OPTIKEREN NR 6, 2025 24 REPORTASJE Familiebedriften stod ved et veiskille. Skulle de løpe sammen med de andre eller tørre å gjøre noe vågalt? Øyvind Krogh valgte det siste. 55 år med optikerbedrift, med avdelinger på Ski og Ås, var tilbakelagt. I sommer åpnet Optiker Ø Krogh egen klinikk i et separat bygg, like over veien fra Ski Storsenter, der de fortsatt har den gamle butikken. Men det er også butikk i den nye avdelingen. Nede i underetasjen ligger flere undersøkelsesrom med romslig avstand og av ulik størrelse, i et varmt og brunt interiør. På rommene er det mye teknikk, men også mange optometrister med spesialkompetanse. På grunn av den store etterspørselen etter undersøkelser og behandlinger, er det aktivitet der fra klokken 08 på morgenen, men også før om man vil. Hva var tanken bak omleggingen, Øyvind Krogh? – Konkurransen på produktsalg blir bare større, og som en liten familiebedrift har vi ikke sjans til å konkurrere med de store. Vi synes også at det faglige er mer utfordrende. Vi ønsket å gjøre det bedre, og ta en større del av det markedet. Risikoen for å feile var der, men Krogh satset på mer bredde i undersøkelser og behandlinger, og da begynte flere å etterspørre mer av nettopp det. Selv om klinikken åpnet i år, har bedriften vært blant de første til å ta nytt utstyr og behandlinger i bruk. Allerede i 2007 begynte de å jobbe med undersøkelser og behandling av tørre øyne. Fundusfoto og topografimålinger tok vi allerede i 1995, men omsetningsmessig var det brille- og kontaktlinsesalg som var viktigst. Suksesskriteriet var å gjøre noe som ikke alle andre gjorde. – Det er artig å ha butikk, og vi er avhengige av å levere gode produkter for pasientene. Men ønsket var å få en klinikk som var så stor at den kunne stå på egne ben. Vi ønsket ikke å ha en butikk med en klinikk litt som en bigeskjeft. Status i dag er som følger: To tredeler av arealet er klinikk. Flere nye spesialister er rekruttert, og eksempelvis jobber to med synsterapi/synstrening mens andre jobber med avansert tørt øye behandling og andre med fotobiomodulering for AMD. Fire har fullført master og en holder på med master i terapeutiske medikamenter nå. Nå står klinikken støtt, den tjener penger og den har vært fullbooket flere uker, og flere skal nok ansettes på sikt. Dette er i hovedsak tjenester som folk må betale av egen lomme. Hva synes de om det? – Kostnaden for tørre øyne-behandling er eksempelvis lavere enn hva mange i Storbritannia tar. Jeg oppfatter ikke at folk anser kostnaden som et problem, men du må jo levere. Folk vil ha verdi for pengene sine! Man er altså ikke avhengig av offentlig betaling for øyetjenester for å lykkes? – Absolutt ikke, jeg er redd for at det kan begrense oss. Men vi skulle gjerne hatt mer støtte innenfor barn og syn, og synstrening. Det burde vært et støtteapparat for de som har et stort behov. Nå blir det et tilbud til de som velger å prioritere det. Og som har råd til det. Utfordringen for bransjen i et nøtteskall, ifølge Øyvind Krogh, er at man har levd av produktene og ikke de kliniske tjenestene. – Vi har vært for lavt priset på de tjenestene vi tilbyr. Skal man dekke den totale kostnaden, må man fort opp i to tusen kroner for en synsundersøkelse på en time. Det trengs også en bevisstgjøring blant optikere og optometrister om at undersøkelsen har en stor verdi, og man skal måles på det. På Silmo i Paris: Det er viktig å følge med hva som skjer på utstyrsfronten og pleie internasjonale kontakter, mener Øyvind Krogh. Synstrening, eller synsterapi er en viktig del av arbeidsdagen til Helene Lindgren. Helene Lindgren og Øyvind Krogh mener det er viktig å utveksle erfaringer og dele kunnskap.
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy