OPTIKEREN NR 5, 2024 39 R vokst mindre gjennom sommeren, så er det derfor ikke nødvendigvis at dette kun er relatert til myopibehandlingen. DET GIKK SLAG I SLAG Nickolai kommer fra Karmøy og havnet på optikerstudiet ved en tilfeldighet. Men kunnskap trigger vitebegjær, og da bachelorutdanningen var over, gikk han rett på master. – Jeg ville gjerne ha mer kunnskap om øyesykdommer etter tredjeklasse og tok master i allmennoptometri. Sammen med veileder Ellen Svarverud ble synet til de som gikk på Kongsberg norsksenter undersøkt. Var de som skulle lære et nytt språk godt nok korrigert? Mastergradsprosjektet bestod av mange målinger som refraksjon, biometri, og avbildninger av fremre og bakre del av øyet. – Det var givende å få et kort innblikk i deres liv og å kunne hjelpe dem, og en viktig erfaring for meg å planlegge datainnsamling og lære å bruke ulike avanserte undersøkelsesmetoder. De fleste hadde god bruk for en nærkorreksjon som kunne hjelpe dem med å lære et nytt språk. Fra master gikk det rett på en stipendiatstilling ved Universitetet. Da med Rigmor C. Baraas som hovedveileder og Stuart J. Gilson som biveileder. – Arbeidet med doktorgraden var ikke helt som forventet. Det var både mer givende og krevende enn jeg hadde trodd. Det var litt uventet hvor viktig samarbeidet med veiledere og kollegaer var. For meg var det å være i en forskningsgruppe essensielt for å få til bra forskning. Selv om han også har jobbet alene i mange deler av prosessen, ikke minst under covid. Planene fremover nå, er å undervise og forske videre ved universitetet. Nickolai underviser både i geometrisk optikk og biostatistikk, og han synes det er veldig utviklende å jobbe med studenter. Samtidig har han allerede bidratt til å formidle egen forskning internasjonalt, og han har fått treffe ledende eksperter i fagfeltet som han har lest arbeidet til og referert selv til på sitt eget arbeid, på konferanser. – Da blir du litt starstruck! Men jeg må si det er kjempeviktig at vi har et betydelig forskningsmiljø innen optometri i Norge som har internasjonal anerkjennelse. £ FAKTA: Nærsynthet er forventet å ramme 50 % av verdens befolkning i 2050. I deler av Asia er opp til 90 % av barn nærsynte, men kun 10–20 % av barn som vokser opp i Norge, blir nærsynte. Det er viktig at øynene hos barn og unge vokser og utvikler seg, fra fødsel til slutten av puberteten, men øyet skal ikke vokse for mye. I Nilsen sitt arbeid ble øyevekst målt hos mer enn 100 barn og unge voksne i alderen 7 til 24 år i Kongsberg-regionen. Forskningen viste at normal øyevekst hovedsakelig foregår om vinteren. Om somrene var det små eller ingen endringer i øyeveksten hos dem med normal øyevekst og som ikke har brytningsfeil/behov for briller. Øyeveksten hos de som utvikler nærsynthet, foregår både om vinteren og sommeren, noe som gir mer øyevekst enn ønsket. Det antas at de lange vinternetter og lange sommerdager i Norge har betydning for kroppens naturlige døgn- og årsrytme. Denne rytmen ser også ut til å bidra til å regulere normal sunn øyevekst, og forhindre at øyet begynner å vokse for raskt. Funnene støtter forskning fra andre land, som viser at det å være utendørs i dagslys, har en beskyttende effekt mot utviklingen av nærsynthet. Nickolai gleder seg til å fortsette med forskning og undervisning på Kongsberg.
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy