OPTIKEREN NR 6, 2023 43 F Ved fingertellings-test ca. 20–30 grader midtperfert i hver kvadrant var tilbakemelding oppad nasalt på pasientens venstre øye usikker. Av den grunn ble øyelokkene teipet opp og fingertellings-testen gjentatt, men fortsatt med samme resultat. Undersøkelse av adnexa og fremre segment viste lateral dermatochalase, arcus senilis, fremre kammervinkel etter van Herick grad 3 samt kjernekatarakt (NO3, NC3) på begge øyne. Korrigert visus ble målt til 0,6 på HØ og 0,7- på VØ. Reduksjonen i visus antas å ha sammenheng med kjernekatarakten. Pasientens intraokulære trykk (IOT), målt med Goldmann applanasjonstonometri (GAT), ble funnet til 20 mmHg på HØ og 26 mmHg på VØ. Innsyn i øyet var begrenset. Her var det utvilsomt behov for å undersøke nærmere av flere årsaker: Usikker respons oppad nasalt ved fingertelling VØ kan ha sitt opphav i flere mulige bakenforliggende årsaker, det ble funnet en forskjell i IOT mellom øynene og innsyn i øyet var begrenset. Derav behovet for en time til tilleggsundersøkelser. Neste pasient var allerede kommet, ventende med en kaffe og mer enn klar. Første ledige time, fire dager senere, ble avtalt med begrunnelsen at det var nødvendig å gjøre noen ekstra undersøkelser fordi det var usikkert om han så fingre oppe på sitt VØ. I mellomtiden ble det lagt planer for tilleggsundersøkelser med fokus på synsfelt, IOT og papillevurdering. Vi startet tilleggsundersøkelsene med synsfeltsmålinger med Octopus 900 (standard automatisert perimetri, glaukomprogram og TOP strategi). Pasienten var som sagt godt voksen, hadde ikke utført perimetri tidligere og det var uvisst hvordan han ville klare testen. Imidlertid, fordi resultatene hadde god pasientpålitelighet og i tillegg hadde utvetydige utfall, ble det vurdert som ikke nødvendig å gjenta undersøkelsen en andre gang. Plottet for VØ bekreftet en defekt i superior nasale kvadrant VØ, men viste også en defekt i inferior nasale synsfelt. Denne gang ble IOT (GAT) målt til 20 mmHg på begge øyne. Åpen kammervinkel ble bekreftet ved gonioskopi på begge øyne. Undersøkelse med spaltelampe/volk i mydriasis (Tropikamid 0,5 %) viste en randekskavert papille inferior samt fortynning også av superior rim på VØ. I tillegg ble det tatt stereoskopiske fundusbilder av hvert øye ved hjelp av sideforskyvning (Kowa, nonmyd α-D funduskamera). Bildene ble studert med stereoviewer på PC skjermen i klinikken. Dette gir en utmerket mulighet for stereoskopisk vurdering, også i ettertid. OCT (OPKO Spectral OCT SLO) med glaukomanalyse ble foretatt, der resultatene var klart sammenfallende med funnene i den oftalmoskopiske vurderingen av papillene. Sammenligning av resultatene med synsfeltsplottet for VØ indikerte en struktur-funksjonssammenheng. En nylig publisert studie fra Gøteborg i Sverige viser en prevalens av glaukom i aldersgrupper 70 år på hele 4,8 %, hvorav 56 % var udiagnostiserte med glaukom (Johansson LH, 2023). Studien er utført på en pasientgruppe som optometrister/optikere ser ukentlig. Med andre ord, hvis noe ser ut å være glaukom i denne aldersgruppe er sannsynligheten stor for at det er en riktig vurdering. NOFs kliniske retningslinjer for undersøkelse av pasienter med risiko for åpenvinklet glaukom gir oss god veiledning i systematisk undersøkelse av glaukomsuspekte pasienter. Retningslinjene setter også krav til kunnskap og utstyr vi som fagpersoner skal beherske i vår kliniske hverdag. I dette tilfelle ble diagnosen satt til å være primær åpenvinkel glaukom for VØ. En funnet sammenheng mellom synsfeltdefekter og strukturendringer i papillen styrker diagnosen glaukom, mens kammervinkelen ble vurdert som åpen med van Hericks metode og gonioskopi. En tydelig diagnose svarer på spørsmålet om hvordan sykdommen utvikles og behandles, og gir oss derfor trygghet for videre håndtering. Det er ofte behov for tilleggsundersøkelser når eldre pasienter undersøkes. Avtaleboken er som regel fullbooket, og det er ofte kun optikeren som kan utføre tilleggsundersøkelsene. Det er utvilsomt en begrensning når det gjelder klinisk forsvarlig håndtering, at man ikke har organisert sin klinikk slik at det nettopp kan utføres tilleggsundersøkelser fortløpende. Behovet for en mer systematisk bruk av optikerassistenter er klart til stede, for å avlaste optikeren, men også for å utføre målinger som kan delegeres. Optikerens oppgave er jo først og fremst å tolke resultater for så å se det kliniske bildet. Medisinske profesjoner organiserer ofte sin praksis på en slik måte at flere undersøkelser utføres av assistenter. Et større fokus på å benytte optikerassistenter med relevant opplæring til å avlaste optikeren, vil utvilsomt være en del av den fremtidige løsningen. I NOFs kliniske retningslinjer nr. 17 beskrives bruken av medhjelpere som bygger på Helsepersonellovens paragraf 5 (Lov om helsepersonell). Det forutsettes at det utvises forsvarlighet ut fra oppgavens art og personellets kvalifikasjoner. Det er optikeren som har ansvar for kontroll og tilsyn ved delegering av oppgaver og bruk av medhjelper. Det er og blir viktig å organisere klinikken slik at tilleggsundersøkelser kan gjøres fortløpende for å ivareta en forsvarlig praksis. Med stor sikkerhet vil vi se en annen hverdag fremover, både når det gjelder ny teknologi, bruken av medhjelpere og kunstig intelligens som også kan bli en nyttig «medhjelper». £ REFERANSER Johansson, L.H., Kalaboukhova, L., Erhag, H.F., Skoog, I. & Zetterberg, M. (2023) The prevalence of glaucoma in a 70-year-old Swedish population in the city area of Gothenburg. Acta Ophthalmologica, 00, 1–8. Hentet fra: https://doi.org/10.1111/aos.15734 Lov om helsepersonell (Helsepersonelloven). (1999). (LOV-1999-07-02-64). Lovdata. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-64
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy