OPTIKEREN NR 5, 2026 18 REPORTASJE OPTIKERE – EN SYKEHUSRESSURS På tre år har øyeavdelingen ved Drammen sykehus redusert ventetiden for kataraktoperasjoner fra rundt ett år til to måneder. Løsningen har vært mer effektiv bruk av kompetanse. Ansettelsen av optikere er ett av grepene. TEKST OG FOTO: TRUDE HENRICHSEN Da øyelege Marius Dalby overtok som leder for øyeavdelingen ved Drammen sykehus i 2023, var situasjonen med tanke på ventetid, bekymringsfull. Nyhenviste pasienter måtte vente i snitt over 365 dager på en grå stær operasjon, og alle solemerker tydet på at køen kom til å øke. I dag er ventetiden drastisk redusert. Samtidig har avdelingen økt aktiviteten med om lag 25 prosent og utfører i dag over 50 000 konsultasjoner og opp mot 6 000 øyeoperasjoner i året. Hvordan er det mulig? Svaret kommer kontant: – Mange tror dette handler om å løpe fortere. Det gjør det ikke, understreker han. –Løsningen har vært mange små grep som har gitt mer organisatorisk robusthet, bedre oppgavedeling og smidigere pasientforløp. JAKTEN PÅ FLASKEHALSENE Han har en CV som er unik nok i seg selv. 41-åringen og trebarnsfaren er øyelege med doktorgrad (PhD) innen oftalmologi fra Universitetet i Oslo. I tillegg har han en bachelor i økonomi og ledelse. Da han ble ansatt i sjefsstolen ved øyeavdelingen, var målet å få snudd de lange ventelistene og å gi pasientene behandling i tide. Resultatet har vekket oppmerksomhet. Ryddejobben startet ved å studere hvordan avdelingen jobbet. GRUNDIG GJENNOMGANG – Det første jeg gjorde, var å sette meg godt inn i hvordan avdelingen var organisert. Vi analyserte pasientforløpene og lette etter flaskehalser, forteller han. – Hvor stoppet det opp? Hvilke oppgaver krevde egentlig en øyelege? Hvor kunne andre faggrupper bidra? Svarene førte til en omfattende omorganisering på flere områder. Viktige grep var blant annet å slå sammen poliklinikken og operasjonsavdelingen, flytte arbeidsoppgaver mellom yrkesgruppene og forenkle dokumentasjonsflyten. STERKT SAMARBEID – Den største utfordringen var å få hele organisasjonen med. Endringer er smertefulle for folk, men nødvendige for å komme videre, understreker han. Et av de viktigste grepene var å tenke nytt om hvem som gjør hvilke oppgaver. Å ansette optikere ble en del av løsningen. Hvorfor var det viktig å ha optikere på sykehuset? – Øyeleger og optikere har komplementær kompetanse. Optikerne har en svært solid utdanning innen syn, refraksjon og synshjelpemidler. Hos oss får de samtidig arbeide tett på medisinske problemstillinger og kirurgiske pasientforløp. Det gjør oss sterkere som team. INN I PASIENTFORLØPET Han forklarer videre: – Optikerne har overtatt deler av forundersøkelsene av nyhenviste katarakt-pasienter og brukes som en integrert del av det kirurgiske pasientforløpet, blant annet ved å gjennomføre kontroll etter operasjon. Det gjør at øyelegene får frigjort tid til de som trenger den mest spesialiserte kompetansen, samtidig jobber optiker tett på øyelege og kan diskutere med lege når man er i tvil om status etter operasjon krever ekstra tiltak eller ikke. Mens det er manko på øyeleger her til lands, er det rundt seks ganger så mange utdannede optikere som kan ta over mange av deres oppgaver. Etter omorganiseringen gjør en lege i to-spann med optiker, jobben som tidligere krevde det dobbelte av personell. LØNNSOMME GREP Katarakt utgjør den største kirurgiske pasientgruppen ved avdelingen. Katarakt utgjør den største kirurgiske pasientgruppen ved avdelingen.
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy