OPTIKEREN NR 6, 2025 27 R – Kom, så skal jeg vise deg, sier Geir Sivertzen, og viser ivrig vei. I en krok av stuen har han rigget seg til med nye modeller og glass foran dataskjermen. På veggen troner bildet av oldefaren, som selv startet «optisk virksomhet» ved salg av klokker og briller. Her henger også farens svenneprøve pent oppbevart i egen ramme. – Se nøye på selve brilleglasset, sier han, og følger formen med fingrene. – Det er designet til en panto. Glasset er rundt, men ikke sirkulært. Geir er oppvokst med en mor og far i optikerbransjen. I tillegg har han nøstet opp en familiehistorie tilbake til 1700-tallet, med tippoldeforeldre som var glassblåsere. – Det var lenge før optikk var et eget fag, ler han. Selv hadde han ingen klare formeninger om yrkesvalget. – Da jeg gikk på gymnaset tenkte jeg ikke så mye over hva jeg ville bli, innrømmer han. – Siden mine foreldre hadde en forventning om at jeg skulle utgjøre familiens fjerde generasjons optiker og på sikt overta butikken, ble det slik. Etter gymnaset gikk derfor turen til Kongsberg. – Den gang var 75 % av elevene barn av optikere, forteller han. – Ut fra etternavnet kunne du se hvilken by de kom i fra. SOM FAR SÅ SØNN I løpet av utdannelsen ved Tinius Kongsberg, dukket panto-glassene opp som en del av utdannelsen. – Det var det samme svennestykket jeg tok i 1987 som pappa i 1956, forklarer han. – Sirkulære, ovale og panto er de tre virkelig klassiske fasongene på brilleglass. Far ville at vi skulle jobbe sammen i butikken hans på Gjøvik. Å begynne der rett etter skolen var like uaktuelt for meg som det i sin tid hadde vært for ham å bli i hans fars optikerforretning og hans far før han. I stedet ble kursen satt mot sør og en periode hos optiker Jan Brekke i Arendal, før han etter innstendige oppfordringer, vendte hjem for å bidra hos faren. Etter et par år ble det svenneprøve og kontaktlinsekurs. Svenneprøvekurset var det som gjorde at interessen for panto virkelig ble tent. UT I VERDEN Etter drøyt 10 år som optiker på Gjøvik, byttet han imidlertid karriere. Han forteller: – Vi hadde en hel del unge kunder som kom for å få linsetilpasning. Mange av disse skulle et år på utveksling eller andre eksotiske reiser. Det slo meg at jeg aldri hadde sett verden. Da jeg ble oppmuntret til å søke stilling som Market Manager i Norden for Mustad Fabrikker, måtte jeg først ta en runde i tenkeboksen. Jeg var aktiv i Mustad Havfiskeklubb og hadde lagd en del greier av markedsføringsmateriale for dem, men følte jeg ikke hadde nok kompetanse. Etter en natt med grublerier, bestemte jeg med likevel for å søke og fikk stillingen som markedsansvarlig for Norden. Senere opprettet de også en egen stilling til meg som sjef for global produktutvikling. Han ler fornøyd: – I 16 år besøkte jeg som Dr. Hook bedrifter og aktiviteter rundt i verden, hvor jeg ved siden av markedsføring, salg og produktutvikling også fisket i mer enn 50 land! KONSEPTUTVIKLING Så vendte du tilbake til optikerbransjen? – Ja, da Mustad etter hvert måtte legge ned virksomheten, bestemte jeg meg for å ta opp panto ved å dykke ned i historien bak og utvikle sortimentet. På 1980-tallet var panto studentbrillen «alle» gikk med. Nå var det kun en gullbelagt utgave igjen, produsert av Savile Row Eyewear. – Pantobriller er det mest ikoniske designet innen optikk, mener optiker Geir Sivertzen. Han har de siste årene samlet informasjon om brillen han selv og hundretalls norske kollegaer tok svennebrevet på. Nå har han utviklet Panto Glasses, for brukere i alder 0 til 100 år. TEKST OG FOTO: TRUDE HENRICHSEN – Det magiske med panto, er at de kler 80 % av de som prøver den, sier mannen som har utviklet sine egne serier Panto Glasses for aldersgruppen fra 0 til 100 år.
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy