OPTIKEREN NR 4, 2026 50 FAGSTOFF det mulig å dokumentere det man gjør i sanntid, få live-support og samarbeide med folk andre steder. Man kan også være med på møter og samtaler uten å avbryte det man jobber med. Prisen på smartbriller har nå blitt på et nivå som gjør den mer tilgjengelig. Smartbriller kan også fås med skjerm, hvor man får et display foran øynene med sanntidsinformasjon. Dette kan brukes til for eksempel navigering og oversettelse som vises i synsfeltet. Meta KI-brillene med display kan brukes med Neural Band. Det er et EMG-band (Elektromyografiteknologi) hvor man kan trykke og sveipe med fingeren og også bruke håndleddet til å navigere. Det finnes også andre smartbriller på markedet, som Gentle Monster Intelligent Eyewear, et samarbeid med Gooogle og Samsung, men det er så langt Metas KI-briller som selges i optikerforretninger. DESIGN KAN ØKE INTERESSEN Realityprofilen Kylie Jenner har også lansert sine egne Meta KI-briller i samarbeid med Meta skriver Dagbladet. Forbrukerrådet sier til avisen at når Meta velger å samarbeide med en av verdens største influensere, viser det hvor desperate de er etter å normalisere bruken av KI-briller. Forbrukerrådet stiller spørsmål ved denne normaliseringen. De nye brillene har enda mer fokus på design, de tidligere modellene hadde mer fokus på bare teknologien. Forbrukerrådet mener at Meta vil gjøre plattformene sine mer avhengighetsskapende. Det kan også bidra til å normalisere overvåkning og flytte folks oppfatning av hva som er greit. Facebooks gamle motto «beveg deg raskt og knus ting» er en tankegang som fortsatt preger teknologigiganten påpeker Finn Myrstad fra Forbrukerrådet i artikkelen. De normaliserer først og tar bøtene og rettsakene etterpå. Forbrukerrådet har foreslått at ansiktsgjenkjenning skal forbys, men det vil bare løse deler av problemet. ACLU og 77 andre organisasjoner har advart Meta mot å bruke ansiktsgjenkjenning i smartbriller ET PERSONVERN-MARERITT? Inga Strümke kaller brillene et personvernmareritt. I en kommentar i Aftenposten påpeker hun at Meta uoffisielt har lagt til en skult funksjon for ansiktsgjenkjenning i appen som følger med brillene. Funksjonen har fått navnet NameTag. Ansiktene som filmes gjøres om til informasjon om personen bak ansiktet. Når ansiktet er gjenkjent, brukes en database til å finne ut hvem personen er. Databasen er lagret på brukerens telefon og blir oppdatert fra Metas servere. Hun påpeker at denne funksjonen nå er fjernet fra appen, men kan slås på igjen hvis Meta vil. Briller som filmer blir litt det samme som når man bruker mobilkamera til å filme i offentlig rom. Man trenger ikke samle tillatelse så lenge det er til privat bruk, men dataprosseseringen gjør det til noe annet. Bildene/opptaket sendes fra brillene til appen på telefonen, så videre til Metas sky. Meta kan bruke bilder og opptak til å trene sine KI-modeller, ifølge Metas tjenestevilkår. Opptakene sendes også til medarbeidere. Disse medarbeiderne, (som for ordens skyld er mennesker), har sett folk kle av seg, ha sex og gå på do, mest sannsynlig uvitende om at det filmes. Om dette er lov skal EU-kommisjonen se på, personvernforordningen er en EU-lov. Hvis bildet analyseres for å identifisere enkeltmennesker, kreves det i EU samtykke for dette. Det er også vanskelig for den som filmes å vite akkurat hva som foregår. Blir man bare filmet eller blir dataene behandlet? TEKNOLOGIEN FLYTTER GRENSER Strümke referer til at det amerikanske ansiktsgjenkjenningsselskapet Clearview AI ble bøtelagt for ikke å ha overholdt EUs personvernkrav. Skal man går rundt og tenke på om man blir filmet og ansiktet kanskje gjenkjent i det offentlige rom? Skal de som ønsker å filme ha mest «rett» i forhold til de som ikke ønsker å bli filmet? Strümke påpeker at vi lett venner oss til nye ting. Meta har nå en funksjon med ansiktsgjenkjenning som de sier de ikke vil benytte, men det er lett for dem å slå den på, om de vil. Hun mener teknologien vil flytte grenser for hva vi aksepterer og forandre samfunnet, kanskje for alltid. Det diskuteres nå på politisk nivå om smartbriller skal reguleres og eventuelt forbys slik enkelte partier tar til orde for. For spørsmålet er: Hvordan kan smartbriller reguleres på en måte som ivaretar personvern, etikk og brukeres behov? Smartbriller fra Meta finnes nå i mange norske optikerforretninger. (Foto: Dag Øyvind Olsen) «Et klokt samfunn forbyr ikke muligheter fordi de skaper dilemmaer. Et klokt samfunn lager regler som gjør det mulig å høste gevinstene samtidig som risikoen begrenses. For meg som blind er ikke disse brillene et symbol på overvåking.De er et hjelpemiddel som gir meg ny innsikt og visuell utsikt til verden rundt meg, sier Lars Semmerud. (Foto: Privat)
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy