Fremtidsoptikere Tidsskrift for norsk optometri og synsvitenskap PANTO UT I VERDEN DRAMMEN 2026 NORSKE FAG- KONFERANSER OPTIKEREN DESEMBER 2025 N°6
COMING MARCH 2026 AVAILABLE NOW Daily. Toric. Multifocal Toric. The ACUVUE® OASYS MAX 1-Day family is soon complete The first and only full family of daily disposible contact lenses*§1 * Full/complete family consists of sphere, multifocal, toric, and multifocal toric contact lenses § 2025 GfK sell out data, 12 global markets 1. JJV Data on File 2025, World’s First and Only Daily Disposable Multifocal Toric Contact Lens. ACUVUE® Contact Lenses are indicated for vision correction. For detailed product description and safety information, please consult the Instructions for Use available on https://www.e-ifu.com © Johnson & Johnson AB 2025 2025. ACUVUE® OASYS MAX 1-Day, ACUVUE® OASYS MAX 1-Day for ASTIGMATISM, ACUVUE® OASYS MAX 1-Day MULTIFOCAL and ACUVUE® OASYS MAX 1-Day MULTIFOCAL for ASTIGMATISM are trademarks of Johnson & Johnson. 2025PP11458. INTRODUCING Product images for illustrative use Want to be the first to know more about the the new products? Sign up today by scanning the QR code or visit: forms.office.com/r/Pem6S6Xrna
N° OPTIKEREN NR 6, 2025 3 N Bransjenytt 50 100% Optical, Storbritannias største optikerarrangement 50 Ferragamo 50 INVU ultrapolarisert brillekolleksjon redefinerer polariserte glass 52 Pepe Jeans London 52 C ooperVision Nordic: starter omstillingen til en portefølje med myke kontaktlinser av silikonhydrogel 53 Kryssord Barna skal synes Gode møter på norske fagkonferanser Stor pris til Bente Monica Aakre NYHETER REPORTASJER FAGSTOFF Fagstoff 36 Kataraktkirurgi sett i et nytt lys 38 Hvordan kan kunstig intelligens hjelpe forskning på tørre øyne? 40 Forstår du hva jeg sier? 42 Hodepine og syn – Bruce J. Evans’ perspektiver 44 Hodepine hos barn og ungdom 46 Hjernerelaterte synsvansker 48 Visuell persepsjon, kognisjon og hjerneskade Reportasjer 20 Tar fremtiden i egne hender 23 Våg og vinn! Eller forsvinn? 25 Slik er Helenes arbeidshverdag 26 Med pasjon for Panto 32 Dette bør du vite om tariffavtaler Nyheter 6 Ny optiker-guide publisert 7 Velkommen til Drammen! 8 Unge politikere er nysgjerrige på syn 10 Kommuniserer bredere 12 Vi lar oss blende 12 Faglig høst 12 Messer som møteplass 13 Samlet på Kongsberg 13 Optometri for medhjelpere 14 Optiker med bålmat i søkeren 16 Bente Monica Aakre hedret og priset 18 Webinarer på nyåret Forsidefoto: Les om optikerne hos Optiker G Krogh i vår hovedreportasje på side 20 Foto: Dag Øyvind Olsen Jobbsøker? Se annonser bakerst i bladet N°6 R F
Dag Øyvind Olsen Redaktør OPTIKEREN ISSN 0333-1598 Optikeren legges i sin helhet ut på www.optikerne.no. Meningsytringer i tidsskriftets ulike innlegg deles ikke nødvendigvis av redaksjonen eller NOF. NR. MATERIELLFRIST UTG. DATO 1 19.01 23.02 2 20.03 28.04 3 22.05 22.06 4 03.08 31.08 5 25.09 26.10 6 13.11 14.12 Digital utgivelse er en uke etter planlagt postlevering av papirutgaven PLANLAGT UTGIVELSE 6 nummer pr. år ANSVARLIG UTGIVER Norges Optikerforbund (NOF) Øvre Slottsgt.18/20, 0157 Oslo Telefon: 23 35 54 50 Epost: post@optikerforbund.no OPTIKEREN www.optikerne.no redaksjonen@optikerforbund.no Redaktør Dag Øyvind Olsen Epost: dag@optikerforbund.no Tlf: 92 45 00 39 REDAKSJONSKOMITÉ Trude Elisabeth Henrichsen, Camilla Furuvald, Merete Bøe, Kristin Seland Ágústsdóttir, Solveig Hovstein, Dag Øyvind Olsen ANNONSESALG Stina Olsen Klæboe Epost: stina@optikerforbund.no Tlf: 23 35 54 50 Mobil: 92 29 28 74 DESIGN OG PRODUKSJON Design: Merkur Grafisk AS Trykk: Merkur Grafisk AS Opplag: 2265 MILJØMERKET VENTETID Tid og utålmodighet. Ventetid og travelhet. Ord som kan beskrive ukene før jul. Men hva forbinder du med Ventetidsløftet? Et løft gjøres for å forbedre noe, mens et løfte kan brytes, ikke sant? Litt ettertanke og språklige fabuleringer kan være på sin plass når året nærmer seg slutten, når det er tid for å se både tilbake og fremover. Og for å gjøre det mer konkret: Ventetidsløftet for å få ned køene i helsevesenet ble først og fremst en «quick fix» for politikerne når det gjelder øyehelse. De mange forslagene om varige endringer, der optikere kan gjøre mer for å avlaste, har foreløpig ikke båret frukter. Arbeidet med å gi optikere rettigheter til å behandle med reseptbelagte medisiner, fortsetter. Det er ikke gjort over natten. Men stillstand er tilbakegang, derfor er det politiske arbeidet utrolig viktig for din arbeidshverdag og optikeres fremtid. Uten at optikerens stemme høres tydelig på Stortinget, kan man risikere å bli slukt av store systemer og i verste fall bli redusert til en assistent som trykker på knapper, sender brillesedler til produksjon og pasienter videre til noen andre. Mens vi venter på å kunne gjøre mer, være mer integrert i helsevesenet, få flere rettigheter, bedre samhandling og flere refusjoner fra det offentlige, er det noen som tar saken i egne hender. I denne utgaven kan du lese om driftige og nytenkende optikere som tar flere skritt på egenhånd og etablerer selvstendige klinikker i tilknytning til butikkene. Det har ført til fulle timebøker med alt fra behandlinger av tørre øyne, til oppfølging av AMD, til synstrening og oppfølging av barn og svaksynte. Det har også ført til bedre samarbeid med andre, som kommunehelsetjeneste, ergoterapeuter og fastleger. Resultat: Fornøyde pasienter som slipper ventetid, man kan ta seg betalt for kliniske tjenester, slik at brillesalg ikke er nødvendig for å finansiere driften. Og: Fornøyde optikere som får en mer spennende arbeidshverdag og mulighet til å jobbe for det de brenner for! Det må vel være noe å glede seg over ved årsslutt! God jul og godt nytt år! Dag Øyvind Olsen Redaktør NO - 1430
AKTIVITETSKALENDER Vi anbefaler å følge med på kalenderen på nettsiden vår, optikerne.no. Den kalenderen oppdateres jevnlig med nye arrangementer. Der finner du også aktive lenker til arrangementene. 15.–16. JANUAR Optikmässan Stockholm, Sverige https://optikmassan.se/ 16.–18. JANUAR Opti, messe for optikk og design München, Tyskland https://www.opti.de 31. JANUAR–2. FEBRUAR Mido Eyewear Show Milano, Italia https://www.mido.com 28. FEBRUAR–2. MARS 100 % Optical «Where eyewear meets eyecare» London, Storbritannia https://www.100percentoptical.com/ 17.–18. APRIL Landsmøte og fagkonferanse Norges Optikerforbund Quality Hotel River Station Drammen, Norge https://optikerne.no 15.–17. MAI European Academy of Optometry «Vision for quality of life» Riga, Latvia https://eaooconference.com/ PS! Du finner oppdatert informasjon på de aktuelle nettsidene. Tips oss om arrangementer som du mener bør være med på aktivitetskalenderen, på papir og nett: dag@optikerforbund.no track Med Near Vision Behavior-måling Varilux® Physio® extensee™ track: Det første Varilux® Physio®-glasset som er designet med Near Vision Behavior-målinger. Opptil 25 % større synsfelt for syn på nært sammenlignet med Varilux® Physio® extensee™ -glass¹ ¹ Simuleringer utført under nære aktiviteter sammenlignet med Varilux® Physio® extensee™ – resultater basert på pasientatferd. Interne F&U- simuleringer – 2024.
OPTIKEREN NR 6, 2025 6 NYHETER NY OPTIKER-GUIDE PUBLISERT Den europeiske optikerorganisasjonen ECOO har nå publisert en ny utgave av sin oversikt over kompetanse og rettigheter til optikere på vårt kontinent. I Europa som helhet er optikerfaget på vei fremover, og det anerkjennes i større grad enn tidligere. Rettighetene til optikere styrkes, og optikere har blitt viktigere som en del av første linje for øyehelse. TEKST OG FOTO: DAG ØYVIND OLSEN I Norge kan optikere både ta mastergrad og doktorgrad. Det er et ledende forskningsmiljø ved utdanningen på Kongsberg som markerer seg på verdensbasis med flere professorer. Den vanlige norske optiker som jobber i klinikk i butikk har minimum en bachelorgrad, er offentlig godkjent helsepersonell og har tilgang på avansert utstyr for å undersøke synsfunksjonen og øyehelsen til pasientene. MEDISINER PÅ OPTIKER-RESEPT? Optikere kan benytte reseptbelagte medikamenter for å diagnostisere syn og tilstander på øyet. Nå jobbes det målrettet for at optikere også skal kunne behandle pasienter med medisiner, med terapeutiske medikamenter. Det har optikere i noen få land fått rettigheter til allerede. I Europeisk sammenheng behandler optikere i Storbritannia, Irland og på Malta med medisiner. Optikere har disse rettighetene i mange land rundt om i verden, som USA, New Zealand og Australia. – Norske optikere har solid kompetanse og lov til å utføre mange oppgaver, men kompetansen og mulighetene som ligger hos oss utnyttes ikke godt nok i Norge i dag, sier generalsekretær Hans Torvald Haugo i Norges Optikerforbund. OPPGAVENE MÅ FORDELES BEDRE Haugo sier presset på øyehelsesektoren er stort. Trykket burde vært bedre fordelt, for optikere kan innen flere områder avlaste øyeleger, fastlege og legevakt. – Så viljen og kunnskapen har vi i fagfeltet, men myndighetene og helseforetakene benytter ikke mulighetene de har til å fordele oppgavene ut i tjenestene, og sørge for at pasientene får tilgang til hjelp nærmere der de bor. Dersom norske optikere får mulighet til å bruke terapeutiske medikamenter for behandling, er potensialet en avlastning på en million konsultasjoner i spesialisthelsetjenesten i året. – Selskapet Menon Economics viste i en rapport i sommer at de samfunnsøkonomiske kostnader knyttet til svekket øyehelse i Norge, er betydelig høyere enn tidligere antatt, og beregnet til 48,7 milliarder i 2025. Innen synsproblemer i skolealder er samfunnskostnadene Menon har regnet seg frem til 8,8 milliarder – innen et felt som optikere umiddelbart kunne hjulpet til med og gitt barn med dårlig syn en bedre hverdag, sier Hans Torvald Haugo. Han fremholder at Norge må ta i bruk optikere og gi folk øyehelsetjenester nærmere der folk bor: Det er bra for pasientene, det er bra for miljøet med mindre reising, og det gir øyelegene mer tid til å ta seg av de mer kompliserte øyehelseproblemene som i dag har lange ventelister. £ Blåboka finnes i fysisk utgave, men er enklest å skaffe seg digitalt. https://ecoo.info/wp-content/uploads/2025/10/BlueBook_2025_web.pdf
OPTIKEREN NR 6, 2025 7 N VELKOMMEN TIL DRAMMEN! To dagers fagkonferanse med tema Syn i utvikling, og et landsmøte som er viktig for din fremtid, står på programmet i Drammen 17. og 18. april 2026. TEKST OG FOTO: DAG ØYVIND OLSEN Programmet er spisset og rettet inn mot optikere og medlemmer i Norges Optikerforbund og vil bli presentert på nyåret. Fagkonferansen står på egne ben som et rent NOF-arrangement. Arrangementet går over to dager, med start fredag formiddag, og det hele avsluttes lørdag ettermiddag. Da kan langveisfarende kombinere konferansen med en helgetur og hygge til eksempelvis Oslo, og de som bor i nærområdet kan også legge andre helgeplaner. Det er også mulig å komme til landsmøtet klokka 13 på fredagen og få med seg mye fag til lørdag ettermiddag. Hva kan man så forvente seg disse to dagene? Arrangementet foregår på Quality Hotel River Station som ligger et steinkast fra Drammen stasjon. Dit er det gode forbindelser fra hele landet, et enkelt sted å «lande». Hotellet er nytt og moderne, det blir et kompakt utstillerområde og flere rom der det skal holdes parallelle sesjoner. Fredagen starter med offisiell åpning av konferansen og utstillerpresentasjoner, før fagprogrammet sparkes i gang med foredrag, kasuspresentasjoner og varierte sesjoner. Det blir gode muligheter for faglige diskusjoner som avslutning av ulike foredrag. NOF Ung og Fagutvalget har viktige roller og bidrar til at unge optikere skal få møte erfarne kollegaer. Det blir debatt om optikers rolle og arbeidspress. Etter lunsj holdes det formelle Landsmøtet i Norges Optikerforbund. Der vil det komme opp flere viktige saker, blant annet om NOFs spesialiteter og vedtektsendringer. Fagprogrammet fortsetter etter Landsmøtet, med foredrag og paralleller. NM i optometri med sponsor c) optikk innleder fredagskvelden med middag og quiz med NOF Ung. Lørdagens fagprogram er variert og vil favne fra samhandling med fastleger, til barn og syn, og skylling av tårekanaler. Joakim Hansen forteller om sine intervjuer med fastleger i Finnmark, med påfølgende debatt. Detaljer om hele programmet kommer over nyttår, da ikke alt er på plass ennå. Fagkonferansen avsluttes innen klokken 16 på lørdag 18. april. £ Joakim Hansen er en av optikerne som deler av sine erfaringer. Han jobber som optiker i Vadsø, og med pasienter fra et stort område. Han fikk Sølvretinoskopet for sitt mastergradsprosjekt om fastlegenes forhold til optikere i fylket. Her, sentralt i Drammen på Quality Hotel River Station, holdes neste års Landsmøte og Fagkonferanse i Norges Optikerforbund. Lunsj serveres i restauranten på fredagen og i utstillerområdet på lørdagen. Fredag blir det treretters middag i restauranten, med lett underholdning og hyggelig samvær utover kvelden.
OPTIKEREN NR 6, 2025 8 NYHETER Statsbudsjettet er trolig vedtatt når du får Optikeren i hånden. Men i høst har det vært dragkamp om mer enn gratis ferger og sletting av studiegjeld. Etter at regjeringen la frem sitt forslag til statsbudsjett, var det som vanlig duket for flere høringer blant ulike komiteer på Stortinget. Norges Optikerforbund leverte inn skriftlige høringssvar og ble invitert til to muntlige høringer. Den første var for Helse- og omsorgskomiteen. Der tok NOF opp at optikere kan bidra enda mer enn i dag dersom de får rettigheter til å skrive ut reseptbelagte medisiner. Men det var for høringen i Arbeids- og sosialkomiteen, der også Optikerbransjen deltok og satte søkelys på barnebrilleordningene, at det virkelig raste inn med spørsmål til begge organisasjonene. I etterkant av høringen for Helse- og omsorgskomiteen, ble NOF også invitert til å møte helsefraksjonen for Fremskrittspartiet på Stortinget. Det er første gang NOF har blitt invitert til et slikt møte, og der ble NOF virkelig møtt av politikere som ønsker at optikere skal få gjøre mer enn i dag. NOF har nå over mange år kommet med i ulike offentlige høringer. – Det betyr ikke bare at vi gjør jobben som må til for å høres, men også at vi oppleves som relevante i den politiske dagsordenen, sier generalsekretær Hans Torvald Haugo. Spørsmålene fra politikerne er bedre enn før. – Det betyr at de har satt seg mer inn i sakene, lest det vi har sendt inn i forkant av høringene, og har en større interesse for det vi snakker om. Mange unge politikere betyr flere småbarnsforeldre, og Stortingets politikk vil påvirkes av dette. – Flere av de som stemmer gjennom saker, har for eksempel barn i skolen og vet hvor sårbart det er å ha barn som sliter med lesing og skriving, sier Haugo. Utfordringene i helseforetakene er store. Det er mange politikere som ønsker endringer for å gi folk bedre helse. – Jeg tror terskelen for å gi optikere mer ansvar, er lavere enn tidligere. Det politiske trykket for å løse problemene er større enn tidligere, på begge sider i politikken, sier Haugo. £ – Det er godt å komme i høring og få spørsmål om optikers rolle. Jeg er stolt av å kunne vise at optikerne er en del av løsningen, at vi kan ta mer ansvar for barn og avlaste øyelegene – eller at vi kan redusere køene hos øyelege, på legevakt og hos fastlege, hvis vi kan behandle med medikamenter, sier generalsekretær Hans Torvald Haugo i NOF etter høstens politiske møter på Stortinget. UNGE POLITIKERE ER NYSGJERRIGE PÅ SYN Etter valget i høst har det kommet inn mange nye politikere på Stortinget. De har virkelig vært interessert i syn og optikere! TEKST OG FOTO: DAG ØYVIND OLSEN
Vi har 30 dyktige, serviceinnstilte optikere som brenner etter å hjelpe deg når du trenger en optiker. Skreddersydd etter der behovet er størst. De er i daglig aktivitet i optikerbutikker og klinikker over hele landet. Ja alle steder hvor en optiker er en del av bemanningen. Bemanningsløsninger tilpasset ditt behov er det vi brenner for. Visste du at 55% av Norges befolkning bor på Østlandet? Derfor er 16 av våre optikere lokalisert der. 7 lokale optikere dekker behovet i Vest. Ta kontakt for en uforpliktende prat og mer informasjon. www.optoteam.no info@optoteam.no Tlf. 411 10 404 Vi gjør det enklere å være optiker Kundeuttalelse: – Optikeren vi leide inn var veldig tilpasningsdyktig til vårt konsept. Vi er opptatt av at det skal være god kvalitet på synsundersøkelsene og hun fikk stor tillitt hos kundene. Hun var veldig dyktig på både fag og salg og jeg kommer til å benytte meg av Optoteam i perioder med stor arbeidsmengde. Meget fornøyd! Monica Thomsen Lie Eier/Optometrist MSc M&M Optikk, Halden Kortreiste optikere til leie!
OPTIKEREN NR 6, 2025 10 NYHETER KOMMUNISERER BREDERE Norges Optikerforbund er mer aktive på flere mediekanaler. Du kan følge NOF både på LinkedIn og Facebook, og få varsel om pressemeldinger i nyhetsrommet til NOF på Mynewsdesk. Her er den siste: BARN SENDES TIL ØYELEGE UNØDVENDIG For å få synshjelp, sendes alle mindre barn til øyelege. Men de aller fleste kan få hjelpen de trenger av optikere. Det mener både Norges Blindeforbund og Norges Optikerforbund. Og det bekreftes av tall fra forskningsmiljøet innen syn. 98 prosent av barn som sendes til øyelege på fireårskontrollen hos helsesykepleier, kan få den hjelpen de trenger hos optiker, ifølge forskning fra Universitetet i Sørøst-Norge. For de aller fleste er det snakk om briller eller synstrening, enten for å behandle synsfeil eller for å korrigere synsfeil. GRATIS BLIR DYRT I høring for Stortingets helse- og omsorgskomite har både Blindeforbundet og Optikerforbundet pekt på dagens urimelige ordning. – Barn sendes til øyelege unødvendig. Det er gratis for foreldrene. Hos optiker må man betale for hvert besøk. Vi anbefaler å bruke optikere. Det vil frigjøre titusenvis av timer på øyelegenes lister, sa Blindeforbundets interessepolitiske talsperson Sverre Fuglerud i høringen. For selv om det er gratis for foreldre å sende barna til øyelege med henvisning, er det en stor felleskostnad for samfunnet både i tid og penger. En offentlig avtale for bruk av optikere, vil redusere den kostnaden betydelig, ifølge Blindeforbundet. FEIL RESSURSBRUK Hos optiker vil barna få raskere oppfølging der de bor, og det vil frigjøre kapasitet hos øyelege til de som virkelig trenger det. I dag er den siste undersøkelsen av barnas syn på fireårskontrollen hos helsesykepleier. Lederen for helsesykepleierne sa under Arendalsuka i august at de ønsker at optikere skal foreta synsdelen av denne undersøkelsen. – Helsesykepleierne både ønsker og vil samarbeide tettere med optikere. På grunn av systemene og økonomi, sendes barna til allerede pressede øyeleger. Det mener vi er dårlig bruk av fellesskapets ressurser, sier generalsekretær Hans Torvald Haugo i Norges Optikerforbund. (Pressemelding) £ Foto: Colourbox
Frihet, fellesskap og lønnsomhet. Hei du! Ring meg gjerne når det passer! Vi tar en prat om hva som er viktig for deg, så ser vi sammen på om c)optikk kan være et godt valg. Olav Vikesdal Administrerende direktør Tlf. 915 95 247 olav@coptikk.no Å drive egen optikerforretning skal være givende, ikke ensomt. I c)optikk blir du en del av Norges største sammenslutning av selvstendig eide optiker- butikker. Det gir deg trygghet, faglig fellesskap og gode avtaler – samtidig som du beholder friheten til å drive butikken slik du ønsker. Akkurat nå har vi noen butikker der eieren vurderer å selge. Kanskje er du den rette til å overta? Vi tar gjerne en uforpliktende og konfidensiell prat om hvilke butikker som er tilgjengelige og hvilke modeller for overtakelse som kan passe for deg. Det finnes også muligheter for å starte en ny butikk eller bli en del av c)optikk med din eksisterende forretning. De siste årene har vi sett flere vellykkede eksempler på alle tre, med nye og unge eiere i spissen – så her ligger alt til rette for lønnsom drift i et spennende fagmiljø. Derfor velger stadig flere c)optikk: • Økt lønnsomhet gjennom gode innkjøpsavtaler. • Moderne journal- og butikkdatasystem, og tilgang til Norsk Helsenett. • Lokal profil og lokalt eierskap – du beholder full kontroll over butikken din. • Stor valgfrihet i sortiment, leverandører og tjenester. • Eierskap i c)optikk AS – du er ikke bare medlem, du er også medeier. • Din egen nettbutikk og nyutviklet kundevennlig linseabonnement. • Faglig fokus og utvikling med kurs og kompetanseheving. • Kollegialt fellesskap – over 170 lokale optikere deler erfaringer og støtter hverandre. • Fordelsprogram for kundene, á la carte markedsføring og ferdige betalingsløsninger. Våre partnere er i snitt de mest lønnsomme optikerne i Norge – og det sier vel sitt! • Driver butikk i en annen kjede eller innkjøpsgruppe og vurderer et alternativ. • Ønsker å starte en ny butikk. • Vurderer å overta en eksisterende butikk i c)optikk. Er c)optikk noe for deg? Vi passer for deg som: Annonse
OPTIKEREN NR 6, 2025 12 NYHETER VI LAR OSS BLENDE Lyskasterne vi bruker for å se og bli sett, foran på bilene, har endret seg betydelig gjennom bilhistorien. Utviklingen har gått fra tradisjonelle glødelamper av stadig bedre kvalitet, via halogen, og deretter xenon, til dagens LED-lys. Veien blir bedre opplyst. Samtidig treffer lysstrålene møtende trafikanter, og dette oppleves ofte som ubehagelig. Og kanskje farlig. Såkalt adaptivt lys, systemer som tilpasser både styrke og lyskjegle automatisk, demmer opp til en viss grad. Men styrken i det moderne lyset, gjerne i kombinasjon med at frontlyktene kan være galt kalibrert, er og blir en utfordring når sola har gått ned, skriver fagbladet Motor. Ifølge en undersøkelse utført for det britiske samferdselsdepartementet (Department for Transport, DfT), er faktisk blending noe nesten alle bilførere betrakter som problematisk. I en representativ undersøkelse med 1850 respondenter oppga 97 prosent at de blir jevnlig eller tidvis distrahert av lys fra møtende biler. 96 prosent mente at noen eller alle biler er utstyrt med for skarpt lys. – Undersøkelsen viser tydelig at blending fra frontlys er et reelt problem, sier mannen som ledet undersøkelsen, Shaun Helman ved Transport Research Laboratory (TRL). £ (Kilde: Motor/BBC) FAGLIG HØST Mange optikere fikk faglig påfyll på Clinical Conference og Kongsberg Vision Meeting i høst. Specsavers arrangerte i september sin Clinical Conference i Oslo, med hele 600 deltakere, der de fleste var optikere. Til konferansen var internasjonale foredragsholdere hentet inn, og du kan lese sammendrag fra flere av innleggene i denne utgaven av Optikeren. Du vil også finne sammendrag fra innleggene på Kongsberg Vision Meeting, som ble holdt på Krona i slutten av oktober. £ MESSER SOM MØTEPLASS Over 100 norske optikere og bransjefolk besøkte Silmo-messen i Paris i høst. Det er ny rekord! Den største gjengen var fra c) optikk, de talte over 40 – men også mange andre aktører, som Krogh Optikk, hadde funnet veien til Paris den siste helgen i september. Der fikk de mulighet til å møte over 900 utstillere fra hele verden, delta på foredrag om fag, høre om den siste teknologiske utviklingen og se de nyeste maskinparkene. Men det er like fullt leverandører av briller og det enorme mangfoldet som finnes, som er det viktigste trekkplasteret. Samtidig er slike messer også et sted for hygge og for å møte kollegaer og andre bransjefolk. Deltakelse på Silmo-messen for nordmenn, er godt hjulpet av Josephine Sconza på Promosalons. Det var også en norsk utstiller i år, Panto (se egen reportasje). Er du lysten på å oppleve hva som finnes ute i den store verden, er det mange optiske messer på nyåret. Det starter med Optikmässan i Stockholm i januar, etterfulgt av opti i München, 100% Optical i London og Mido i Milano. Alle disse messene holdes i vintermånedene, og Mido er den største av dem alle. Se vår aktivitetskalender for detaljer og nettlenker. Du kan se videoer fra Silmo på vår Facebook-side, med intervju med blant andre Cathrine Saastad og Øystein Dalen. £ Holgeir Klausen, Øyvind Krogh og Glenn Marius Westnes var tre av de norske deltakerne på Silmo i høst Doktorgradsstipendiater på Kongsberg Vision Meeting som presenterte sine forskningsprosjekter: Solveig Arnegard (f.v), Leva Krastina, Eilin Lundanes, Arjana Alihodzic, Marte Furuheim Rosenvinge og Farjina Jannat. Tett under lysekronene på Clinical Conference i Oslo med rekorddeltakelse og med optikere og medarbeidere fra langt flere enn bare Specsavers. (Foto: Camilla Furuvald) TEKST OG FOTO: DAG ØYVIND OLSEN
OPTIKEREN NR 6, 2025 13 N Studiet er nå på Samordna opptak, og 25 studenter er i full gang med den ettårige utdanningen i regi av Fagskolen i Viken. De fleste har lang erfaring som medarbeidere i optikerbutikk, og det er stor spredning i geografi og arbeidssted. Det er fysiske ukes-samlinger på Kongsberg høst og vinter, og digital undervisning en dag i uka ellers. På vår Facebook-gruppe kan du se video av intervju med fagansvarlig leder Elisabeth Neergaard Blix og studentene Camilla Øyen fra Interoptik Nittedal, Joachim Bochelie fra Brilleland i Horten og Solrun Karlsen fra Synsam Storslett i Nord-Troms. £ På høsten samles kreftene i NOF for å rapportere og planlegge videre fremdrift. Det innebærer at styret, administrasjonen og lederne av NOFs råd, utvalg og komiteer treffes på Krona. Det er dessuten et informasjonsmøte med ansatte på optikerutdanningen, og NOF Ung hadde et eget arrangement for sine medlemmer. Kommunikasjon, politisk arbeid, faglig utvikling og arbeidet med å skaffe rettigheter for terapeutiske medikamenter, var blant temaene som ble tatt opp. Akademikerforbundet og Norsk Selskap for Optometri var også invitert og deltok på deler av møtene. £ Lederne av NOFs råd, komiteer og utvalg orienterte styret og administrasjonen om sitt arbeid. NOF Ung med «Bli kjent-Bingo» og hygge på studentkroa Gruva. NOF Ung-samling med informasjon fra Akademikerforbundet og Lene Luraas med foredraget «Mitt optikerhjerte» på programmet. SAMLET PÅ KONGSBERG Slip av glass og innfatninger er en del av praktisk pensum. OPTOMETRI FOR MEDHJELPERE Dette er klassen 2025/26 i Optometri for medhjelpere.
OPTIKEREN NR 6, 2025 14 REPORTASJE OPTIKER MED BÅLMAT I SØKEREN Da Hilde Grøtte ble permittert som følge av koronaen, bestemte hun seg for å bruke tiden til å lage turmatkokebok. – Jeg har alltid vært glad i matlaging og friluftsliv, forteller optikeren, som allerede dag 1 etter at Norge stengte ned, pakket sekken med bålmat og satte kurs mot skogen. TEKST: TRUDE HENRICHSEN FOTO: HILDE GRØTTE Boken «Eteute» er utgitt på eget forlag og var ment for familie og venner. Nå er allerede det andre opplaget på 1000 bøker ute.
OPTIKEREN NR 6, 2025 15 R – Dette er ikke mat ment for ekspedisjoner, men for hygge, utbryter hun fornøyd. – Boken er pølsefri, men inneholder oppskrifter på turmat og tips til matlaging ute. Bålpizza, linsesuppe, reinskav, kål phad thai og japanske grønnsakspannekaker – det er litt for enhver smak. Fellesnevner er at det er enkle oppskrifter som det er lett å tilberede ute. Jeg har alltid vært glad i å lage mat, men har sett oppskrifter som veiledende. Å skulle angi eksakt mengde på oppskriftene i boken, har kanskje vært den største utfordringen. Den andre har vært å ta gode bilder. Jeg forsto fort at det ikke holdt med bilder på mobilen. Heldigvis har jeg en mann som er glad i å fotografere, så jeg fikk låne kameraet av han. For det aller meste har jeg tatt alle bildene selv. AKTIV KURSHOLDER Hun har alltid satt friluftslivet høyt og holder stadig matlagingskurs for ulike grupper i regi av Stavanger Turistforening og andre friluftsorganisasjoner. – Det fine med å være ute, er at det er plass til alle og at alle kan bidra, understreker hun. – Matlaging gir en mestringsfølelse, og det er morsomt å se hvilken glede det gir barn å spise det de selv har laget ute. De spiser alt! Matlaging ute er en genial måte å introdusere ulike grupper til friluftslivet, da alle har sin matkultur, og mange har erfaring med å lage mat på åpen flamme. Det er også sosialt og inkluderende, og vi har mye å lære av hverandre. EGET MOTTO De siste fire årene har hun også invitert selgere av gatemagasinet Asfalt på bålmat, som en årlig tradisjon. – Siden jeg har vært aktiv i Turistforeningen, har det dukket opp ulike forespørsler om å bidra, forteller hun. – Jeg har som holdning: Så lenge det ikke er en god grunn til å si nei, så sier jeg ja! Det har ført til mange spennende oppdrag, som i høst da jeg ble spurt om å bidra til Asfalt sitt årlige julemagasin. Dette har vært på frivillig basis, men har vært et kjempemorsomt og lærerikt prosjekt hvor jeg har jobbet tett med to andre turmatglade personer. TILFELDIG YRKESVALG Du har aldri vurdert å gå den matfaglige veien? – Nei, å ta noen kokkeskole har aldri vært aktuelt. I utgangspunktet ville jeg bli fysioterapeut og jobbe med mennesker. Da jeg så hvor krevende det var å komme inn, streifet tankene rundt ulike utdannelser. At valget falt på optikeryrket, var så tilfeldig. Jeg kom over en optikerbrosjyre og tenkte at det hørtes fristende ut. Da jeg startet på skolen i Kongsberg hadde jeg knapt sett en levende optiker før, sier hun og ler hjertelig. PERFEKT KOMBINASJON – Å kunne kombinere jobben som optiker med friluftslivet, gir en nydelig balanse, forsikrer hun. – Som optiker jobber du innendørs uten vinduer. Tidsplanen er streng, du jobber fra et klokkeslett til et annet. Friluftslivet er det helt motsatte. Her er det ingen klokke som styrer deg, og du er ute i naturen og det fri. Men selv om første opplaget på 1000 bøker fort ble revet bort, og opplag nummer tre tikker og går sin gang, er det uaktuelt å bytte bransje. – Skulle jeg ha levd av dette, ville kosen bli borte. I dag jobber jeg 70 prosent hos Seland Optikk og stortrives med det. Nå har jeg masse tid til å gjøre andre ting ved siden av, sier den allsidige optikeren, som er bosatt i Sandnes. £ FAKTA: Sjekk eteute.no. Her kan du også bestille boken. – Jeg har som holdning: Så lenge det ikke er en god grunn til å si nei, så sier jeg ja! Til daglig jobber Hilde Grøtte som optiker hos 80-årsjubilanten Seland Optikk i Sandnes. Å jobbe som optiker og samtidig dyrke friluftslivet, er for Hilde Grøtte den optimale kombinasjon.
OPTIKEREN NR 6, 2025 16 REPORTASJE BENTE MONICA AAKRE HEDRET OG PRISET Bente Monica Aakre er tildelt Synoptik-Fondens pris på 200 000 danske kroner for å være et «omdreiningspunkt for utvikling av optometrien i Norge og internasjonalt». TEKST: DAG ØYVIND OLSEN Siden 1996 har Synoptik-Fonden hvert år delt ut en pris. Prisen gis til en eller flere personer som har ytt en særlig fremragende innsats innen optikk, optometri og oftalmologi. I år gikk denne prisen til førsteamanuensis Bente Monica Aakre, som i en årrekke har ledet optikerutdanningen i Norge. Leder i Synoptik-Fonden, Jørgen Kjergaard Madsen, hadde følgende å si i sin tale ved utdelingen av prisen i København: «Bente Monica har vært et av de sentrale punktene i utviklingen av optometri – i Norge og internasjonalt. Hun har ikke vært fornøyd med status quo. Hun har stilt spørsmål, presset grenser og banet nye veier. Hun har undervist og inspirert nye generasjoner av optikere og studenter. Det er hennes betydning som faglig leder for optikerutdanningen i Kongsberg hun mottar prisen for. Hun har i mange år jobbet utrettelig for å forbedre optikerutdanningen. Hun har bygget broer mellom forskning og praksis, mellom utdanning og yrke og mellom fagmiljøer. Og hun har insistert på å sørge for at utdanningen av optikere er for fremtiden og ikke for fortiden, og at utdanningen er av en kvalitet som sikrer rekruttering til utdanningen. I en tid der helsevesenet stadig endrer seg, og der kravene til profesjonalitet aldri har vært større, er det viktig at vi husker å hedre de som står for utdanning, de som tør å ta ansvar, lede an og løfte andre sammen med seg. Vi i Synoptik-stiftelsen vil hedre deg for alt dette i dag. Gratulerer med prisen.» BENTE MONICA AAKRE HOLDT SÅ ET FOREDRAG Vi gjør det synlig – ingen skal stå utenfor på grunn av synsproblemer – Det var så fint å få anerkjennelse for optikerutdanningen i Norge! Jeg hadde ikke helt selv tatt inn over meg hvor mye som har skjedd de årene jeg har vært leder, eller hvor mye internasjonalt engasjement har å si for utvikling av en såpass liten profesjonsutdanning, sier Bente Monica Aakre. Hun planlegger et forskningsopphold i 2026 ved et universitet som er langt fremme internasjonalt både innen sitt forskningsfelt og innen utdanning (University of New South Wales, Australia; Professor Fiona Stapletons forskningsgruppe). – Jeg tenker at jeg gjennom det kan tilføre vårt fagmiljø kompetanse og slik fortsette å bidra til godt syn for alle, sier Aakre. £ FAKTA: Synoptik-Fonden eier 1/3 av Synoptik-kjeden i Danmark og Sverige og Brilleland i Norge. Det er en privat stiftelse med både kommersielle og allmennyttige formål. Stiftelsens mål er å sikre alle mennesker så godt syn som mulig gjennom hele livet. Stiftelsens oppgaver er å gi økonomisk støtte til utdanning og forskning innen optikk, optometri, oftalmologi og bredere studieretninger som involverer syn og øyne, og støtte den videre utviklingen av Synoptik A/S gjennom stiftelsens medeierskap Bente Monica Aakre får prisen i København av Jørgen Kjergaard Madsen, leder i Synoptik-Fonden. (Foto: Sidsel Wied, Synoptik-Fonden)
Fremre øyesegment Behandler: DED/MGD, chalazion, sti, Sjögrens syndrom, blefaritt, demodex, rosacea, ektropion og mer. • LMTM LLLT (Low-Level Light Therapy): Stimulerer cellenes metabolisme, fremmer utskillelse av lipid fra meibomske kjertler og stabiliserer tårefilmens lipidlag. • IPL (Intense Pulsed Light) – OPE™: Bruker polykromatisk lys til å stimulere periorbitale blodkar, forbedre meibomsk kjertelfunksjon og redusere inflammasjon, noe som bidrar til stabilisering av tårefilmen ved MGD. Kombinasjon av LLLT og IPL styrker celle- og kjertelfunksjon, fremmer lipidproduksjon og demper inflammasjon, som gir rask symptomlindring og varig forbedring. Bakre øyesegment PBM (fotobiomodulasjon) ved tørr AMD Behandling med LM™ LLLT er utviklet for pasienter med tidlig og intermediær tørr AMD (AREDS 2–3). PBM stimulerer cellenes mitokondrielle metabolisme og kan redusere oksidativt stress i netthinnen, noe som potensielt bidrar til å bremse AMD-progresjon. Kliniske studier indikerer: • Reduksjon i drusevolum, som kan indikere tregere AMD-progresjon • Forbedret synsskarphet (BCVA) • Bedret mikrovaskulær perfusjon i retina • Strukturelle forbedringer i ytre netthinne, som kan reflektere remodellering over tid Gi pasientene dokumentert lindring og bedre livskvalitet med avansert lysbehandling for tørre øyne og tørr AMD. Effektiv, komfortabel og klinisk dokumentert i studier. BEHANDLING AV FREMRE OG BAKRE ØYESEGMENT VIL DU VITE MER? Espansiones eye-light® arbeidsstasjon gir deg Én maskin til behandling av både fremre og bakre øyesegment Rask, effektiv og klinisk dokumentert behandling Skreddersydd for moderne øyeklinikker og pasientkomfort
OPTIKEREN NR 6, 2025 18 NYHETER Min arbeidsuke Navn: Henrik Saastad Alder: 28 Utdanningssted: USN Kongsberg. Ferdig utdannet som optiker: Sommeren 2025 Arbeidssted: Specsavers Tullin, Oslo Jeg ble nyutdannet til sommeren og jobber nå hos Specsavers Tullin i Oslo sentrum. Arbeidet mitt er hovedsakelig klinisk, og jeg bruker det meste av tiden min på synsprøverommet. Butikken ligger nær universitetet OsloMet, så det er mange studenter innom for å sjekke synet. Da er det ofte et behov for studentbriller eller et ønske om å prøve kontaktlinser. Det er også en del kontorbygg i om- rådet, så det kommer nesten daglig inn kunder med rekvisisjoner for databriller. Jeg har derfor fått mye øving i å teste mellom- og næraddisjoner i prøvebrillen, og i å instruere om visuell ergonomi foran dataskjermen. LÆRERIKE ARBEIDSDAGER Dette betyr ikke at det har vært mangel på pasienter med mer kompliserte problemer. Bare siste uken har jeg undersøkt en person med alternerende exo-og hypertropi, en med høygradig myopi og nedsatt syn på grunn av tidligere optikusnevritt, og en med tørr AMD. Den typiske arbeidsuken så langt har derfor vært en god blanding av mindre og mer utfordrende synsundersøkelser. Overgangen fra studie til jobb synes jeg har gått fint. Det er spennende å måtte «stå på egne ben» under synsundersøkelsen, og fint at jeg samtidig også kan få god hjelp av kollegaer når jeg trenger det. Det har også vært mye læring i å venne seg til å gjøre undersøkelser som er tilpasset den enkeltes behov, istedenfor å gjøre alt vi har lært på alle som kommer inn døra. £ Ønsker du vår KULE T-SKJORTE tilsendt? APPLE GREEN DARK NAVY BLOOD ORANGE Vi har den i tre farger med størrelse S-M-L-XL-XXL. Pris 250,- pluss porto. Kontakt stina@optikerforbund.no for din bestilling! WEBINARER PÅ NYÅRET Bli med på våre webinarer på nyåret! Se dine medlemssider for flere detaljer! Torsdager klokka 09:00-09:45 Medlemswebinarer vinter og vår 2026 - Barn og ungdom Uke 3, 15. jan Ungdom og Keratokonus ved Rasmus Gudmundsen. Uke 7, 12 .februar Barn og Samsyn - Synstrening- ved Mari Hovland Uke 11, 12. mars Nav og søknader.- Merete Bøe.
Oppdag MyDay® multifokale kontaktlinser MyDay® multifokale kontaktlinser gir muligheten til å oppleve verden klart – på nært hold, på avstand og alt imellom – gjennom hele livet. Den enkle, komfortable og pålitelige løsningen når kundene dine ønsker friheten med myke endagslinser i stedet for progressive briller. Les mer om produktet: Hjelp kundene dine å se klart – på alle avstander.
OPTIKEREN NR 6, 2025 20 REPORTASJE TAR FREMTIDEN I EGNE HENDER Mens vi venter på flere rettigheter til optikere og bedre offentlige støtteordninger, tar noen skjeen i egne hender og går store skritt videre på egenhånd. De utvikler rene øyehelseklinikker med optikere. Det gir resultater. TEKST OG FOTO: DAG ØYVIND OLSEN Optikere som brenner for jobben: Geir Krogh, Aurora Bernt, Line Henningsen og Katja Krogh.
OPTIKEREN NR 6, 2025 21 R Rundt Oslofjorden har det i mange år vært driftige pioneerer som har satset på mer enn standard synsundersøkelser. Mojord & Thoresen i Fredrikstad og Interoptik Holt i Tønsberg er to slike eksempler. Nå skjer det en rivende utvikling flere steder. Noen er nemlig så utålmodige og så sultne på nye oppgaver at de etablerer egne klinikker helt adskilt fra butikkene. På de neste sidene får du møte optikere som våger å satse annerledes, pløye ny mark og ta en større plass innen øyehelse. Resultat: Pasienter som får bedre synshjelp, som slipper lang ventetid og får et bedre liv takket være sin optiker. Og optikere som får muligheten til å spesialisere seg og å kun jobbe klinisk, utenfor butikk – selv om de jobber for en tradisjonell optikerbedrift. BLI MED TIL SKI OG SANDVIKA! Vi starter rundturen på travle Sandvika Storsenter. Optiker G Krogh har en stor, luftig og lekker butikk med synsprøverom og eget sliperi, og innfatninger av høyeste merkestatus. Her slipes alle glass for hånd. Det er travelt i butikken, men vi skal videre til øyehelseklinikken som bedriften har etablert i et eget helsebygg i tilknytning til kjøpesenteret. I dag har Optiker G Krogh, som tidligere var en del av Krogh Optikk, avdelinger her og på Holmen senter i Asker, på Aker Brygge og i Oslobukta ved Operaen i Oslo. På øyehelsesenteret er det en helt annen ro. Her møter vi Geir og Katja Krogh, eiere og drivere, Aurora Bernt og Line Henningsen, alle optikere, for å høre om hva de har gjort og hva de har oppnådd. Geir forteller: – Vi har drevet butikk og klinikk med utvidede tilbud i flere år. Vi har jobbet med tørre øyne og svaksyntoptikk, men vi opplevde at det ble for hektisk i butikken og for trangt. Det ble rett og slett for mye armer og bein. Det var tungvint for brukerne og oss. Vi kunne ikke bruke nok ressurser på det der vi var. Dermed begynte de å se etter andre lokaler der den kliniske driften kunne utvikles separat. Alt som skjer nå innen øyehelse og med eldrebølgen, ja, det er virkelig et felt i stor endring. Og Katja og Geir hadde et ønske om å være utradisjonelle. Da tilbudet om et stort lokale i helsebygget på Sandvika Storsenter kom, slo de til. Katja Krogh sier de ønsket å satse skikkelig og å gi god hjelp til svaksynte. – Vi kjøpte inn en del ekstra utstyr og innredet et eget rom som er tilpasset de pasientene. De er ofte gamle, de er svaksynte, de trenger tid og ro når de skal ha en konsultasjon, og det krever sitt. RO PÅ KLINIKKEN Line Henningsen tar imot pasient og pårørende i et rom som er romslig og varmt, det er satt av to timer til konsultasjonen, med grundig undersøkelse av synsfunksjonen. – Det er mye arbeid både i forkant og etterkant av undersøkelsen, og jeg har bedre mulighet for det i disse lokalene, sier Line. Bedriften fikk en kickstart siden de hadde god dialog med Bærum kommune og ergoterapeutene der som hadde ett års ventetid. – Tenk deg en nitti år gammel svaksynt person som må vente et år på en konsultasjon. Da er det noe som ikke funker. Bærum ga derfor slipp på prinsippet om å ikke henvise til private, forteller Geir Krogh. Pasientene fikk tilbud om å benytte de optikerbedriftene i Bærum som hadde et slikt tilbud. – Så har vi grepet den ballen. Vi investerte i utstyr som gjorde at når de kommer hit, skal det være minst like bra som å komme til ergoterapeutene. Ergoterapeutene har mange forskjellige pasientgrupper de skal ivareta, mens optikere er spesialister på synet. Vi kan løse de fleste Line Henningsen jobber både i butikk og på helseklinikk, med svaksyntoptikk og filterbriller som spesialfelt. Katja og Geir Krogh driver nå butikker og klinikker på fire steder: Sandvika, Holmen, Aker Brygge og Oslobukta ved Operaen. De ble inspirert av Geirs fetter Øyvind Krogh i Ski og Ås, som lyktes med å få klinisk arbeid til å bli lønnsomt. Nå er de på god vei til å gjøre det samme. – Vi er JA-mennesker! Det koster penger å investere i fremtiden, men vi håper på en god og spennende utvikling, sier paret.
OPTIKEREN NR 6, 2025 22 REPORTASJE problemene i løpet av de to timene, så kan Line sette i gang med søknader hos NAV. – Vi var med på å redusere ventetiden med 40 prosent, sier Katja, og tilføyer ettertenksomt: – Syn er gruppert nederst på listen i det offentlige når man trenger hjelp, da svakt eller dårlig syn ikke er direkte livstruende. Men hos oss opplever de å få hjelp umiddelbart. BESØKTE ØYELEGER OG APOTEK Line sier mange øyeleger kan uttrykke at «nå er det ikke mer å gjøre» ut fra deres behandlingstilbud, men da kan de komme hit og få hjelpemidler som lupe og kikkert. – Det er fantastisk å se at de kan lese igjen! Alternativt kan vi henvise til andre instanser. Aurora Bernt og Line Henningsen tok kontakt og snakket med de fleste øyelegene og apotekene i kommunen for å fortelle hva de kunne bidra med. – Effekten har spunnet videre, så nå er vi også i dialog med Asker kommune. De også ser at de har utfordringer med å håndtere tingene selv. De ser at de kan lære av praksisen fra Bærum. Optikerne opplever at øyelegene setter pris på at de kan sende pasientene til en klinikk med optikere, og ikke en butikk. – De offentlige instansene og øyelegene har alltid vært bekymret for deres brukeres økonomi og ønsker helst ikke å henvise til butikk, men til en klinikk er det mindre problematisk, sier Geir Krogh. Tilbudet som er etablert, applauderes både av kommunen og øyelegene. Og timebøkene for å følge opp pasienter for tørre øyne behandling, fylles også opp. Er så dette regelen som bekrefter unntaket? For tett befolkede og rike Bærum kommune er kanskje annerledes enn resten av landet? Tørre øyne-behandling må man betale selv, og da hjelper det selvsagt å ha god råd? Katja sier det er en fordel rent økonomisk at mange har kjøpekraften. – Men det er en trend i samfunnet at folk prioriterer helse. Folk er opplyste. Den eldre befolkningen har stort sett ordnet økonomi uansett hvor de bor. Fremover vil det være langt større behov også for oppfølging av pasienter med glaukom og diabetes, og her skal Optiker G Krogh ruste seg opp for å kunne bidra, etter hvert. Vi skynder oss langsomt, understreker Katja og Geir. OPTIKERNE SPESIALISERER SEG Behandling av tørre øyne startet de opp med i 2019. Hver dag er det en dedikert optiker som jobber med lysbehandling, og også med oppfølging av makuladegenerasjon (AMD). Aurora Bernt er klinikkansvarlig og følger opp tørre øyne og AMD: – Det er ikke bare eldre som sliter med tørre øyne, men også yngre. Økt skjermbruk, at vi sitter mer inne i tørt klima, og enkelte medisiner kan være utløsende årsaker. Klinikklederen opplever at folk også er opptatt av å forebygge, og at de ser det som en investering i egen helse. – Jeg synes det er interessant å følge med på utviklingen innen forskning og behandling, og å se hva vi kan gjøre i en tidlig fase. Det er givende å hjelpe pasientene med daglige problemer. For det er ingen tvil om at noen øyetilstander påvirker livskvaliteten mye. Hvordan klarer dere å nå ut til klientene for å gjøre dem kjent med hva dere kan tilby? – Det er et krevende og viktig arbeid, sier Katja. – Vi må være modige og kreative, og så har vi en datter som er markedsfører. Men det er klart, det tar tid for tilbudet å bli kjent. Optikerne som jobber på de fire lokasjonene til Optiker G Krogh, er flinke til å henvise til hverandre. – Vi har eget optikerforum, en Messenger-gruppe, og vi bruker hverandre på det vi er gode på, sier Line, og blir supplert av Aurora. – Vi er flinke til å spille hverandre gode. Når man får frihet til jobbe med det man brenner for, påvirker det trivselen. £ Aurora Bernt leder klinikken i Sandvika og har spesialisert seg på lysbehandling av tørre øyne og oppfølging av tørr AMD. Butikken med gode løsninger og kvalitet i alle ledd er fremdeles navet i virksomheten til Optiker G Krogh. De satser på merker med historie, og alle glass slipes i butikken.
OPTIKEREN NR 6, 2025 23 R VÅG OG VINN! ELLER FORSVINN? Dersom du ikke er avhengig av selge produkter, gir det gode muligheter for å drive annerledes. Den erfaringen har Øyvind Krogh gjort, etter at han våget å satse mer på klinikk enn tradisjonell butikk. TEKST OG FOTO: DAG ØYVIND OLSEN Øyvind Krogh åpnet ny klinikk i mai. Nå er timebøkene fulle for optikerne som tilbyr et mangfold av kliniske tjenester.
OPTIKEREN NR 6, 2025 24 REPORTASJE Familiebedriften stod ved et veiskille. Skulle de løpe sammen med de andre eller tørre å gjøre noe vågalt? Øyvind Krogh valgte det siste. 55 år med optikerbedrift, med avdelinger på Ski og Ås, var tilbakelagt. I sommer åpnet Optiker Ø Krogh egen klinikk i et separat bygg, like over veien fra Ski Storsenter, der de fortsatt har den gamle butikken. Men det er også butikk i den nye avdelingen. Nede i underetasjen ligger flere undersøkelsesrom med romslig avstand og av ulik størrelse, i et varmt og brunt interiør. På rommene er det mye teknikk, men også mange optometrister med spesialkompetanse. På grunn av den store etterspørselen etter undersøkelser og behandlinger, er det aktivitet der fra klokken 08 på morgenen, men også før om man vil. Hva var tanken bak omleggingen, Øyvind Krogh? – Konkurransen på produktsalg blir bare større, og som en liten familiebedrift har vi ikke sjans til å konkurrere med de store. Vi synes også at det faglige er mer utfordrende. Vi ønsket å gjøre det bedre, og ta en større del av det markedet. Risikoen for å feile var der, men Krogh satset på mer bredde i undersøkelser og behandlinger, og da begynte flere å etterspørre mer av nettopp det. Selv om klinikken åpnet i år, har bedriften vært blant de første til å ta nytt utstyr og behandlinger i bruk. Allerede i 2007 begynte de å jobbe med undersøkelser og behandling av tørre øyne. Fundusfoto og topografimålinger tok vi allerede i 1995, men omsetningsmessig var det brille- og kontaktlinsesalg som var viktigst. Suksesskriteriet var å gjøre noe som ikke alle andre gjorde. – Det er artig å ha butikk, og vi er avhengige av å levere gode produkter for pasientene. Men ønsket var å få en klinikk som var så stor at den kunne stå på egne ben. Vi ønsket ikke å ha en butikk med en klinikk litt som en bigeskjeft. Status i dag er som følger: To tredeler av arealet er klinikk. Flere nye spesialister er rekruttert, og eksempelvis jobber to med synsterapi/synstrening mens andre jobber med avansert tørt øye behandling og andre med fotobiomodulering for AMD. Fire har fullført master og en holder på med master i terapeutiske medikamenter nå. Nå står klinikken støtt, den tjener penger og den har vært fullbooket flere uker, og flere skal nok ansettes på sikt. Dette er i hovedsak tjenester som folk må betale av egen lomme. Hva synes de om det? – Kostnaden for tørre øyne-behandling er eksempelvis lavere enn hva mange i Storbritannia tar. Jeg oppfatter ikke at folk anser kostnaden som et problem, men du må jo levere. Folk vil ha verdi for pengene sine! Man er altså ikke avhengig av offentlig betaling for øyetjenester for å lykkes? – Absolutt ikke, jeg er redd for at det kan begrense oss. Men vi skulle gjerne hatt mer støtte innenfor barn og syn, og synstrening. Det burde vært et støtteapparat for de som har et stort behov. Nå blir det et tilbud til de som velger å prioritere det. Og som har råd til det. Utfordringen for bransjen i et nøtteskall, ifølge Øyvind Krogh, er at man har levd av produktene og ikke de kliniske tjenestene. – Vi har vært for lavt priset på de tjenestene vi tilbyr. Skal man dekke den totale kostnaden, må man fort opp i to tusen kroner for en synsundersøkelse på en time. Det trengs også en bevisstgjøring blant optikere og optometrister om at undersøkelsen har en stor verdi, og man skal måles på det. På Silmo i Paris: Det er viktig å følge med hva som skjer på utstyrsfronten og pleie internasjonale kontakter, mener Øyvind Krogh. Synstrening, eller synsterapi er en viktig del av arbeidsdagen til Helene Lindgren. Helene Lindgren og Øyvind Krogh mener det er viktig å utveksle erfaringer og dele kunnskap.
OPTIKEREN NR 6, 2025 25 R – Ta for eksempel det som kalles en linsekontroll. Det er jo en øyehelseundersøkelse! Vi passer på at øyehelsen er ivaretatt med de produktene pasienten bruker. Vi har jo ikke kontrollert en linse på mange år. Vi må se helheten, ikke ha rare navn på en undersøkelse. Tørre øyne-undersøkelse er mye av det samme. – Hvis man først går til en undersøkelse for tørre øyne med kraftige symptomer på det, har det som oftest kommet langt. Vi bør plukke det opp så tidlig som mulig ved vanlige undersøkelser, og gi livsstilsråd om kosthold og alt det som påvirker øyehelsen. Hva med 10 år frem i tid, tror du bransjen vil utvikle seg i ulike retninger? – Jeg tror det blir en veldig todelt bransje, med store kjedebutikker som selger produkter som en lesebrille på +2 på den ene siden. Så får vi i tillegg en masse klinikker som også selger produkter, men der øyehelse er i fokus og der samarbeid med øyeleger, PP- tjeneste, fastleger, synspedagoger og andre er godt utviklet. Vi får en bredde på øyehelsebiten, men utvidet for mer enn om du bare har øyesykdommer. Vil det også innebære en todeling av yrket? – Slik jeg ser det, er det den eneste veien for bransjen å gå å vise at det er en forskjell på optikere og optometrister. Jeg vet at Staten ikke ønsker det. Men der har bransjen en jobb å gjøre hvis man vil komme videre. De som jobber som avanserte klinikere bør ha en tittel slik at pasienter kan forstå at det er forskjell på optikere, og hva de kan forvente. Det er ganske vanlig i eks Storbritannia og andre land man ønsker å sammenligne seg med. På Kongsberg Vision Meeting sa du ganske provoserende av refraksjonen er død. Hva mener du med det? – Hvis du ønsker å overleve på refraksjon alene, skal du vite at det finnes i dag apparater som gjør det like bra som det du klarer og som nesten ikke koster noe å bruke. Selve brillebestemmelsen er en forutsetning for veldig mye av det vi gjør, men hvis det er bare det du skal drive med, er det lite forskjell på deg og en maskin. Snart kan Øyvind Krogh lønne alle sine optometrister på kliniske honorarer, og han mener det er viktig at hver enkelt skjønner at de har en egen verdi. Har man sugne medarbeidere er det morsomt å være bedriftseier. For jobben, den er takknemlig. – I går fikk jeg klem av tre pasienter. I hvor mange yrker gjør man det? £ SLIK ER HELENES ARBEIDSHVERDAG Helene Lindgren fullførte sin bachelorgrad i 2018 og gikk rett på masterstudie i ortoptikk og pediatri. Hun jobbet allerede hos Optiker Ø Krogh fra før studiene, og har i dag en spennende arbeidsdag med mange barn og en god del synsterapi. – Jeg har pasienter fra helt små barn til eldre på 100 år, men er spesielt glad i å ha barn til undersøkelse og å gi dem den tiden de trenger. For å gå til undersøkelse, er en spesiell opplevelse for de minste. Helene jobber mye med synsterapi, og har blant annet fått god opplæring av Elin Hansson, som er spesialist i faget og som jobber i samme klinikk. Helsesykepleierne sier at optikere gjerne kan ta over synsdelen av kontrollen til de minste barna på fire år. Hva synes du om det? – Hvis man er interessert i å jobbe med barn, kan optikere gjerne gjøre mer enn det som i dag blir gjort på en ordinær fireårskontroll. Hvordan fungerer barnebrilleordningen? Er det mange foreldre som blir overrasket over praksisen med hva som dekkes av NAV? – Det er viktig at vi er flinke til å hjelpe foreldrene med å informere om hvordan ordningene fungerer. Størstedelen av den jobben, er å kommunisere hva som dekkes og hva som ikke dekkes. Jeg har samtaler flere ganger om dagen med foreldre som ikke kan fatte at synsundersøkelser og kliniske tjenester ikke dekkes av det offentlige. Helene opplever at det er et stort ønske fra foreldre at mer skal dekkes. Opplever du deg som privilegert som får jobbe i et stort fagmiljø? – For meg har det betydd mye å lære av kollegaer. Vi deler ofte erfaringer med pasientkasus, og det er gull verdt. Å ha noen rundt seg, gjør også at man kan stille sterkere. Pasienter har ofte behov for oppfølging av flere ting samtidig, fra tørre øyne til hjernerystelse. Da er det bra å kunne jobbe sammen til det beste for pasienten. Jeg trives med å jobbe med optometri og å kommunisere syn og øyehelse. Mangfold av tjenester gir også en mer interessant arbeidshverdag? – Det er aldri en kjedelig dag her!, sier Helene, som deltar på kurs og fagdager når mulighetene byr seg. £ Helene Lindgren har pasienter i alle aldre, men trives spesielt godt med å jobbe med barn
fagtidsskriftet.optikerne.noRkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy