Synsterapi SYKEHUS KUTTET VENTETID KUNSTNERE MED SYNSFEIL LÆR OM KERATITTER Tidsskrift for norsk optometri og synsvitenskap OPTIKEREN OKTOBER/NOVEMBER 2026 N°5
* of those who needs vision correction, ≥-0.75D. §2025 GFK sell out data, 12 global markets. 1: Young G, Sully A, Hunt C. Prevalence of astigmatism in relation to soft contact lens fitting. Eye Contact Lens. 2011;37(1):20–25. 2: Sanfilippo, Paul G., Yazar, Seyhan, et al. Distribution of astigmatism as a function of age. Acta Opthalmologica 2015; AO 15-93-e377. 3: Data on file 2024, ACUVUE® Brand Contact Lenses for ASTIGMATISM overall fitting success, orientation position, rotational stability and vision performance. 4: JJV Data on File 2025, World’s First and Only Daily Disposable Multifocal Toric Contact Lens. ACUVUE® Contact Lenses are indicated for vision correction. For detailed product description and safety information, please consult the Instructions for Use available on https://www.e-ifu.com © Johnson & Johnson AB 2026. ACUVUE®, ACUVUE® OASYS MAX 1-Day for ASTIGMATISM and ACUVUE® OASYS MAX 1-Day MULTIFOCAL for ASTIGMATISM are trademarks of Johnson & Johnson. 2026PP12824 regardless of age Let your customers try A toric lens unlike any other Almost 50% of customers have astigmatism in at least one eye*1,and the prevalence is increasing with age2. ACUVUE® are the only toric lenses featuring EYELID STABILISED DESIGN and offer exceptional vision performance3. The ACUVUE® OASYS MAX 1-Day family now includes the first and only daily disposable multifocal toric contact lens4§. Helping you keep astigmatic customers in daily disposables – today and tomorrow. Scan to access ACUVUE® simplifit – your digital fitting consultant. Start fitting today Product images for illustrative use.
N° OPTIKEREN NR 5, 2026 3 N Bransjenytt 52 CooperVision lanserer MyDay Energys® Synskrav til førerkort endres Håndtering av keratitt Nevrooptometri i egen klinikk NYHETER REPORTASJER FAGSTOFF Fagstoff 27 Når arbeidsgivers styringsrett møter helsepersonelloven 32 Hvordan håndtere mikrobiell keratitt? 36 Kunstig intelligens i fundus 39 «Det ene øyet ser større» – anisometropi etter kataraktkirurgi 42 Gammeloptikkens Venner Camera lucida? 44 De laget mesterkunst med synsproblemer Reportasjer 18 Optikere – en sykehusressurs 20 Når optikere og øyeleger jobber sammen 21 Marianne ser forandringer 22 Synsterapi og nevrooptometri i egen klinikk Leder 4 Øyne som en del av kroppen Nyheter 6 Velkommen til nye studenter! 6 Tiden presser synsprøven 7 Webinarserie: Det aldrende øyet 7 Fagkonferansen 2027: Rom for å vokse 8 Nordisk Optiker Råd samlet i Oslo 10 Belysning: Ny teknologi krever økt kompetanse 12 Synskrav til førerkort i endring 14 Vurderer å forby Meta-briller Jobbsøker? Se annonser bakerst i bladet Forsidefoto: Elin Hansson trener Anders Bratz (Foto: Dag Øyvind Olsen) N°5 R F
Dag Øyvind Olsen Redaktør OPTIKEREN ISSN 0333-1598 Optikeren legges i sin helhet ut på www.optikerne.no. Meningsytringer i tidsskriftets ulike innlegg deles ikke nødvendigvis av redaksjonen eller NOF. NR. MATERIELLFRIST UTG. DATO 6 13.11 14.12 Digital utgivelse er fire uker etter planlagt postlevering av papirutgaven PLANLAGT UTGIVELSE 6 nummer pr. år ANSVARLIG UTGIVER Norges Optikerforbund (NOF) Postboks 473 1471 Lørenskog Telefon: 23 35 54 50 Epost: post@optikerforbund.no OPTIKEREN www.optikerne.no redaksjonen@optikerforbund.no Redaktør Dag Øyvind Olsen Epost: dag@optikerforbund.no Tlf: 92 45 00 39 REDAKSJONSKOMITÉ Trude Elisabeth Henrichsen, Camilla Furuvald, Merete Bøe, Kristin Seland Ágústsdóttir, Solveig Hovstein, Dag Øyvind Olsen ANNONSESALG Stina Olsen Klæboe Epost: stina@optikerforbund.no Tlf: 23 35 54 50 Mobil: 92 29 28 74 DESIGN OG PRODUKSJON Design: Hilde Brindis Trykk: Rolf Ottesen AS Optikeren Digital: Jarle Storødegård Opplag: 1650 ØYNE SOM EN DEL AV KROPPEN Samspillet mellom øyne, hjerne og resten av kroppen, er som et finstemt instrument. Når alt fungerer, flyter livet. Et fall, en hjernerystelse kan skade alt sammen. Det forteller Anders om. Han er en av mange fortvilte mennesker som søkte hjelp i helsevesenet etter senvirkninger av en hjernerystelse. I denne utgaven kan du lese om hvordan synsterapi har bidratt til å gi ham et bedre liv, og hvordan pasienter står i kø for å få noe mer enn briller og kontaktlinser. På øyeavdelingen ved Drammen sykehus løper de ikke nødvendigvis fortere for å få ned køene, men de jobber smartere. Vi har besøkt avdelingen og har fått et innblikk i hva de har gjort for å gi pasientene raskere hjelp. Optikerne på avdelingen har nøkkelroller. De jobber mer selvstendig og variert enn tidligere. Trivselen på avdelingen er høy. Men hvordan kan optikere i privat praksis brukes bedre? Vi venter på politiske svar etter lovende signaler, blant annet i Helsepersonellplan 2040. Vi følger utviklingen. Det er stor aktivitet på fagfronten, med konferanser og samlinger i inn- og utland. Våre skrivedyktige og faglig oppdaterte optikere i redaksjonskomiteen følger med på det som skjer og mye spennende er i vente i kommende utgaver! Lokalene som Norges Optikerforbund har hatt kontorer i, er nå solgt av eier Optikerbransjen. NOF må ut på leiemarkedet, men inntil vi finner egnet lokale, vil administrasjonen jobbe fra hjemmekontor. Vi kommer til å leie midlertidige lokaler ved behov, men vil finne en mer permanent løsning i 2027. God lesning! Dag Øyvind Olsen Redaktør SVANEMERKET Trykkeri 2041 0681
23 23 AKTIVITETSKALENDER 31. OKTOBER–1. NOVEMBER Optometrikonference Kolding, Danmark https://www.optikerforeningen.dk/ begivenheder/ 4. NOVEMBER NOF Webinar. Det aldrende øyet: Katarakt www.optikerne.no 21.– 22. NOVEMBER Summit of Specialty Contacts Roma, Italia www.thesummit-ssc.com 2. DESEMBER NOF Webinar. Det aldrende øyet: Når kommunikasjon er vanskelig www.optikerne.no 2027 20. JANUAR NOF Webinar. Det aldrende øyet: OCT aldersforandringer www.optikerne.no 29.–31. JANUAR Opti, messe for optikk og design München, Tyskland https://www.opti.de/de/ 6.–8. FEBRUAR Mido, messe for optikk og design Milano, Italia https://www.mido.com/ 17. FEBRUAR NOF Webinar. Det aldrende øyet: Synsfelt og førerkort www.optikerne.no 16.–17. APRIL Landsmøte og fagkonferanse, Norges Optikerforbund Thon Hotell Drammen www.optikerne.no Det ledende brilleglassmerket anbefalt av optikere over hele verden* *Basert på en gjennomsnittlig anbefaling fra kvantitativ forskning utført i åtte land (Brasil, Canada, Kina, Frankrike, India, Italia, Storbritannia og USA) blant et representativt utvalg på 1560 øyespesialister: 1047 optikere og 513 optometrister, mellom januar og juni 2022. Disse åtte landene representerer 63% av verden målt i brilleglassvolum. © Essilor International - desember 2023. Essilor®, Evolving Vision™, Crizal® og Crizal® Natural Look™ er varemerker tilhørende Essilor International. Innfatning: Ray-Ban® RX7257. Dette bildet, inkludert personen, ble generert ved hjelp av kunstig intelligens og er kun ment for illustrasjonsformål. Mindre gjenskinn, mer deg. Spør optikeren din om Crizal® Natural Look™ antireflekscoating. R33207_ESS_CRZ_Nat_297x210_NO.indd 1 06/10/2026 10.44.16 OPTIKEREN NR 5, 2026 5
OPTIKEREN NR 5, 2026 6 NYHETER VELKOMMEN TIL NYE STUDENTER! En stor førsteklasse er godt i gang med studiet i optometri. Det var mange spørsmål og enda flere innmeldinger i Norges Optikerforbund, etter orienteringsmøtet på Kongsberg. Onsdag 2. september holdt Norges Optikerforbund og Optikerbransjen informasjonsmøte for de nye studentene. Der fikk de en innføring i hva organisasjonene jobber med, og de kunne stille spørsmål. NOF Ung hadde også en kort presentasjon. Studentene fikk en første innføring i karriere, organisering i faget og bransjen, jobbmuligheter og hva Norges Optikerforbund kan tilby den enkelte som medlem. Flertallet av studentene meldte seg inn som studentmedlemmer i NOF umiddelbart. Sammen med Akademikerforbundet var det en egen stand på Krona hele dagen, og det var stort engasjement og mange spørsmål fra studentene, også rundt medlemskap i Akademikerforbundet. £ TIDEN PRESSER SYNSPRØVEN Nye tall fra Urmagerne og Optikernes Fagforening i Danmark viser at flere optikere og optometrister opplever at de har for lite tid til synsundersøkelsen. Én av fem er faktisk utrygge på om de kan ivareta sitt helsefaglige ansvar på grunn av tidspresset. Flere av respondentene oppgir at de ikke opplever å ha tilstrekkelig tid til synsundersøkelsen, og rundt 20 prosent er bekymret for om de kan ivareta sitt ansvar som autorisert helsepersonell på grunn av tidspresset. – Vi ser at tiden som er satt av til synsundersøkelser varierer fra sted til sted, men felles for flere av medlemmene er opplevelsen av at tiden ikke strekker til. Blant annet fordi mange oppgaver skal gjennomføres innenfor det samme tidsrommet, sier nestleder Jacob Mattar Olsson til magasinet Tid & Syn. Optikerne spør seg selv om de kan leve opp til forventningene når arbeidsmengden øker, uten at tiden øker tilsvarende. Jacob Mattar Olsson forteller at tidspresset raskt kan øke når det oppstår stor pågang, sykdom eller ekstra oppgaver i forbindelse med synsundersøkelsen. – Kvalitetssikring av bilder og overlevering til eller fra salgsassistenter kan føre til ekstra arbeidstid som ikke nødvendigvis medfører at man får mer tid. Nestlederen peker på at tidspresset er spesielt problematisk for en autorisert yrkesgruppe som har et særskilt helsefaglig ansvar. – Man kan jo ikke fraskrive seg ansvaret med henvisning til at det er travelt i butikken, dersom tidspresset fører til feil. £
OPTIKEREN NR 5, 2026 7 N WEBINARSERIE: DET ALDRENDE ØYET Norge har nå flere eldre enn unge, og «verre» skal det bli! Da er det viktig å rette søkelyset på synsutfordringer i alderdommen. NOFs webinarserie om Det aldrende øyet startet i oktober. Første del handlet om synsproblemer ved Parkinsons sykdom, og fortsetter med flere aktuelle temaer i november, desember, januar og februar. Alle webinarene starter klokka 09.00 og varer i tre kvarter. Informasjon om hvert enkelt tema sendes ut i forkant til alle NOFs medlemmer. 04.11. kl. 09.00–09.45 Del 2: Katarakt. Katarakt er en av de vanligste årsakene til henvisning fra optiker til øyelege. Men hvordan kan vi best veilede pasienten gjennom hele forløpet? Jantien Bergmann, spesialist i allmenoptometri med spesiell kompetanse på fremre segment, deler sine erfaringer. 02.12. kl. 09.00–09.45 Del 3: Når kommunikasjon er vanskelig. Med alder kommer det sykdom og utfordringer som også rammer kommunikasjonsevnen. Hvordan kan du gjennomføre en god synsundersøkelse på denne pasientgruppen? Sigrid Midtbø Storkås deler sine erfaringer. Hun er spesialist i allmennoptometri, med spesiell erfaring fra arbeid med pasientgrupper med blant annet alvorlig sansetap. 20.1. kl. 09.00–09.45 Del 4: OCT – aldersforandringer, med Tove Lise Morisbakk. 17.2. kl. 09.00–09.45 Del 5: Synsfelt og Førerkort, med Hans Torvald Haugo. 17.3. kl. 09.00–09.45 Del 6: Optiske løsninger: Hva skal man velge? Finn den rette synsløsningen for din pasient. £ FAGKONFERANSEN 2027: ROM FOR Å VOKSE Antallet deltakere på årets fagkonferanse økte med over 20 prosent. Neste år rustes det for ytterligere vekst på et større og helt nytt hotell i Drammen. Thon Hotell Drammen ligger på Brakerøya i Drammen Helsepark, rett overfor det nye Drammen sykehus og noen få skritt fra Brakerøya togstasjon. Hotellet er valgt som lokasjon for neste års fagkonferanse. Tilbakemeldingene var så gode etter årets samling, at Drammen er valgt også som lokasjon neste år. Valget falt imidlertid på et helt nytt hotell som gir rom for å vokse. Hotellet er lett tilgjengelig med hyppige togavganger fra Oslo og Østlandet. Det er romslige parkeringsmuligheter, og gå- og sykkelavstand fra Drammen sentrum. Her ruster Norges Optikerforbund for ytterligere vekst på neste års fagkonferanse. Hotellet er helt nytt, luftig og åpent, og høyt under taket, også i bokstavelig forstand. Målet er også å tiltrekke seg flere utstillere. Her er det plass til enda flere enn på årets konferanse, der kapasiteten ble utnyttet maksimalt. I høst utarbeides programmet for fagkonferansen, som i all hovedsak skal være klart til nyttår. I neste utgave av Optikeren vil vi presentere hovedtrekk av programmet. £
OPTIKEREN NR 5, 2026 8 NYHETER NORDISK OPTIKER RÅD SAMLET I OSLO Mye har vi felles og noe er ulikt. Å dele informasjon og samarbeide på tvers av landegrensene er naturlig og viktig. I snart 80 år har lederne i de nordiske optikerorganisasjonene møttes. I høst skjedde det i Oslo. TEKST OG FOTO: DAG ØYVIND OLSEN De to siste årene har Elisabeth Bjerke Egeberg holdt i presidentklubba. Nå sendes klubbe og regalier videre til Island, som har vervet de neste to årene. Men NOR er langt fra bare ritualer og historie. Det er i høyeste grad en levende og relevant møteplass. Mye tid brukes på at hvert av de nordiske landene går gjennom hva som skjer innen viktige områder som fagutvikling, utdanning, oppgaver, arbeidsmarked og kommunikasjon. På mange vis er Norge et foregangsland innen det politiske påvirkningsarbeidet. Her er dialogen åpen og optikere trekkes inn i viktige politiske prosesser som kan påvirke den enkeltes arbeidshverdag. Det samme er tilfelle i Finland, der optikere er integrert i helsevesenet gjennom KANTA på en ganske unik måte. Finske optikere har nå fått rettigheter til å bruke diagnostiske medikamenter helt uavhengig av pasientens alder. Island strever som flere andre land med rekruttering av både optikere og øyeleger. Mange er i ferd med å gå av med pensjon, og det er kun en eneste islending som studerer optometri for øyeblikket (i Danmark). Ventetidene for å få operasjon for grå stær strekker seg nå til utrolige fire år på Island. I Sverige er det en pågående diskusjon og fortsatt uro rundt bruk av medhjelpere, og det har vært et tydelig brudd mellom Optikerföreningen og bransjeforeningen Optikbranchen, slik utviklingen også har gått i Norge. Samtidig klarte foreningen å samle nær 600 deltakere til Nordens største fagsamling for optikere i Göteborg i september, selv om Synsam trakk ut de fleste av sine deltakere. I Sverige har man stor suksess med at optikere bruker egne skilt, slik at pasientene tydelig kan se at de er hos en autorisert optiker for konsultasjon, og ikke hos en assistent. I Danmark har man de siste årene jobbet med å utvikle kliniske retningslinjer, og for å kommunisere disse på en god måte. Det er laget oversiktlige og lettleste «flyers» som deles ut til medlemmene, og informasjonsskriv til pasientene. I Danmark har også foreningen startet en egen podkast, og i likhet med Sverige har man arbeidende styremedlemmer som bidrar mer enn før med praktisk arbeid. Det var stor interesse for det politiske arbeidet som gjøres i Norge, arbeidet med tilstedeværelse på sosiale medier og ikke minst erfaringene med rekruttering gjennom NOF Ung. Det er ingen tvil om at det er en «forgubbing» i organisasjonene i alle de nordiske landene. Svært få i styrer og administrasjoner er under 40 år, og mange er over 50. Erfaringen med NOF Ung der «ungdommen» i stor grad styrer program og kommunikasjon selv, var en modell flere av de andre landene var interesserte i. £ Representanter fra de nordiske optikerorganisasjonene i Oslo. Du kan se videointervjuer med deltakere fra Finland, Sverige og Danmark og Norge på Norges Optikerforbunds lukkede medlemsgruppe på Facebook. Møtet var hybrid og noen representanter fra Island og Danmark deltok digitalt.
Høsten er travel. Går kabalen opp? Vi har optikere klare til å ta vakten. Også på kort varsel. Sykefravær, ferieavvikling og en timeplan som ikke går opp. Plutselig står du uten optiker på en dag der bookingsystemet er fullt. Vi har 30 optikere i daglig aktivitet i butikker og klinikker over hele landet, sju av dem på Vestlandet. Du får dekket vakten. Vi tar oss av avtaler, forsikringer og administrasjon. Slik løser vi bemanningen for deg Fra enkeltvakter til lange vikariater: du bestemmer omfanget, vi finner optikeren. Kortreist bemanning: vi bruker lokale optikere der det lar seg gjøre. Trygge i faget: erfarne optikere som er stødige på både synsundersøkelse og kundemøte. Uten papirarbeid: vi tar avtaler, forsikring og administrasjon. «Optikeren vi leide inn var veldig tilpasningsdyktig til vårt konsept, og hun fikk stor tillit hos kundene. Jeg kommer til å benytte meg av Optoteam i perioder med stor arbeidsmengde.» Monica Thomsen Lie, eier og optometrist MSc, M&M Optikk, Halden Ring oss, så finner vi en løsning. Thanh Tran, +47 952 39 778 - thanh@optoteam.no Høsten er en tid hvor mange bytter jobb. Er du en av dem? Som optiker i Optoteam velger du selv hvor mye og hvor du vil jobbe. Ring Thanh på 952 39 778. www.optoteam.no info@optoteam.no Tlf. 411 10 404
OPTIKEREN NR 5, 2026 10 NYHETER Effektive LED-lyskilder kan oppleves mer blendende dersom de ikke brukes riktig. Samtidig kan avanserte styringssystemer bli vanskelige å forstå og bruke. Teknologi som er ment å gjøre hverdagen enklere, kan i praksis bli en barriere dersom den ikke er intuitiv. Derfor trenger vi økt kompetanse om belysning, både i befolkningen generelt og blant fagpersoner som møter eldre i hjemmet. Det er ikke nok å vite at eldre trenger mer lys. Man må også vite hvordan lyset bør planlegges, plasseres, styres og tilpasses for å støtte syn, orientering, mestring og trygghet. Skal eldre kunne bo trygt hjemme, må de også kunne se godt hjemme. Lys er ikke bare noe som gjør hjemmet hyggeligere. Lys gjør det mulig å mestre hverdagen. Bo trygt hjemme-reformen skal bidra til at eldre kan leve aktive, trygge og mestringsfulle liv i eget hjem så lenge som mulig. Reformen legger vekt på at boliger skal kunne tilpasses alderdommen, slik at hjem og nærmiljø blir tilgjengelige, funksjonelle og trygge gjennom hele livet. Det er en viktig ambisjon. Men én forutsetning får ofte for liten oppmerksomhet: Belysning. Synsfunksjonen er helt avhengig av lys. Når vi blir eldre, endres både kropp og sanser. BEHOVET FOR MER LYS KOMMER ALLEREDE NÅR MAN ER 40 ÅR! Bevegelighet, balanse, hørsel og syn svekkes gradvis. Endringer i synet, som redusert synsskarphet, økt lysbehov, dårligere kontrastsyn og større følsomhet for blending, kan gjøre det vanskeligere å orientere seg i hjemmet og utføre daglige aktiviteter. Disse utfordringene henger tett sammen med kvaliteten på belysningen. Likevel får lys ofte en beskjeden plass i diskusjoner om boligtilpasning. Når vi snakker om tilgjengelighet i boliger, handler det gjerne om terskler, trapper, bad, håndløpere og plass til hjelpemidler. Alt dette er viktig. Men uten godt lys mister mange av disse tiltakene mye av sin effekt. En trapp blir ikke tryggere dersom trinnene er vanskelige å se. Et kjøkken, der man håndterer skarpe redskaper, varme flater og kokende væsker, krever god belysning for at hverdagsoppgaver skal kunne utføres trygt og effektivt. RIKTIG LYS KAN KOMPENSERE FOR NORMALE SYNSENDRINGER Eldre trenger mer lys enn yngre for å se godt. Samtidig blir mange mer følsomme for blending. Dette skaper et paradoks: Når lyset oppleves ubehagelig, velger mange å slå det av eller bruke svakere belysning. Resultatet kan bli at boligen blir mørkere enn synsfunksjonen egentlig krever. Aldersforandringer i øyet gjør at betydelig mindre lys når netthinnen. Hos en 80-åring kan mengden lys være redusert til om lag 20 prosent av det en 20-åring mottar. Dette viser hvor viktig det er å kombinere tilstrekkelig belysning med god blendingskontroll. Det handler altså ikke bare om mer lys, men om riktig lys. Belysningen må være jevn, godt fordelt og tilpasset aktivitetene som skal utføres. Den må gi nok lys der det trengs, uten å blende direkte eller skape sjenerende gjenskinn i blanke overflater. Også styringen av lyset må være enkel. Brytere, dimmere og styringssystemer må være lette å finne, nå og forstå, også for personer med redusert syn, nedsatt bevegelighet eller kognitiv svikt. Kompliserte løsninger risikerer å bli stående ubrukte. £ (Kilde: Bearbeidet Pressemelding fra Lyskultur) Belysning handler ikke bare om å kunne se. De siste 15 årene har belysningsteknologien hatt en rivende utvikling. BELYSNING: NY TEKNOLOGI KREVER ØKT KOMPETANSE
Mange muligheter for deg som optiker Som optiker i en c)optikk-butikk får du gode muligheter til å utvikle deg faglig, samtidig som du får den tiden du trenger til å gjennomføre grundige synsundersøkelser og gi kundene god oppfølging. Derfor velger stadig flere c)optikk: • Bedre lønnsomhet gjennom gode innkjøpsavtaler. • Moderne journal- og butikksystem med tilgang til Norsk Helsenett. • Lokalt eierskap og full kontroll over egen butikk. • Stor frihet i valg av sortiment, leverandører og tjenester. • Medeierskap i c)optikk AS – du er mer enn bare medlem. • Egen nettbutikk og et moderne, kundevennlig linseabonnement. • Faglig utvikling gjennom kurs og kompetanseheving. • Et sterkt kollegialt fellesskap med over 180 lokale butikker som deler erfaringer og støtter hverandre. • Fordelsprogram for kundene, fleksibel markedsføring og gode betalingsløsninger. Våre butikker er i snitt de mest lønnsomme optikerne i Norge. Det sier sitt. Hei! Ring meg gjerne, så tar en prat om hva som er viktig for deg, og om c)optikk kan være et godt valg. Tlf. 915 95 247 | olav@coptikk.no Olav Vikesdal, Administrerende direktør Hos c)optikk er den lokale butikken stjernen Hver butikk har sitt eget navn, sitt eget uttrykk og sin egen identitet. Det skaper et mangfold av selvstendige butikker med ulike produkter, løsninger og kundeopplevelser – tilpasset sitt lokale marked og sine kunder. Vi er stolte av at våre optikere og medarbeidere velger å bli hos oss i mange år. Den lave utskiftningen ser vi som et tydelig tegn på at folk trives – både med arbeidsmiljøet, nærheten til kundene og driftsformen. Å drive egen butikk skal være givende og skape muligheter Som en del av c)optikk er du med i Norges største sammenslutning av selvstendig eide optikerbutikker. Dette gir deg tryggheten og fordelene ved å stå sammen med andre, samtidig som du beholder friheten til å drive og utvikle din egen butikk. Faglig kompetanse i sentrum I c)optikks butikker møter kundene autoriserte optikere med erfaring, høy kompetanse og et sterkt engasjement for faget. Det er en viktig del av hvem vi er – og noe vi ønsker å gjøre enda mer synlig. Butikker som oppfyller definerte faglige kriterier, kan bli en del av Spesialisert Optikerklinikk – et nettverk av butikker med faglig og klinisk fokus. Med Spesialisert Optikerklinikk ønsker vi å løfte frem: • Kompetanse • Kvalitet • Fagkunnskap Slik gjør vi det enklere for kundene å se verdien av den faglige ekspertisen som finnes lokalt – samtidig som vi styrker den enkelte butikkens posisjon og særpreg. ANNONSE
OPTIKEREN NR 5, 2026 12 NYHETER SYNSKRAV TIL FØRERKORT I ENDRING Fra nyttår vil trolig synskravene til førerkort bli endret. Det kan innebære mer ansvar for optikere. TEKST: DAG ØYVIND OLSEN Førerkortforskriften blir endret, og det samme skjer med veilederen for synsfeltmåling. Nytt og justert regelverk vil etter planen tre i kraft fra 1. januar. Nå i høst er endringsforslagene ute på høring. Norges Optikerforbund har jobbet tett med myndighetene når det gjelder måling av synskrav til førerkort siden forrige veileder ble publisert for ti år siden. Bare inneværende år har det vært flere møter med myndighetene. I sommer sendte Statens vegvesen førerkortforskriften som omhandler syn, på høring. Forslaget gjelder personer i førerkortgruppe 1 som ikke oppfyller de ordinære kravene til synsstyrke eller synsfelt. Med forskriften
OPTIKEREN NR 5, 2026 13 N følger også en ny veileder fra Helsediretoratet. UNNTAKSREGLER I dag er unntaksregelen svært snever: I helt spesielle tilfeller kan førerett gis selv om synskravene ikke er oppfylt, blant annet etter uttalelse fra øyelege og gjennomført kjørevurdering. Det nye forslaget skal gjøre handlingsrommet større, slik at førerett i «særlige tilfeller» kan gis når bestemte vilkår er oppfylt. Som sikkert mange har fått med seg, har det vært en del presseoppslag i år om svakheter ved den generelle testingen av synsfelt som har ført til at flere som er egnet til å kjøre bil likevel har mistet førerkortet. Dette har skapt stort engasjement blant ulike pasientgrupper og enkeltpersoner. REVIDERER FØRERKORTVEILEDEREN Helsedirektoratet har også sendt på høring en revisjon av førerkortveilederen ved synsfeltutfall. Forslaget innebærer både justerte grenser og at unntaksregelen kan brukes i større omfang. Resultatet kan bli at flere med synsfeltutfall oppfyller helsekravene, mens flere av dem som fortsatt ikke oppfyller kravene kan få individuell vurdering, inkludert kjørevurdering. – Det ligger an til at regelverket innen synsfelt blir liberalisert fra nyttår. Optikere vil få i oppgave å godkjenne for flere enn før, av de som tidligere ville mistet førerkortet, sier fagsjef Hans Torvald Haugo i Norges Optikerforbund. Samtidig vil det bli mer komplekst å forholde seg til for landets optikere. – Veilederen må følge liberaliseringen som trolig innføres for førerkort klasse 1, men ikke for klasse 2 og 3. Det er viktig at alle optikere leser og setter seg godt inn i veilederen når den er klar ved årsskiftet. SLIKE UTFALL AKSEPTERES Det nye som trolig kommer, er at det åpnes for utfall i sentrale 20 grader og for mer utfall i perifere deler av synsfeltet. Med andre ord: Optikere vil kunne slippe gjennom flere i synsattesten for førerkort. Øyeleger vil også få utvidet mulighet til å bruke skjønn i tvilstilfeller. Da vil også flere måtte henvises videre til vurdering hos øyelege fra optiker. Optikere vil måtte bruke meldeplikten til Fylkeslegen oftere. Konklusjonen er at flere vil kunne kjøre med større synsfeltutfall enn hva som er tillatt i dag. – Vi åpner en dør der vi ikke har vært før og ikke vet konsekvensen av. Det er vanskelig å si om vi på individnivå nå vil få flere synsrelaterte trafikkulykker enn før, sier Haugo. Det finnes ikke god nok forskning som kan si det ene eller det andre, men han mener en liberalisering kan føre til flere trafikkulykker. Haugo påpeker at en synsfeltmåling skal sikres med flere målinger for et konsist resultat. Helst tre målinger på ulik tid. HVA SÅ MED MELDEPLIKTEN? Norges Optikerforbund opplever at noen yngre optikere kan være faglig usikre eller at det enkelte steder kan være en holdning at «vi skal ikke ta førerkortet fra noen». Det vitner flere henvendelser til administrasjonen om. Det vil i så fall være brudd på helselovgivningen å ikke følge opp meldeplikten på korrekt vis. Som optiker plikter man å gjøre denne jobben, selv om det kan oppleves ubehagelig. I en trafikkulykke med dødelig utfall på Vestlandet for få år siden, viste det seg at sjåføren burde vært fratatt førerkortet på grunn av synet. Det ble stilt spørsmål om hvorfor dette ikke hadde skjedd hos blant annet optiker. Informasjon om endring i regelverket vil bli sendt ut når det er klart. Dersom du vil vite mer, anbefaler vi deg å lese den kliniske retningslinjen nr. 6 «Syn – førerkort og sertifikat». Det er en utfyllende retningslinje som omhandler synskrav, attestasjon og generell oppfølging i klinikken. En viktig intensjon med dagens ordning da den ble innført, var at flere førere skulle få hjelp i førstelinjehelsetjenesten når det gjelder vurdering av helsekravene til førerkort. Dette gjelder også innen syn, der leger og optikere har fått et generelt ansvar. Øyelegene skal normalt vurdere de mer avanserte tilfellene. £ – Vi åpner en dør der vi ikke har vært før og ikke vet konsekvensen av. Det er vanskelig å si om vi på individnivå nå vil få flere synsrelaterte trafikkulykker enn før. Foto: Colourbox
OPTIKEREN NR 5, 2026 14 NYHETER VURDERER Å FORBY META-BRILLER Den nye digitaliseringsministeren sier at regjeringen nå vurderer et forbud mot Meta-briller, ikke bare av ansiktsgjenkjenningsfunksjonen, som først varslet. TEKST: DAG ØYVIND OLSEN Torgeir Micaelsen (Ap) overtok i september rollen som ny statsråd med ansvar for feltet, etter Karianne Tung. Hun ville nedsette et utvalg for å se på lovligheten av smartbriller, der Meta i dag er dominerende. Den nye statsråden går lenger. – Jeg er veldig urolig for at vi introduserer ny, kroppsnær teknologi i kombinasjon med KI som muliggjør sensorer, videoer og lyder, der folk blir filmet eller tatt opptak av, uten at man vet det, sier Torgeir Micaelsen til NRK. Et eventuelt forbud vil gjelde KI-briller og annet tilsvarende utstyr. – Jeg personlig synes det er skummelt. Det er «creepy», sier han til NRK. I forrige utgave av Optikeren hadde vi en større artikkel om bruk av smartbriller, der vi intervjuet eksperter som er kritiske, og vi så også på de store fordelene brillene kan ha for blinde. Der ble det også pekt på at de som selger slike briller har et ansvar for å informere om forsvarlig bruk og personvern. Meta-briller har i dag blitt en stor handelsvare i norsk optikerbransje. De nye politiske signalene er en kraftig innstramming sammenlignet med det regjeringen gikk ut med i sommer. Ekspertgruppen som skal gi råd, kan lande på et totalforbud, ifølge statsråden. Men det kan gjøres noen unntak for blinde og svaksynte. – Vi må finne en måte å regulere dette på som ikke ødelegger for de gode effektene. Det tror jeg er mulig, men det er vanskelig, sier Torgeir Micaelsen. Han får støtte av Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, som begge vil ha et forbud nå. I mellomtiden har både kommuner og andre rett og slett forbudt brillene. Norsk teknisk Museum innførte et forbud mot smartbriller med opptaksmulighet i sommer etter en uheldig episode. Flere kommuner har fulgt etter og innført et totalforbud i kommunale lokaler, skoler og barnehager nå i høst. Det samme har arbeidsgivere som Telenor og flere avdelinger i NAV. £ Foto: Colourbox
High oxygen delivery, (Dk/t 114), supports long daily wear and ocular health DAILY | Silicone Hydrogel Powered by the technology of | DK/NO · Tlf + 45 86 27 17 66 | SE · Tlf 020 795045 | Ordre Web www.visioncare.dk | B2B Mail order@visioncare.dk Outstanding wearing experience Myopia Care
NOF Partner er et faglig nettverk som samler aktører med felles interesse for syn og øyehelse. Vi bidrar til å styrke fagpersonen optikeren i samspill med annet helsepersonell. NOF Partner styrker sine partnere og gir profesjonen og Optiker-Norge en felles, uavhengig arena – der faglige diskusjoner, kunnskapsdeling og utvikling kan skje på tvers av tilhørighet i både i bransjen og helsetjenesten. NOF Partner bidrar til å bygge Norges Optikerforbund til en mer robust organisasjon med større og mer helhetlig gjennomslagskraft – både faglig og politisk, og gi økt synlighet for optikere og klinikker som seriøse helsefaglige aktører i samarbeid med NOF. NOF Partner er ikke et medlemskap, men et strukturert samarbeid, med en forpliktende partneravtale, mellom NOF og ulike partnere. NOF Partner skal bygges gradvis, med optikerklinikkene som første partnergruppe. Senere vil også leverandører, utdanning og andre aktører fases inn. NOF Partner Bli med og gi pasientene et løfte om at klinikken leverer en tjeneste med faglig kvalitet og forsvarlig utøvelse. NOF Partner er et nettverk som styrker syn og øyehelse. Klikk på Norges Optikerforbund sine nettsider for kriterier og innmeldingsskjema https://www.optikerne.no/nof-partner/
Vi ser deg! Som fagperson, butikkinnehaver og selvstendig optiker. Selvstendig – men ikke alene. Hos iC Optical Group får du beholde det som gjør butikken din unik – samtidig som du får styrken, kompetansen og støtten fra et profesjonelt fellesskap. Hos oss beholder du eierskapet, profilen og nærheten til kundene dine. Som eier har du tilgang til innkjøpsavtalene og informasjon om driften av selskapet. Vi tror på åpenhet, samhold, valgfrihet og faglig integritet. Samtidig vet vi at fremtidens optikerhverdag krever mer enn god fagkompetanse alene. Derfor jobber vi for å gi medlemmene våre gode rammevilkår, praktiske verktøy og et faglig fellesskap med erfaringsutveksling, som bidrar til tryggere drift, smartere valg og lønnsom utvikling. Vårt mål er å gi selvstendige optikere de beste forutsetningene for å jobbe for god øyehelse og varig godt syn. Vil du vite mer om iC Optical Group? Nøl ikke med å ta kontakt. Telefon: 991 01 417 E-post: ic@opticalgroup.no icopticalgroup.no Fakta iC Optical Group AS • Ble stiftet etter at innkjøpsgruppene Frie Norske Optikere og Interlens slo seg sammen, og har vært i drift siden april 2017 • Har i dag 40 medlemsbedrifter spredt over hele landet • Hver butikk beholder sin egenart i sitt lokale miljø • Svært gode leverandørbetingelser • Alle medlemsbedrifter er medeiere • For god øyehelse og varig godt syn • Selvstendig – men ikke alene
OPTIKEREN NR 5, 2026 18 REPORTASJE OPTIKERE – EN SYKEHUSRESSURS På tre år har øyeavdelingen ved Drammen sykehus redusert ventetiden for kataraktoperasjoner fra rundt ett år til to måneder. Løsningen har vært mer effektiv bruk av kompetanse. Ansettelsen av optikere er ett av grepene. TEKST OG FOTO: TRUDE HENRICHSEN Da øyelege Marius Dalby overtok som leder for øyeavdelingen ved Drammen sykehus i 2023, var situasjonen med tanke på ventetid, bekymringsfull. Nyhenviste pasienter måtte vente i snitt over 365 dager på en grå stær operasjon, og alle solemerker tydet på at køen kom til å øke. I dag er ventetiden drastisk redusert. Samtidig har avdelingen økt aktiviteten med om lag 25 prosent og utfører i dag over 50 000 konsultasjoner og opp mot 6 000 øyeoperasjoner i året. Hvordan er det mulig? Svaret kommer kontant: – Mange tror dette handler om å løpe fortere. Det gjør det ikke, understreker han. –Løsningen har vært mange små grep som har gitt mer organisatorisk robusthet, bedre oppgavedeling og smidigere pasientforløp. JAKTEN PÅ FLASKEHALSENE Han har en CV som er unik nok i seg selv. 41-åringen og trebarnsfaren er øyelege med doktorgrad (PhD) innen oftalmologi fra Universitetet i Oslo. I tillegg har han en bachelor i økonomi og ledelse. Da han ble ansatt i sjefsstolen ved øyeavdelingen, var målet å få snudd de lange ventelistene og å gi pasientene behandling i tide. Resultatet har vekket oppmerksomhet. Ryddejobben startet ved å studere hvordan avdelingen jobbet. GRUNDIG GJENNOMGANG – Det første jeg gjorde, var å sette meg godt inn i hvordan avdelingen var organisert. Vi analyserte pasientforløpene og lette etter flaskehalser, forteller han. – Hvor stoppet det opp? Hvilke oppgaver krevde egentlig en øyelege? Hvor kunne andre faggrupper bidra? Svarene førte til en omfattende omorganisering på flere områder. Viktige grep var blant annet å slå sammen poliklinikken og operasjonsavdelingen, flytte arbeidsoppgaver mellom yrkesgruppene og forenkle dokumentasjonsflyten. STERKT SAMARBEID – Den største utfordringen var å få hele organisasjonen med. Endringer er smertefulle for folk, men nødvendige for å komme videre, understreker han. Et av de viktigste grepene var å tenke nytt om hvem som gjør hvilke oppgaver. Å ansette optikere ble en del av løsningen. Hvorfor var det viktig å ha optikere på sykehuset? – Øyeleger og optikere har komplementær kompetanse. Optikerne har en svært solid utdanning innen syn, refraksjon og synshjelpemidler. Hos oss får de samtidig arbeide tett på medisinske problemstillinger og kirurgiske pasientforløp. Det gjør oss sterkere som team. INN I PASIENTFORLØPET Han forklarer videre: – Optikerne har overtatt deler av forundersøkelsene av nyhenviste katarakt-pasienter og brukes som en integrert del av det kirurgiske pasientforløpet, blant annet ved å gjennomføre kontroll etter operasjon. Det gjør at øyelegene får frigjort tid til de som trenger den mest spesialiserte kompetansen, samtidig jobber optiker tett på øyelege og kan diskutere med lege når man er i tvil om status etter operasjon krever ekstra tiltak eller ikke. Mens det er manko på øyeleger her til lands, er det rundt seks ganger så mange utdannede optikere som kan ta over mange av deres oppgaver. Etter omorganiseringen gjør en lege i to-spann med optiker, jobben som tidligere krevde det dobbelte av personell. LØNNSOMME GREP Katarakt utgjør den største kirurgiske pasientgruppen ved avdelingen. Katarakt utgjør den største kirurgiske pasientgruppen ved avdelingen.
OPTIKEREN NR 5, 2026 19 R Tidligere var store deler av pasientforløpet knyttet opp mot øyelegen. I dag er oppgavene fordelt mellom optikere, øyesykepleiere og øyeleger på sykehus, samt avtalespesialister utenfor sykehus. Det gjør at øyelegene kan bruke mer tid på operasjon og andre pasienter på poliklinikken, samtidig som pasientene møter riktig kompetanse til riktig tidspunkt. – En annet viktig endring er at vi i større grad enn før opererer begge øynene samme dag når det er medisinsk forsvarlig og pasienten er egnet for det. Tidligere måtte pasienter møte oss opptil fem ganger for å få begge øynene operert. Nå som vi har lagt om rutinene, er det for de fleste nok med 2 – 3 oppmøter, mens andre tilfeller klarer seg med kun et besøk. Det er en stor gevinst for alle parter, understreker han. FREMTIDENS ØYEHELSETJENESTE Med sin store snuoperasjon har han vist at utfordringene i norsk øyehelse ikke løses ved å utdanne flere øyeleger alene. Løsningen ligger i bedre samhandling og bruk av den kompetansen som allerede finnes. Ser du for deg at det kan lages et nettverk av optikere som ikke jobber på sykehuset, men som kan bidra til å avlaste? – Jeg stiller meg noe skeptisk til en slik praksis. Det er stor variasjon av kompetanse på øyehelse hos optikere. Magien oppstår når optiker og øyelege jobber fysisk sammen. Da er det også lettere å holde den medisinske kvaliteten oppe. Å blande inn helprivate forretningsvirksomheter med det offentlige, er ikke nødvendigvis så enkelt heller. Det kan være andre insentiver hos private aktører. ET ØNSKET SAMARBEID – Vi vet at eldrebølgen treffer øyefaget og at halvparten av alle 75-åringer enten allerede har eller vil få grå stær som trenger en operasjon. Når øyeleger og optikere arbeider tett sammen, står vi sterkere rustet til å møte den demografiske utviklingen, sier Dalby. – Vi hadde ikke klart å snu trenden uten en felles teaminnsats, sier Marius Dalby, som etter tre år som leder, har snudd ventetid til kataraktoperasjon fra over et år til bare noen måneder. Et mantra for omorganiseringen er: Riktig pasient, på riktig nivå, til riktig tid – med riktig kompetanse.
OPTIKEREN NR 5, 2026 20 REPORTASJE I dag er hun én av elleve optikere ved avdelingen. Seks av dem arbeider med barnepasienter, mens de øvrige har spesialiserte oppgaver innen blant annet grå stær og keratokonus, og som øyelegeassistenter på operasjon. – Det er en utrolig spennende jobb. Jeg lærer noe nytt hver eneste dag, får jobbe tett med erfarne kolleger og kan følge barn gjennom hele synsutviklingen. Som optiker i praksis treffer man pasienter fra fem år og oppover. Her har jeg undersøkt barn ned til en måned. Jeg har alltid hatt lyst til å jobbe med pediatrisk optometri. Å være her og jobbe tett med øyelegene, er veldig inspirerende og givende, forteller hun. EN VIKTIG GREP Vi er tre optikere på jobb hver dag, noe som gir et unikt arbeidsmiljø. Det er alltid noen å søke råd hos, om man trenger det. I gjennomsnitt bruker vi 30 minutter på hver pasient. Noen går raskere, andre krever mer tid til å bygge opp tillit. – Vi undersøker synet grundig, og kartlegger behovet for det videre behandlingsforløpet gjennom omfattende screening. Ved behov for videre diagnostikk eller behandling utenom lappebehandling og briller, tar øyelegen over. Det er nettopp denne arbeidsdelingen som har gjort en stor forskjell. Mens optikerne utfører synsundersøkelser, måler brillestyrke og bygger opp et solid grunnlag for videre vurdering, kan øyelegene bruke mer tid på behandling og kirurgi. NÅR OPTIKERE OG ØYELEGER JOBBER SAMMEN Da Oda Jørgensen fra Tromsø søkte et vikariat ved øyeavdelingen på Drammen sykehus, hadde hun bare ett år bak seg som optiker. Hun fikk likevel jobben og ble en del av en satsing som har bidratt til langt raskere pasientbehandling. TEKST OG FOTO: TRUDE HENRICHSEN - Som optiker i butikk får du kun undersøkt barn fra de er fem år. Her har jeg undersøkt en baby som bare var en måned og må bruke helt andre sider av meg selv, sier Oda Jørgensen.
OPTIKEREN NR 5, 2026 21 R STRØMLØS JOURNALFØRING – Kompetansen vår utfyller øyelegenes, forklarer hun. – Med elleve pasienter daglig, er vi drillet på raskt å finne riktig styrke med retinoskopi. Det er en ferdighet hvor det er en fordel med mengdetrening. Når vi tar den delen av utredningen, frigjøres verdifull tid for legene. Noe som også er tidsbesparende, er at alle følger den samme undersøkelsesmalen, utviklet av optikere ved avdelingen. Det sikrer at pasientene undersøkes likt uavhengig av hvem de møter, og gjør samarbeidet på avdelingen effektivt. – Det gjør det også lettere for oss å kunne steppe inn for andre ved behov, forteller hun. For den relativt nyutdannede optikeren har overgangen til sykehus vært både lærerik og inspirerende. – Jeg har alltid hatt lyst til å jobbe med barn, og her får jeg følge dem fra de er helt små. Det er en type oppfølging man aldri får mulighet til i privat praksis. Hun trekker også frem arbeidsmiljøet som en viktig grunn til at hun trives. – Jeg ble tatt utrolig godt imot. Her opplever jeg at alle samarbeider på tvers av yrkesgrupper. Det er lav terskel for å spørre om hjelp, diskutere fag og lære av hverandre. Jeg håper flere sykehus vil se verdien av å bruke optikere på samme måte. Vi kan avlaste øyelegene på mange områder. Når hver yrkesgruppe får bruke sin spesialkompetanse, kommer det først og fremst pasientene til gode. Jeg føler virkelig at jeg har fått drømmejobben. Det er hele seks optikere som jobber på barneteamet ved sykehuset. De arbeider selvstendig med synsundersøkelse av barn fire dager i uken der, og en dag som oftalmologassistenter. - Jobben som oftalmologisk assistent gir god variasjon i en travel hverdag med mye barn, og sikrer stabilitet ved eventuell sykdom i barneteamet, forteller Marianne. På barneavdelingen tar optikere imot barn som er henvist fra helsestasjon, fastlege, samt private øyeleger og optikere. De håndterer all undersøkelse og behandling av barnet selv, mens øyelege og ortoptist blir involvert ved behov. De fleste barna er under syv år da oppfølgingen ofte avsluttes etter skolestart hvor synet er stabilt og privat optiker kan overta. Det er i tillegg fem optikere ved avdelingen som er ansatt kun som oftalmologassistenter. Disse jobber hovedsakelig som assistent for øyelegene. - Denne jobben har tidligere kun inneholdt rutineundersøkelser som perimetri, OCT, Optomap og visusmålinger. De siste årene har derimot optikerne blitt stadig mer involvert med forundersøkelser og ukeskontroller ifm. kataraktoperasjoner. Dette har vært en av faktorene som har bidratt til å redusere ventetiden for kataraktoppfølging, og øyeavdelingen er per dags dato i rute med ukompliserte operasjoner. Optikerne har også i det siste fått ansvar for å vurdere diabetesfoto, noe som var uaktuelt da Marianne begynte i 2013. - Det har vært en kjempeendring, sier hun. Marianne beskriver et godt arbeidsmiljø med åpne dører der man kan snakke med kollegaer enten de er optikere, ortoptister eller øyeleger. - Trivselen på avdelingen er bra og vi har et godt fagmiljø. MARIANNE SER FORANDRINGER Marianne Mathisen har jobbet deltid ved øyeavdelingen på Drammen sykehus siden 2013. Nå er hun enhetsleder for optikere og ortoptister og har fulgt utviklingen tett på. TEKST: DAG ØYVIND OLSEN FOTO: TRUDE HENRICHSEN -Det er populært å jobbe her, folk liker seg godt og blir værende, sier Marianne Mathisen.
OPTIKEREN NR 5, 2026 22 REPORTASJE SYNSTERAPI OG NEVROOPTOMETRI I EGEN KLINIKK
OPTIKEREN NR 5, 2026 23 R Anders står i sokkelesten og balanserer på et balansebrett med veiledning fra Elin Hansson. Vi befinner oss i klinikken på Oppegård, der Hansson arbeider med både barn og voksne. Etter mange år i optikerbransjen tok hun våren 2026 steget fullt ut og etablerte klinikken sammen med optiker Linn Kathrine Mørch Gjerdingen. De driver hver sin virksomhet, Elin gjennom enkeltpersonforetak og Linn gjennom eget aksjeselskap, men de deler lokaler, investeringer og den praktiske driften av klinikken. For Hansson handler funksjonell optometri og nevrooptometri om langt mer enn hvor skarpt vi ser. – Det interessante er hvordan synet fungerer i samspill med hjernen og resten av kroppen. Synet har betydning for blant annet lesing, konsentrasjon, bevegelse, balanse og orientering i rommet. Etter mange år i faget kjente hun at tiden var inne for å konsentrere seg fullt om den delen av optometrien hun alltid har hatt et særlig engasjement for. – Jeg tenkte at hvis jeg skulle gjøre det, måtte det bli nå. Jeg ønsket å bruke erfaringen min på det fagområdet jeg har vært mest engasjert i gjennom store deler av yrkeslivet. Klinikken har siden oppstart fått pasienter både lokalt og fra andre deler av landet. Noen reiser langt for å komme til Oppegård, og i enkelte pasientforløp kan deler av oppfølgingen også gjennomføres digitalt. En tradisjonell synsundersøkelse vurderer blant annet synsskarphet, refraksjon, øyehelse og behov for optisk korreksjon. I en funksjonell og nevrooptometrisk utredning ser man i tillegg nærmere på hvordan ulike synsfunksjoner arbeider sammen, og hvordan synet fungerer i praktiske aktiviteter i hverdagen. – Man kan ha normal synsskarphet og likevel streve betydelig med synsfunksjonen. Da kan det være relevant å undersøke blant annet samsyn, øyebevegelser og akkommodasjon, og finne ut hvordan visuell informasjon fungerer i samspill med kroppens øvrige sansesystemer, sier Hansson. ANDERS FORTELLER SIN HISTORIE For seks år siden falt Anders Bratz fem meter ned fra en stige og fikk blant annet hjernerystelse og punktert lunge. Han var i utgangspunktet en sprek mann i sin beste alder. Han var symptomfri ganske lenge, men etter noen år utviklet Anders svimmelhet og synsforstyrrelser. Han søkte hjelp, det ble tatt MR av hodet, og han ble utredet for blant annet krystallsyke, men uten å finne gode svar. Til slutt fant han frem til Elin Hansson. – Jeg kom desperat for svar. Tidligere behandlingsløp hadde ikke vist hva det var. Elin kunne vise at øynene ikke jobbet så bra sammen, og hun fremsto som trygg på hva som var problemet. For meg har behandlingen vist seg å hjelpe veldig. Men det tok tid. Helt siden hjernerystelsen har ikke Anders kunnet bruke synet helt som man skal. – Nå opplever jeg å se mer dybde, øynene jobber bedre sammen og de sender informasjon som prosesseres i hjernen på en bedre måte enn før. Bedringen skjedde ikke over natten. Det tok flere måneder før Anders merket en vesentlig positiv endring. Nå har livet blitt mye bedre, og han har tenkt å fortsette med oppfølgingen. MANGE MED LANGVARIGE PLAGER Hansson arbeider mye med pasienter som har vedvarende symptomer etter hjernerystelse eller annen ervervet hjerneskade. – Dette kan være mennesker som har vært gjennom mange undersøkelser og behandlinger før de kommer hit. Noen har fortsatt betydelige symptomer og opplever at de ikke har fått en fullgod forklaring på hvorfor enkelte aktiviteter er så krevende. Plagene kan arte seg svært forskjellig. – Noen strever med svimmelhet, hodepine, fatigue eller lysfølsomhet. Andre får vansker med konsentrasjon, lesing, skjermarbeid eller med å oppholde seg i miljøer med mye visuell informasjon. Det viktige er å finne ut hva akkurat denne pasienten strever med. Elin Hansson har arbeidet med funksjonell optometri og synsterapi gjennom store deler av sitt yrkesliv. I dag jobber hun særlig med nevrooptometri, synsterapi og visuell rehabilitering. Hun mener behovet for denne kompetansen er stort – både hos barn og voksne, og hos mennesker med langvarige plager etter hjernerystelse eller annen ervervet hjerneskade. TEKST OG FOTO: DAG ØYVIND OLSEN Linn Kathrine Mørch Gjerdingen og Elin Hansson har funnet hver sin vei som optometrister med spesialisering innen synsterapi.
OPTIKEREN NR 5, 2026 24 REPORTASJE Utredningen må derfor tilpasses den enkeltes toleranse. – Enkelte tåler en omfattende undersøkelse, mens andre må undersøkes i kortere sekvenser. Det er viktig å ikke presse systemet mer enn pasienten tåler. Det samme gjelder synsterapien. – Vi må hele tiden følge med på responsen. Når pasienten tåler mer, kan vanskelighetsgraden økes. Andre ganger må vi redusere kravene. Rehabilitering etter hjerneskade er individuelt, og det kan ta tid. Hansson ønsker derfor ikke å sette én bestemt tidsramme for alle pasienter. – Hos enkelte barn med spesifikke samsynsproblemer kan vi se målbare endringer forholdsvis tidlig. Etter en hjerneskade er bildet ofte langt mer komplekst. Da må forløpet styres av funksjon, symptomer og utviklingen hos den enkelte. Noen pasienter er i perioder så dårlige at det er vanskelig å reise til klinikken. Da kan enkelte deler av oppfølgingen skje digitalt, men Hansson understreker at dette ikke erstatter behovet for en grundig klinisk undersøkelse. ET INTERNASJONALT FAGLIG NETTVERK Elin har gjennom årene bygget et stort internasjonalt nettverk, særlig i USA, og har samtidig hatt et kontinuerlig fokus på faglig utvikling. Da hun begynte å arbeide med funksjonell optometri på 1990-tallet, var fagområdet langt mindre kjent i Norge enn i dag. – Det var mange som stilte spørsmål ved det jeg arbeidet med. Engasjementet mitt har likevel alltid vært sterkt, og jeg har fått stor støtte fra pasientene mine. Når jeg ser at mennesker opplever bedring, gir det meg motivasjon til å utvikle arbeidet videre og dele erfaringene mine med flere, sier Hansson. Hun er i dag en del av ledelsen i OPSIS Education Foundation, en amerikansk ideell organisasjon som arbeider for å styrke optometrister og synsterapeuter gjennom utdanning, med mål om å bidra til bedre pasientbehandling. Hansson har tidligere vært vertskap for kurs i egen praksis og er nå også på vei inn i en instruktørrolle både i organisasjonens kjerneprogram Advancing Learning Through Vision og i de frittstående kursene Sports Vision og Optometric Care of Patients with Mild Traumatic Brain Injury. Hun har gjennom mange år deltatt på kurs og videreutdanning internasjonalt. – Jeg tror det er avgjørende å fortsette å lære. Faget utvikler seg hele tiden, og det er viktig både å være nysgjerrig og å være villig til å justere det man gjør når ny kunnskap kommer. ØNSKER STØRRE OPPMERKSOMHET RUNDT SYN ETTER HJERNERYSTELSE Hansson har også ønsket å løfte problemstillingen utenfor behandlingsrommet. Hun skrev blant annet et innlegg i Aftenposten om synsrelaterte problemstillinger ved langvarige plager etter hjernerystelse. På walking rail kombineres balanse og bevegelse med visuelle og motoriske oppgaver. Anders skal samtidig vurdere retning og avstand og tre ringene som blir kastet mot ham, inn på armene. Ved å endre yoked prismene - mot høyre, venstre, opp og ned - forskyves romoppfattelsen, og han må tilpasse bevegelsene sine til den nye visuelle informasjonen.
fagtidsskriftet.optikerne.noRkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy