridagarne Gøteborg, Sverige https://optikerforbundet.se/ optometridagarna-2026/ 22. SEPTEMBER Specsavers Clinical Conference Oslo, Norge https://clinicalconference.eu/ 25.–28. SEPTEMBER Silmo Paris, optikkmesse Paris, Frankrike https://www.silmoparis.com/en 30. SEPTEMBER–4. OKTOBER American Academy of Optometry Anaheim, California, USA https://aaopt.org/ 20.–21. OKTOBER Kongsberg Vision Meeting Kongsberg, Norge https://www.usn.no/aktivitetskalender/kvm/2026 21.–22. NOVEMBER Summit of Specialty Contacts Roma, Italia www.thesummit-ssc.com PS! Du finner oppdatert informasjon på de aktuelle nettsidene. Tips oss om arrangementer som du mener bør være med på aktivitetskalenderen, på papir og nett: dag@optikerforbund.no Øyeblikkelig skarphet på alle avstander Alltid aktiv beskyttelse Passer til enhver stil Et t brilleglass som har alt *Et glass som gjør alt refererer til Essilor-glass® med kombinasjon av Varilux®-, Crizal®- og Transitions®-teknologier®. Umiddelbar skarp fokus – Varilux® XR-serie™ & Varilux® Comfort Max in-life forbrukerstudier – Eurosyn – Frankrike – 2016/2020. Uanstrengt synsopplevelse – Harth JB, Hammond BR, Wysocki CJ, Renzi-Hammond LM. Nye fotokrome brillelinser forbedrer ubehag ved blending og gjenoppretting av fotostress. Resultater i optikk. 2025 1. feb. 1:18:100763. Always-on beskyttelse – Transitions® Gen S-glass™ blokkerer 100 % UVA- og UVB-stråler, mørkner utendørs og filtrerer opptil 32 % blåfiolett lys innendørs og opptil 85 % utendørs. Blåfiolett lys måles mellom 400 nm og 455 nm (ISO TR 20772:2018) over farger på polykarbonat- og CR39linser. Essilor®, Evolving Vision™, Crizal®, Varilux® og Eyezen® er varemerker for Essilor International. Transitions og Transitions-logoen er registrerte varemerker tilhørende Transitions Optical, Inc. brukt under lisens av Transitions Optical Limited.
OPTIKEREN NR 4, 2026 6 NYHETER I sommer fikk helseministeren overrakt stortingsmeldingen fra Helsepersonellkommisjonen om reformarbeidet som må gjøres for å sikre gode helsetjenester fremover. Optikere er inkludert i planene. TEKST: DAG ØYVIND OLSEN Helsepersonellplan 2040 redegjør for tiltak for å møte den økende mangelen på arbeidskraft i helse- og omsorgstjenestene fram mot 2040. Utfordringsbildet varierer mellom ulike deler av landet, og i enkelte regioner er det allerede en betydelig ubalanse mellom etterspørsel etter og tilgang på arbeidskraft. Regjeringen vil gjennomføre en helsereform som sikrer helsetjenester i verdensklasse også i framtiden. Det er nedsatt et helsereformutvalg og inngått avtaler med KS om «Prosjekt X», som er lokale utprøvinger hvor de kommunale helse- og omsorgstjenestene og spesialisthelsetjenesten samarbeider på nye måter om å gi innbyggerne helse- og omsorgstjenester. Men uansett framtidig organisering vil helse- og omsorgstjenestene trenge tilstrekkelig med fagfolk. Helsepersonellplan 2040 danner derfor grunnlaget for reformarbeidet med tiltak for å rekruttere og beholde kompetanse, øke produktiviteten og bedre ressursutnyttelsen i helse- og omsorgstjenesten. Befolkningsutviklingen har over tid vært kjennetegnet av vekst, i hovedsak som følge av innvandring. Andelen eldre i befolkningen øker betydelig. Optikeres henvisningsrett og erfaringer med denne retten brukes av Helse- og omsorgsdepartementet som bakgrunn for å gi flere helsepersonellgrupper en liknende henvisningsrett inn i spesialisthelsetjenesten. Argumentet er at dette bidrar til avlastning og raskere pasienthjelp. Punkt 6.13 av rapporten beskriver behovet for bruk av optikere for å styrke øyehelsetjenesten. Dette gjelder samarbeid både mot øyelege og fastlege. Det skal nedsettes et utvalg for å se på dette. - Norges Optikerforbund vil jobbe for at optikerens kompetanse brukes på en god måte. Rapporten peker også på ulike helsepersonell som fremover kan få selvstendig rekvireringsrett. Optikere er dessverre ikke listet her, men videre prosess gir en mulighet til å spille inn dette politisk, sier generalsekretær Hans Torvald Haugo. - Vi er glad for at optikere er nevnt flere steder i rapporten og at optikere blir sett på som en del av løsningen innen fremtidens øyehelse. £ Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre med Helsepersonellplan 2040 (Foto: Helse og omsorgsdepartementet) HELSEPERSONELLPLAN 2040
OPTIKEREN NR 4, 2026 7 N EU PRESIDENTEN TAKKER HANNE MARI Professor Hanne Mari Schiøtz Thorud ved Nasjonalt senter for optikk, syn og øyehelse har bidratt i arbeidet med en rapport for EU om å beskytte barn i en digital verden. Rapporten ble publisert i juli. TEKST OG FOTO: DAG ØYVIND OLSEN EUs president Ursula von der Leyen takker for arbeidet med blant andre disse ordene: Det særskilte utvalget har gransket hvilke fordeler, muligheter og skadevirkninger algoritmer i sosiale medier har for barn. Vi i Europa mener at det er foreldrene som skal oppdra barna våre, ikke rovgriske algoritmer. La meg derfor være helt tydelig: Sosiale medier er ikke et leketøy. Selv om det til syvende og sist er opp til foreldrene å avgjøre når barna skal få sin første smarttelefon, er det bred enighet om at det må fastsettes en nedre aldersgrense for når barn kan ta i bruk sosiale medier. DAGENS BARN VIL TILBRINGE 20 ÅR FORAN SKJERMEN Dagens situasjon – der vi lar teknologigigantene få uhindret tilgang til barna våre – vil bare føre til at enda en generasjon utsettes for psykiske skader, avhengighet og lidelse. Tallene taler sitt tydelige språk. Ungdom over hele Europa bruker nå mellom fire og seks timer daglig foran skjermen. Seks timer hver dag – det tilsvarer tjue år av livet deres. Samtidig har nesten 60 % av barn og unge i Europa opplevd emosjonelle eller psykososiale problemer på nettet. Foreldre ser konsekvensene av dette på nært hold, både dag og natt: søvnmangel, depresjon, angst, nettmobbing og eksponering for skadelig innhold. Alt dette skjer mens barnas hjerner fortsatt er i utvikling. Vi kan ikke forvente at barn skal klare seg godt i et system som aldri ble utformet med tanke på deres trivsel og helse – og det i en fase av livet der de er aller mest sårbare. £ Følg med på våre digitale flater med informasjon om arrangementer på Verdens synsdag 8. oktober. Nesten alle mennesker vil oppleve problemer med sitt syn og sin øyehelse i løpet av sitt livsløp. I dag lever en milliard mennesker uten tilgang til synshjelp! Med slagordet LoyeYourEyes ønsker organisasjoner verden over å rekruttere ambassadører som presser på politikere og myndighetspersoner til å ta syn og øyehelse på alvor. I Trondheim inviterer Norges Blindeforbund til fagdag med tema «syn og hjerne». Her vil blant annet professor Helle K. Falkenberg delta. I tillegg til fagdagen vil det være hjelpemiddelmesse med muligheter for å se det siste innen synshjelpemidler. £ VERDENS SYNSDAG TORSDAG 8. OKTOBER Andre torsdag i oktober er det Verdens synsdag. I Trondheim tyvstarter man med fagdag med tema syn og hjerne torsdag 1. oktober. Vi gratulerer professor Hanne Mari Schiøtz Thorud med det viktige arbeidet med å skjerme barn.
OPTIKEREN NR 4, 2026 8 NYHETER NYE I STYRET De bringer erfaring, kompetanse, engasjement og store optikerhjerter inn i styret. Her er de to nye styremedlemmene som ble valgt på årets landsmøte. TEKST OG FOTO: DAG ØYVIND OLSEN PIA VICTORIA HAUGUM EKKER (40) Arbeidssted: Øyeavdelingen ved St. Olavs Hospital, Trondheim Pia har tatt optikerutdannelsen sin i København for 15 år siden, og har tatt mastergrad på Kongsberg etter det. - Jeg har jobbet i mange år i butikk-klinikk før jeg startet i det offentlige, så jeg kan kanskje bidra med et bredere perspektiv siden jeg har vært så heldig og jobbet med så mye forskjellig. Det tror jeg kan være et bidrag for alle optikere i Norge, og for de som er medlemmer i NOF. - Samarbeid mellom ulike profesjoner tror jeg vil være spesielt viktig fremover, spesielt med øyeleger. Så synes jeg vi optikere skal være stolt av det arbeidet vi gjør. Vi skal ha vår plass i det kliniske miljøet i Helse-Norge, men vi skal også bevare den profesjonen vi har – men samarbeid er viktig og jeg ønsker å jobbe for det! TOMMY JENSEN (56) Arbeidssted: Din optiker, Mo i Rana Tommy har drevet for seg selv i over 30 år. Han gikk ut fra Kongsberg Ingeniørhøgskole som optiker i 1992 og tok master i 2003 (PCO). Han har drevet egen butikk-klinikk på hjemstedet Mo i Rana siden 1995. - Jeg har vært veldig opptatt av optikeren som fagperson i alle år og vært med på mye kurs og etterutdanning. Jeg er veldig motivert av at optikerfaget skal fortsette den fine oppturen vi har har hatt helt siden vi fikk offentlig godkjenning i 1988. Jobben er ikke avsluttet for å si det sånn! - Den viktigste jobben for NOF er at vi blir oppfattet som et godt kvalifisert helsepersonell og at vi gjør en god jobb for samfunnet som helhet. NOF står i en litt krevende situasjon, også økonomisk, men det tror jeg er løsbare ting. Vi bare må jobbe godt sammen og være kreative. Styret består ellers av leder Elisabeth Bjerke Egeberg (53) fra Kristiansand, nestleder Saman Alireza Bashirey (32) fra Holmestrand, Lene Luraas (50) fra Oslo og varamedlem Erik Robertstad (55) fra Tønsberg.
Høsten er travel. Går kabalen opp? Vi har optikere klare til å ta vakten. Også på kort varsel. Sykefravær, ferieavvikling og en timeplan som ikke går opp. Plutselig står du uten optiker på en dag der bookingsystemet er fullt. Vi har 30 optikere i daglig aktivitet i butikker og klinikker over hele landet, sju av dem på Vestlandet. Du får dekket vakten. Vi tar oss av avtaler, forsikringer og administrasjon. Slik løser vi bemanningen for deg Fra enkeltvakter til lange vikariater: du bestemmer omfanget, vi finner optikeren. Kortreist bemanning: vi bruker lokale optikere der det lar seg gjøre. Trygge i faget: erfarne optikere som er stødige på både synsundersøkelse og kundemøte. Uten papirarbeid: vi tar avtaler, forsikring og administrasjon. «Optikeren vi leide inn var veldig tilpasningsdyktig til vårt konsept, og hun fikk stor tillit hos kundene. Jeg kommer til å benytte meg av Optoteam i perioder med stor arbeidsmengde.» Monica Thomsen Lie, eier og optometrist MSc, M&M Optikk, Halden Ring oss, så finner vi en løsning. Thanh Tran, +47 952 39 778 - thanh@optoteam.no Høsten er en tid hvor mange bytter jobb. Er du en av dem? Som optiker i Optoteam velger du selv hvor mye og hvor du vil jobbe. Ring Thanh på 952 39 778. www.optoteam.no info@optoteam.no Tlf. 411 10 404
OPTIKEREN NR 4, 2026 10 NYHETER KORTNYHETER TEKST OG FOTO: DAG ØYVIND OLSEN SLIK FÅR DU OPTIKEREN I POSTKASSA Hvem som helst er velkommen til å abonnere på Optikeren! Du trenger verken være medlem i en organisasjon eller drive bedrift for å få bladet i postkassa. Vi vet at mange setter pris på å ha bladet liggende i butikk og i ventesoner. Mye av stoffet er relevant og av interesse for langt flere enn optikere og medarbeidere i klinikker. For under tusen kroner får du hele neste års seks utgivelser tilsendt i posten og kan følge med på det som rører seg i faget og i bransjen. Ta kontakt med stina@optikerforbund.no for å tegne ditt abonnement! På den måten bidrar du også til å styrke produksjonen av bladet og økonomien til Norges Optikerforbund. Denne utgaven av Optikeren produseres for øvrig av ny leverandør, siden Merkur som leverte produksjonen inntil i sommer dessverre meldte oppbud og gikk konkurs i juni. Derfor ble utsendelsen av forrige utgave en uke forsinket. Men produksjon og distribusjon vil nå fortsette akkurat som før. Frister for materiell og annonser og utgivelsesdatoer er de samme. LANDSMØTE OG FAGKONFERANSE 2027 Landsmøtet i Norges Optikerforbund 2027 vil holdes i Drammen fredag 16. april. Det arrangeres fagkonferanse i samme by fredag 16. og lørdag 17. april etter modell fra årets vellykkede arrangement i Drammen. I løpet av høsten jobbes det med fagprogrammet og på nyåret skal det meste være klart. Du blir oppdatert på programmet her i Optikeren, men kryss gjerne av i kalenderen allerede nå! ER DU KLAR FOR HØSTEN? Nå i september starter høstens fagsamlinger for fullt, og størst interesse er det trolig for Specsavers Clinical Conference i Oslo, som er åpen for alle optikere, uavhengig av arbeidssted. Dato er 22. september. På programmet står blant annet følgende: Therapeutic optometry in anterior eye, Lens design mastery, Photobiomodulation for dry AMD, DEWS III in clinical practice, Delegation of administration of diagnostic eye drops. Men det skjer mer! 19.- 20. september arrangerer det svenske optikerforbundet sine åpne fagdager i Gøteborg. Programmet er variert og her skal også NOFs generalsekretær Hans Torvald Haugo delta i en paneldiskusjon med tema «Hva hender i vår bransje sett med et skandinavisk perspektiv». Fra 25. september holdes den store optikkmessen Silmo i Paris, og uken etter er det klart for American Academy og Optometry i Anaheim, California som i år får en større norsk deltakelse enn det har vært de siste årene. 20. og 21. oktober er det Kongsberg Vision Meeting og 31. oktober holder danskene sin Optometrikonference, denne gang i Kolding. Sjekk kalenderen på nettsiden optikerne.no for å finne lenker med påmelding til de ulike arrangementene. Norges Optikerforbund setter også opp en rekke webinarer med tema «Det aldrende øye» i høst og vinter. Detaljer om tema og foredragsholdere sendes ut til NOFs medlemmer på epost. Fra Clinical Conference 2025 Fagkonferansen 2026 til Norges Optikerforbund økte deltakerantallet med 20 prosent fra året før. Til neste år rustes det for ytterligere vekst.
Clinical Conference 2026 Alle optikere og optometristudenter er velkomne. Det er gratis å delta. Oslo 22. september Få relevant fagkunnskap du kan ta i bruk med én gang
OPTIKEREN NR 4, 2026 12 REPORTASJE STUDIEAVSLUTNING 2026 BÆRERE AV SAMFUNNSKRITISK KOMPETANSE Et studieløp som krever utholdenhet er over og nå kan jobben starte: 59 nyutdannede optikere er på vei ut i yrkeslivet etter fullført bachelorgrad ved Universitetet i Sørøst-Norge. TEKST OG FOTO: DAG ØYVIND OLSEN Denne flotte, festkledde buketten er årets ferske, nyutdannede optikere. Det er et solid kull på 59 optikere som nå tar fatt på yrkeslivet.
OPTIKEREN NR 4, 2026 13 R Ikke bare bunads- og festkledde kandidater hadde funnet veien til Krona på Kongsberg den fine sommerdagen. Her møtte også familie og venner opp med blomster og klemmer. Man starter på en utdannelse med mål om å nå et bestemt yrke. På den veien finnes det ingen snarveier, var rektor Pia Bing Jonsson rask til å si i sin hilsningstale. - Dere har navigert gjennom komplekse problemer. Utdanningen er en investering i deg, i din fremtid og i samfunnet. Kjenn på følelsen av mestring, sa hun i sin tale til den festkledde forsamlingen. Rektoren trakk frem det unike samspillet for optikerutdanningen har mellom undervisere, Kongsberg kom- mune og næringsaktørene. Og viktigheten av den jobben man skal ut og gjøre. - Dere er bærere av samfunnskritisk kompetanse! Instituttleder Linda Hafskjold takket for engasjementet, nysgjerrigheten, tålmodigheten og også litt frustrasjon som de 59 studentene har levd gjennom sine tre studieår på Kongsberg. Og hun pekte på at samfunnet har behov for flere med en fagutdannelse som optikere som kan gjøre en viktig oppgave. - Prisutdelingene er et uttrykk på hvor viktige dere er! Men husk at utdanningen ikke er over. Samfunnet har stadig nye behov og det kommer stadig ny teknologi, sa instituttleder Hafskjold, og la til: Fortsett å være nysgjerrig og søk kunnskap. - Dere er alltid velkommen tilbake til oss på USN for å søke kompetanse som er viktig for å møte fremtidens utfordringer. Programansvarlig Ellen Svarverud fremholdt at godt syn er viktig for god helse og livskvalitet. - Husk at du kan mye, og feil kan du lære av. Kunnskap er ferskvare som vi bygger videre på. Lær, spør, les – og ta mastergrad! oppfordret Svarverud. Dermed var det klart for staselig utdeling av vitnemål til stor applaus, musikalske innslag og premieutdelinger. Til slutt samlet kandidatene seg i foajeen til fotografering, klemmer og gratulasjoner. Til neste år håper vi det blir kake og kaffe igjen, som universitetet hadde valgt å kutte i år av kostnadshensyn. £ Her er optikere med mastergrad. Ikke alle var til stede på Kongsberg. Gratulerer til etablerte optikere med ny kunnskap!
OPTIKEREN NR 4, 2026 14 REPORTASJE Årets forbilde Beste kontaktlinsestudent, bachelor Beste kliniker Beste kliniker, bachelor: Synne Berg. Prisen ble delt ut av Brilleland. Beste kontaktlinsestudent bachelor: Malika Karlsen. Prisen ble delt ut av Johnson & Johnson Vision Care. Årets forbilde, bachelor: Sigrid Botslangen Franzen. Prisen ble delt ut av Krogh Optikk. Seremonien ble holdt i Musikkteateret på Krona i en høytidelig ramme med vakker musikk, taler, utdeling av vitnemål og priser. Årets bachelorkandidater har fått sine bevis på fullført utdannelse. Masterkandidater som alle jobber som optikere
OPTIKEREN NR 4, 2026 15 R Beste praksisstudent, bachelor Beste masterprosjekt, Sølvretinoskopet: Bianca Bogott. Prisen ble delt ut av Norges Optikerforbund til veileder Vibeke Sundling og fagsjef Olaug Skrøppa til Bogotts arbeidsgiver Interoptik. Beste student, master ortoptikk og pediatrisk optometri: Iris Lovise Nilsen. Prisen ble delt ut av Interoptik. Beste student, master allmenoptometri: Ingeborg Elin Osaland Pedersen. Prisen ble delt ut av c)optikk. Beste masterprosjektpresentasjon: Bojan Jeronimo Brajkovic. Prisen ble delt ut av Specsavers. Beste praksisstudent, bachelor: Oline Bø. Prisen ble delt ut av Specsavers. Beste student bachelor: Marius Gulbrandsen Strand. Prisen ble delt ut av Carl Zeiss Norge. Beste student, bachelor Beste masterprosjektpresentasjon Beste student, master ortoptikk og pediatrisk optometri Beste student, master allmennoptometri Beste masterprosjekt, Sølvretinoskopet
OPTIKEREN NR 4, 2026 16 REPORTASJE BIANCA BLE TILDELT SØLVRETINOSKOPET At unge kvinner hadde endel problemer med tørre øyne, overrasket Bianca Bogott mest i arbeidet med masteroppgaven, som ga henne Sølvretinoskopet for beste mastergradsprosjekt 2026 av Norges Optikerforbund. TEKST OG FOTO: SOLVEIG HOVSTEIN Familien til Bogott er fra Tyskland og flyttet til Norge da hun var 5 år. Hun har vokst opp på Steinkjer. Hun har vært i hos Sjøhaug og Sande i Trondheim siden hun var ferdig med bachelor.
OPTIKEREN NR 4, 2026 17 R - Det var veldig overraskende og stas å vinne. Det er lagt mye arbeid og tid bak prosjektet, så det betydde mye at prosjektet ble anerkjent på denne måten, smiler Bogott. Hun startet som optiker hos Interoptik Sjøhaug&Sande, en optometrisk klinikk i Trondheim, etter at hun var ferdig med sin bachelorgrad i optometri. Vi møtes på en typisk trøndersk regnværsdag. Klinikken og forretningen ligger ved gågaten Thomas Angells gate ikke langt fra Stiftsgården. I hele første etasje er det et omfattende utvalg briller å velge mellom. Her ligger også et av synsprøverommene. I andre etasje er det fire synsprøverom og et rom for behandling av tørre øyne, alle med topp moderne utstyr. Hun hadde egentlig ikke tenkt å ta master etter bachelor, men fant likevel ut underveis i studiet at jo, hun skulle fortsette med å studere. - Jeg er heldig som jobber på en klinikk med god tilgang til mye utstyr og mye varierte pasienter og problemstillinger. Det gjør at jeg stadig lærer nye ting og får muligheten til å utvikle meg faglig. Dette er kanskje det jeg liker aller best med yrket. Briller har hun brukt siden barneskolen. Optikeren hun gikk til fikk henne på tanken om en framtid innen optometri, så interessen for syn kom ganske tidlig. Hun fikk også prøvd jobbskygging hos han i løpet av ungdomsskolen, noe som ga mersmak. - Samboeren min er også optiker, så til tider blir det en del optikerprat rundt middagsbordet som er vanskelig å komme unna. FLERE MED TØRRE ØYNE Bogott bestemte seg for å bare ta sjansen på master, for man vet jo aldri når det passer senere i forhold til familieliv og andre ting som skjer. Hun hadde lyst på et tema innenfor fremre segment. Spesielt tørre øyne var et interessant fagområde. Tilstanden er et økende problem i befolkningen, så det er klinisk relevant for optikere å vite mer om dette. Sammen med veileder Vibeke Sundling utformet hun oppgaven. Studien benyttet et tverrsnittdesign, det vil si at man samler inn data fra en gruppe mennesker på et bestemt tidspunkt. Man kan da avdekke forekomst og sammenhenger, men kan ikke si noe om årsaker. Deltakerne ble rekruttert og undersøkt ved Interoptik Sjøhaug&Sande mellom august til desember 2025. Under undersøkelsen startet hun med tre spørreskjemaer for tørre øyne (OSDI, DEQ-5 og McMonnies). Etter dette tok hun målinger med IDRA instrumentet (lipidlagets tykkelse, høyde på tåremenisk, ikke- invasiv tårefilmstabilitet og meibografi). Så fulgte en undersøkelse med spaltelampe (korneal og konjunktival staining, tårefilmstabilitet med fluorescein og ekspressibilitet og kvalitet av de meibomske kjertlene). Resultatene fra oppgaven indikerer at MGD (meibomian gland dysfunction) er en svært utbredt tilstand, med høyere forekomst blant kvinner. HVA HUN FANT UT MGD var assosiert med økende alder og økt alvorlighetsgrad av symptomer. Det ble ikke funnet noen sammenheng mellom hormonbehandling og symptomer på tørre øyne, men blant yngre kvinner var bruk av prevensjon assosiert med økende symptomer. Hormonnivå ved graviditet og overgangsalder kan også virke inn. Bruk av sminke trekkes også fram som en faktor. Glad vinner. Juryen trakk fram at hun har skrevet en god oppgave, valgt et relevant tema for optikere og ga en solid muntlig masterpresentasjon. (Foto: Hege Trøen) - Jeg er heldig som jobber på en klinikk med god tilgang til mye utstyr og mye varierte pasienter og problemstillinger. Det gjør at jeg stadig lærer nye ting og får muligheten til å utvikle meg faglig. Dette er kanskje det jeg liker aller best med yrket.
OPTIKEREN NR 4, 2026 18 REPORTASJE Selv om Bogott ikke fant dette i sin studie, har andre studier vist at det er høyere risiko for tørre øyne ved langvarig bruk av hormonpreparater i forbindelse med overgangsalder. Hun hadde nok for få deltakere i sin studie for å bevise dette. Hun fant også ut at deltakerne med MGD hadde høyere symptomscorer på OSDI og DEQ-5 spørreskjemaene. En ulempe med denne type studie er at gruppen mennesker man undersøker ikke nødvendigvis er representativ. Det kan være folk som sliter med tørre øyne som melder seg på en slik studie. Bogott påpeker at det er behov for videre studier med større utvalgsstørrelse for å bekrefte funnene i oppgaven. GJØR MÅLINGENE Alle optikere har ikke IDRA instrumentet, men optikere kan ta de fleste målingene hun gjorde i spaltelampa, sier Bogott. IDRA gir mulighet for flere supplerende målinger og kan derfor være et nyttig verktøy i utredning av tørre øyne. Tørre øyne er ganske komplekst og mange mekanismer spiller inn. Det er mange faktorer som påvirker hverandre. Blant disse er alder, hormoner, miljø, kjertlene og tårefilmen. Bogott fant ut at det var lurt å ha en individuell tilnærming slik at man kan tilpasse behandlingen til den enkelte. Man må se helheten og ikke bare behandle symptomene, men forsøke å forstå hva som ligger bak. Det som overrasket mest i studien var at unge kvinner hadde endel symptomer. De viste seg å ha litt mer symptomer enn eldre kvinner. Det var ikke et signifikant funn, men et interessant funn i seg selv, sier hun. - Kvinnene hadde ikke mer MGD, så da fant vi ut at det muligens var prevensjonsmiddel som ga symptomene. Framover gleder hun seg til å jobbe mer enn før med tørre øyne og vil også følge med når det kommer nye studier om temaet. Til slutt har hun disse rådene til andre optikere: -Det er viktig å finne de tidlige kliniske tegnene. Dette er tilstander som utvikler seg. Ved å reagere tidlig kan man fange opp det tidlig og få en bedre behandling og utvikling. Samtidig er det viktig å huske at ikke alle med kliniske tegn opplever plager. Da må man vurdere hvor riktig det er å anbefale behandling når pasienten selv ikke opplever et problem. Dette gjør at man bør balansere tidlige tiltak opp mot å unngå unødvendig behandling. Målet er ikke bare å behandle kliniske funn, men å gjøre tiltak som faktisk er til nytte for pasienten. £ Bogott vil følge interessert med på utviklingen av forskning og behandling for tørre øyne. Hun synes det er kjekt at klinikken har mye utstyr for ulike målinger og behandlinger for å hjelpe pasienter.
MyDay® MiSight® 1 day kontaktlinser NYHET Nærsynthet kan påvirke barns livskvalitet.1,2 MyDay® MiSight® 1 day kontaktlinser med ActivControl® Techonology bidrar til å bremse forverringen av nærsynthet.*3,4 Hjelp barn med å nå sitt fulle potensial.5 *Basert på målte og modellerte data, samlet på tvers av alderstrinn (8–17), ble utviklingen av myopi bremset med gjennomsnittlig ca. 50 % med MiSight® 1 day, som har samme ActivControl® Technology som MyDay® MiSight® 1 day. Referanser: 1. E. L. Lamoureux, J. Wang, T. Aung, S. M. Saw, T. Y. Wong; Myopia and Quality of Life: The Singapore Malay Eye Study (SiMES). Invest. Ophthalmol. Vis. Sci. 2008;49(13):4469. 2. Chua S.Y.L., Foster P.J. (2020) The Economic and Societal Impact of Myopia and High Myopia. In: Ang M., Wong T. (eds) Updates on Myopia. Springer, Singapore. 3. Arumugam B et al. Modelling Age Effects of Myopia Progression for the MiSight® 1 day Clinical Trial. IOVS 2021;62(8):2333. 4. CVI data on file, 2025. 5. Vision standards and requirements. Association of Optometrists. (n.d.). Retrieved December 20, 2021, from https://www.aop.org.uk/advice-and-support/clinical/vision-standards. MyDay®, MiSight® og ActivControl® er registrerte varemerker for The Cooper Companies, Inc. og dets datterselskaper. © 2025 CooperVision. SA17187_1NO BARNS
OPTIKEREN NR 4, 2026 20 REPORTASJE Pasienter på sykehjem er en sammensatt gruppe. De fleste har redusert syn.
OPTIKEREN NR 4, 2026 21 R Pasientene på dette sykehjemmet har svært ulike tilstander, inkludert demens og synsvekkelse etter hjerneslag. Aldersspennet er stort på de vi skal undersøke, fra rundt 60 til 90 år. Som observerende assistent ser jeg raskt at optiker Tuva Flatåker har en krevende arbeidsdag foran seg. Tuva er leder i humanitærutvalget i NOF og har lenge ønsket å kartlegge synsbehov på sykehjem. Hun har tidligere jobbet på Høgehaug som vikar, og kjenner ansatte og noen av pasientene fra før. Vi får tildelt et romslig rom for å gjennomføre synskartleggingen og ansatte holder god orden slik at pasientene kommer inn etter tur. De har selv vist interesse for å få undersøkt synet sitt og de fleste kommer uten pårørende. Vi oppdager raskt at ikke alt er på stell. Midtveis i arbeidsdagen forteller Tuva litt om motivasjonen for å gjennomføre dette pilotprosjektet. - Når jeg jobbet her tidligere, har jeg sett at synet ofte blir glemt blant de eldre. Det trengs hjelp. Vi ser at det er flere som ikke er operert for grå stær eller som ikke har briller, selv om de trenger det. Så selv om det gjennomføres svært mange operasjoner for grå stær i Norge, er det ikke alle som har behov for det, som får det. SYN PÅ SYKEHJEM Hvordan står det til med synet til de som bor på sykehjem i Norge? Humanitærutvalget i Norges Optikerforbund gjennomførte et pilotprosjekt på Høgehaug Bo- og behandlingssenter i Hol kommune i Hallingdal i sommer. TEKST OG FOTO: DAG ØYVIND OLSEN Flatåker har i flere år engasjert seg for mennesker med spesielle synsutfordringer, både her hjemme og i utlandet. Hun er leder i NOFs humanitære utvalg. Det er en sammensatt gruppe pasienter vi møter i Hallingdal.
OPTIKEREN NR 4, 2026 22 REPORTASJE Tuva tror det er mange eldre som ikke orker å få gjennomført en slik operasjon. - Funnene viser at de fleste kun har syn på 20 til 30 prosent, slik at de faller innenfor kategorien for å være svaksynte. Flere har rennende eller tørre øyne. Det er ikke alle på institusjon som har mulighet til å dra til optiker og det er ikke heller alle optikere som drar ut fra egen klinikk. Tuva har selv dratt ut fra optikerklinikken her hjemme, til mange andre land – ikke minst i Mellom-Amerika. Når denne utgaven av Optikeren er ute, er hun i Afrika. Men hun mener det er et behov for bedre synsoppfølging av eldre også i Norge. - Det er absolutt et behov. Og mottakelsen har vært flott, også blant ansatte og pårørende. Pasienter og pårørende ble veldig glade da de fikk vite om prosjektet og muligheten til å få sjekket synet her i dag. Det største behovet er for grå stær operasjon, men i noen tilfeller er det også briller som vil gjøre synet litt bedre, sier Tuva Flatåker. £ En synstavle kan være krevende nok å forholde seg til. For en dement pasient kan det bli forvirrende. På sykehjemmet må man gjøre det enklere enn på et vanlig synsprøverom. Her er Tuva i gang med Donders for å teste synsfelt. - Når jeg jobbet her tidligere, har jeg sett at synet ofte blir glemt blant de eldre. Det trengs hjelp.
OPTIKEREN NR 4, 2026 23 R PILOTPROSJEKT “ELDREHJEM” 10.JUNI 2026 V/HØGEHAUG BO OG BEHANDLINGSSENTER BAKGRUNN OG MÅL Prosjektet hadde som mål å kartlegge behovet for optometriske tjenester i eldreomsorgen, samt å øke de ansattes kunnskap om synsfunksjon og hvordan redusert syn påvirker hverdagen. En viktig del av prosjektet var å skape forståelse for hvordan tilrettelegging kan bidra til økt mestring, trygghet og livskvalitet for beboerne. På grunn av begrenset tilgang til utstyr var det ikke mulig å gjennomføre fullstendige synsundersøkelser. Fokus ble derfor lagt på å identifisere synsproblemer, vurdere om synet kunne forbedres med endret brillestyrke, og avdekke behov for videre oppfølging. Deltakere Prosjektet omfattet 9 beboere i alderen 65–92 år med varierende grad av kognitiv funksjon. UTSTYR - VA tavle - iCare tonometer - Oftalmoskop - Retinoskop - Prøvekasse RESULTAT Tabell 1. viser resultat innenfor oppfølging, synsfunksjon og øyehelse. Pilotprosjekt “Eldrehjem” 10.juni 2026 v/Høgehaug Bo og Behandlingssenter Bakgrunn og mål Prosjektet hadde som mål å kartlegge behovet for optometriske tjenester i eldreomsorgen, samt å øke de ansattes kunnskap om synsfunksjon og hvordan redusert syn påvirker hverdagen. En viktig del av prosjektet var å skape forståelse for hvordan tilrettelegging kan bidra til økt mestring, trygghet og livskvalitet for beboerne. På grunn av begrenset tilgang til utstyr var det ikke mulig å gjennomføre fullstendige synsundersøkelser. Fokus ble derfor lagt på å identifisere synsproblemer, vurdere om synet kunne forbedres med endret brillestyrke, og avdekke behov for videre oppfølging. Deltakere Prosjektet omfattet 9 beboere i alderen 65–92 år med varierende grad av kognitiv funksjon. Utstyr - VA tavle - iCare tonometer - Oftalmoskop - Retinoskop - Prøvekasse Resultat Tabell 1. viser resultat innenfor oppfølging, synsfunksjon og øyehelse. Kommentar: Alle deltakerne med tidligere hjerneslag hadde ett øye som var affektert. Oppfølging Antall Synsfunksjon Antall Øyehelse Antall Vært hos optiker for <5 år siden 1/9 Beste oppnådd VA ≥ 0,8 1/9 Sentral katarakt 8/9 Vært hos optiker for <10 år siden 1/9 Beste oppnådd VA ≥ 0,5 3/9 IOT innen normalgrenseverdier 9/9 Vært hos øyelege 1/9 Beste oppnådd VA ≥ 0,3 6/9 Tidligere hjerneslag 3/9 Kataraktoperert 0/9 Behov for ny brille(r) 5/9 Rapporterte øyeplager 2/9
OPTIKEREN NR 4, 2026 24 REPORTASJE HELSEPERSONELL TRENGER MER KUNNSKAP OM SYNSREHABILITERING Helsepersonell som jobber med synsrelaterte vansker, vet for lite om pasienters rettigheter til synsrehabilitering og synstrening etter hjerneskade eller hjerneslag. TEKST OG FOTO: DAG ØYVIND OLSEN Mange kjenner ikke til tilbudet fra det offentlige om synstrening og synsrehabilitering i kommunal regi, som i Oslo, sier synspedagog Marina Hjelmås.
OPTIKEREN NR 4, 2026 25 R D et mener Marina Hjelmås, synspedagog ved Oslo Voksenopplæring. Hun skulle sett at flere søkte om hjelp for å få en bedre synshverdag. Enten man har hatt hjerneslag, traumatiske hodeskader, hjernesvulst eller andre nevrologiske hjerneskader, kan synet påvirkes i ulik grad. Bortfall av sidesyn, dobbeltsyn, redusert synsskarphet, dårlig balanse og svimmelhet er alle mulige konsekvenser som kan gi problemer i hverdagen, ikke minst når det gjelder lesing og skriving. Marina Hjelmås fattet interesse for dette allerede da hun kom til Norge som innvandrer og senere da hun jobbet som lærer ved Oslo Voksenopplæring. Så mye så at hun tok master i synspedagogikk og synsrehabilitering som hun fullførte som beste student i 2019. Siden den gang har hun jobbet med synstrening og synsrehabilitering ved Oslo Voksenopplæring. Selv om hun delvis for spøk kaller seg for en PT for synet, som trener øyemuskler, gjør hun så mye mer enn det. - Det handler ofte også om bevisstgjøring og tilrettelegging, at folk skal bedre kunne klare enkle oppgaver i hverdagen, etter å ha opplevd en skade på hjernen. Det handler om å bli kjent og kunne ta i bruk kompenserende strategier hvis synsfunksjonen ikke kan repareres eller korrigeres med optiske hjelpemidler. Øyemotoriske øvelser kombinert med bevisstgjøring er essensen i arbeidet hennes. Mange pasienter er ikke klar over hvor kritisk et synsfeltutfall kan være, for eksempel ved lesing eller i trafikken. Men hun opplever at tilbudet ikke er godt nok kjent, verken blant pasienter, befolkningen eller helsepersonell som øyeleger og optikere. Fastlegene kjenner også lite til mulighetene innen synsrehabilitering som kommunen tilbyr. Gjennom synstrening, øyemotoriske øvelser og synspedagogisk veiledning lærer pasientene å mestre ulike strategier. - Det har innvirkninger på hele personen og ens liv. Personen får bedre kroppsholdning, økt øyekontakt og rapporterer større sosial utholdenhet. Når øyemusklene trenes, kan synsfunksjonen forbedres – noe som for mange oppleves nesten magisk. Når øyemusklene trenes, blir man sterkere og det kan oppleves helt magisk! De som kommer til Oslo Voksenopplæring Nydalen gjennomgår en kartlegging og Marina skriver en rapport med anbefaling for videre oppfølging. Hun gir konkrete forslag til løsninger, avhengig av hvor skadet personens synsfunksjon er. Resultatet er ofte en betydelig forbedret livskvalitet og mennesker som mestrer mer i hverdagen. Sitat fra deltaker: « Jeg visste ikke hvor mye energi jeg brukte på å se. Etter synstrening har jeg fått større kapasitet i synet. Jeg bruker mindre energi på de øyebevegelsene som andre gjør automatisk» £ Kartleggingen resulterer ofte i øyemotoriske øvelser og synspedagogisk veiledning slik at pasientene skal være bedre rustet i hverdagen. Samarbeidet med andre helsepersonell som leger og optikere er viktig, sier Marina Hjelmås. - Ikke nøl med å ta kontakt om du lurer på noe!
OPTIKEREN NR 4, 2026 26 NYHETER Min arbeidsuke Navn: Siri Vinjevoll Alder: 58 Utdanningssted: Kongsberg Ingeniørhøgskole den gang - nå USN (Universitetet i Sørøst-Norge) i 1992. Master i optometri (2001) og master i ledelse i helse- og velferdsbedrifter. I tillegg har jeg gjennom årene tatt en rekke kurs og videreutdanninger. Arbeidssted: Nav Hjelpemiddelsentral Vestland, Førde. Jeg har tidligere arbeidet ved øyeavdeling og vært daglig leder i en optisk forretning i 15 år. I flere år kombinerte jeg arbeidet ved Nav Hjelpemiddelsentral med arbeid ved øyeavdeling. Arbeidsukene mine er svært varierte. En del av jobben består av søknads- og vedtaksbehandling for personer som trenger hjelpemidler, samt veiledning av kommunale ergoterapeuter. Både fysisk og digitalt driver jeg også mye med opplæring og kursvirksomhet ansatte i kommunene som arbeider med hjelpemidler, Nav-kontorer og tiltaksarrangører. I tillegg gir jeg informasjon og opplæring til barnehager, skoler, videregående opplæring og høyere utdanningsinstitusjoner. Jeg er også ofte ute på ambulant virksomhet, det vil si at jeg besøker brukere som ikke har mulighet til å komme til hjelpemiddelsentralen for utprøving av hjelpemidler. Dette innebærer en del reising og gir meg samtidig muligheten til å bli godt kjent i distriktet. Ved hjelpemiddelsentralen arbeider vi tett på tvers av fagområder for å finne de beste løsningene for brukerne. Når det er behov for faglig sparring, samarbeider jeg også med optikerkolleger ved hjelpemiddelsentraler rundt om i landet. Det gir både verdifull læring og gode løsninger. Arbeidet ved en hjelpemiddelsentral gir forutsigbare arbeidstider, men også mange spennende og varierte oppgaver. Jeg møter mennesker som har stor nytte av hjelpemidlene og rådene de får, og det oppleves svært meningsfylt. Selv om den tradisjonelle optometrien er mindre fremtredende i denne rollen, er optometrisk kompetanse helt avgjørende for å kunne gi gode råd og finne riktige løsninger. Jeg trives med arbeidsuker som aldri er like. De faste oppgavene av juridisk karakter kombineres med tett brukerkontakt og muligheten til å bidra til at mennesker fungerer best mulig i hverdagen. Det er nettopp dette som gjør jobben så givende. £ NYE OPTIKERE I MOLDOVA Ved medisinsk universitet i Chisinau er nå det sjette kullet med optometristudenter ferdig. Det var 4000 personer til stede på seremonien. Optometriutdanningen startet i 2017 med god drahjelp fra Norge, og siden da har Moldova utdannet 70 optometrister. Dette er svært viktig for tilbudet om synshjelp i landet – spesielt for å unngå unødvendig blindhet. - Optometristene er fremtiden for primærhelsetjenesten i landet. De gir livskvaliteten tilbake for mange og gir dem muligheter for skolegang, utdanning og deltakelse i samfunnet, sier Hans Bjørn Bakketeig. Han er initiativtaker og ildsjelen som har dedikert mye tid over mange år for å gi folk i Moldova synshjelp. De første optometristene gikk ut fra Nicolae Testemitanu State University of Medicine and Pharmacy i 2021. I år var det tolv nye optometrister, og seks nye med mastergrad. Rekrutteringen til studiet er veldig bra, og til neste år blir det største kullet så langt, uteksaminert. Universitetet har flere fagområder som lege, tannlege, farmasøyt, optometri og spesialsykepleie. Totalt var det rundt tusen avgangsstudenter på universitetet i år – fra 15 ulike land. Etter mange taler og innlegg ble seremonien avsluttet med musikk fra Moldovas finalist i Eurovision Song Contest 2026 – Satoshi med blant annet «Viva, Moldova», til stor stemning for alle fremmøtte. £
InnZ Medical AS Basbergveien 160, 3114 Tønsberg www.innz.no
Med lidenskap for øyet grunner til å velge Krogh Optikk Erfaring. Vi har god kunnskap og lang erfaring etter å ha vært i bransjen siden 1877. Fagmiljø. To av tre optikere hos oss har videreutdanning, og vi har et stort mangfold av både nyutdannede og erfarne fagfolk. Kvalitet. Vi jobber med ledende leverandører, utstyr av høyeste kvalitet og de nyeste teknologiene innen glass, linser, innfatninger og solbriller. Videreutdanning. Vi tilbyr kursing og videreutdanning, samt INNSIKT – et utviklingsprogram for alle nyansatte optikere, uansett erfaringsnivå. Muligheter. Faglig veiledning som gir trygghet, og mange karrieremuligheter.
Er du min nye kollega? Søk her: “Å være omgitt av dyktige kollegaer som brenner for faget, gjør at jeg stadig lærer noe nytt og utvikler meg som optiker.”
OPTIKEREN NR 4, 2026 30 FAGSTOFF ØYNE OG SYN; FRA FOSTERLIV TIL UNGDOMSTID TEKST: KRISTIN SELAND ÁGÚSTSDÓTTIR Utviklingen av øyet skjer raskt og tidlig i fosterlivet, og allerede 24 uker ut i svangerskapet er øyet tilnærmet ferdig utviklet. Optikere er en viktig ressurs for å tilpasse riktige briller og synshjelpemidler hos barn med medfødte øyesykdommer. Øyelegene ved Oslo universitetssykehus (OUS) ser ofte de vanskeligste og mest sjeldne tilfellene, og for optikeren er det viktig å forstå hvordan øyelegene i så spesialiserte fagmiljøer jobber og hvordan de ønsker henvisninger og samarbeid. Erlend Christoffer Sommer Landsend er utdannet lege fra Universitetet i Oslo, og jobber i dag som overlege og forsker ved Oslo universitetssykehus, med spesialisering innen øyesykdommer hos barn. Han har også tatt doktorgraden sin på dette feltet. Forskningen hans omhandler blant annet medfødte øyesykdommer, og øye- og synskomplikasjoner hos barn som er født for tidlig. Som øyelege ved øyeavdelingen ser han barn fra spedbarn til de blir 18 år, med et bredt spekter av øyesykdommer. Utvikling av øyet skjer raskt og tidlig i fosterlivet, og etter bare fire uker kan man se starten på det som blir øynene. 24 uker ut i svangerskapet er øynene strukturelt ferdig utviklet. Det er et komplekst sett med gener som styrer utviklingen av fosteret. Ulike gener virker på ulike deler av fosterlivet, blant annet noen mastergener, som styrer den tidlige fosterutviklingen. Ved feil i disse vil det få store konsekvenser, som kan gi et ikke levedyktig foster og/eller dødfødsel. Øyet er en kompleks del av kroppen, og det kreves et høyt antall gener for å styre utviklingen av øyets ulike deler. Det er for eksempel flere gener som kun styrer hvordan blodårene i øyet og netthinnen skal vokse, og som sørger for at de er ferdig utviklet innen fødsel DEL 1: FRA FOSTER TIL SPEDBARN Dr. Landsend presenterte flere kasus på sine foredrag (Foto: Trude Henrichsen)
OPTIKEREN NR 4, 2026 31 F i uke 40. Dersom det er feil i mastergenet som har ansvaret for starten av øyets utvikling, vil øynene underutvikles. Dette kan gi mikroftalmus, der det ene øyet er mindre enn det andre. Mikroftalmus kan også være binokulært, men det er sjelden. Det er også flere gener som styrer linseutviklingen, og en feil her vil kunne resultere i medfødt katarakt. Ubehandlet katarakt vil gi betydelig amblyopi, og operasjon bør gjøres innenfor 4–6 uker. Derfor blir alle barn undersøkt med oftalmoskopi dagen etter fødsel. Den kunstige linsen som settes inn, er utviklet for å fungere godt på barneøyne. GOD OPPFØLGING AV NYFØDTE Medfødt glaukom er et resultat av en genfeil som fører til at drenasjen i øyet ikke er normal, og at trykket i øyet tidlig blir veldig høyt. Et spedbarnsøye er normalt veldig mykt og gir lett etter. Et forhøyet trykk vil derfor gjøre at øyet fortsetter å vokse, siden det ikke er noen motstand mot trykkøkningen. Disse må derfor opereres tidlig. Det er i dag flere alternativer til behandling der det blant annet kan lages åpning kirurgisk eller settes inn ventiler. Ved skade kan man se en opak hornhinne, men denne kan bli klarere etter operasjon. Ekskavasjonen i papillen som følge av trykkøkningen, kan også endre seg tilbake til normal form. Albinisme skyldes en feil i genet som styrer pigmentutviklingen. På etnisk norske eller skandinaviske barn kan det være vanskeligere å oppdage grunnet allerede lys hud. Albinisme vil også gi utviklingsfeil på øyebunnen, der pigmentet er underutviklet eller mangler, foveal hyperplasi, nystagmus og retroilluminasjon av iris. Genene våre kan vi stort sett ikke gjøre noe med, men hvor vi blir født og miljøet rundt, kan påvirkes. Vi er heldige i Norge hvor vi har et godt utviklet helsevesen, der spedbarn blir undersøkt av barnelege allerede dagen etter fødsel. Alle barn i Norge får også tilbud om et vaksinasjonsprogram som gjør barnet motstandsdyktig mot infeksjoner. På verdensbasis er medfødt/kongenitt rubella hovedårsak til medfødte misdannelser. Dette oppstår dersom mor blir smittet med rubella under svangerskapet. Siden alle i Norge får rubellavaksine, ser vi ikke dette hos barn født her, men kan komme med de som er født i andre land. Vi ser derfor at det ellers i verden blir født mange barn med misdannelser som kunne vært unngått. Føtalt alkoholsyndrom er sjelden, men allikevel ikke så uvanlig i Norge. Hvert år fødes opptil 120 barn med dette som et resultat av mors alkoholpåvirkning i svangerskapet. Grunnet etiske forhold har vi ingen forskning som sier noe om hvor mye alkohol som må til, så gjeldende råd er å unngå alkohol helt under svangerskapet. Ved føtalt alkoholsyndrom vil barnet ha kognitive problemer, spesifikke ansiktstrekk og synsproblemer. Ved prematur fødsel (født uke 24 eller senere) blir barnet lagt i kuvøse for å få pustehjelp, da det trenger mye oksygen. Dette kan lage problemer for utviklingen av netthinnen, og resultere i prematuritetsretinopati (ROP). Ved ROP dannes det nye, ustrukturerte blodårer i overgangen mellom den ferdig utviklete delen av netthinnen og områder hvor det ikke ennå er blodårer. På 50-tallet ble dette kalt for kuvøseblindhet. AVANSERT GENTERAPI En del tilstander har ingen spesifikk forskning eller behandling, men gir redusert synsstimulering, slik som for eksempel ptose eller skjeling. Dette kan føre til feil i øyets utvikling. Lappbehandling har reddet synet til hundretusenvis av barn og anses å være den mest samfunnsøkonomiske behandlingen for barn. Det er en relativt enkel behandling som gir gode resultater. For en del kan det også gis støttende behandling slik som genterapi. Dette er svært avansert, men kan gi betydelig bedre prognoser på en rekke øyesykdommer etter hvert. Barn med medfødte øyesykdommer kan også ha andre utviklingsforstyrrelser, som for eksempel problemer med motorikk, vansker med å lære å snakke og gå. For suksess må behandlingen starte tidlig, aller helst i løpet av de første ukene. Dette kan gi gode resultater også for synet. Barnet kan få langt høyere funksjonsnivå. Ofte kan foreldre gjøre dette selv. De fleste barn blir født friske og har normalt utseende og funksjon. 25 % av barn som blir født i uke 22 vil overleve. Denne andelen øker utover de neste par ukene. Mange foreldre er imidlertid bekymret for om barnet kan se. Man kan forvente blikkontakt etter cirka 6 uker. Ved seksukers-kontrollen på helsestasjonen vil legen blant annet Øyeavdelingen på OUS har nasjonal funksjon for en del tilstander i øyet, også for nyfødte, med et fagmiljø i verdensklasse. (Foto: Dag Øyvind Olsen) Foto: Colourbox
fagtidsskriftet.optikerne.noRkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy