OPTIKEREN NR 6, 2025 54 LESERBREV Leserbrev INDIKASJONER FOR BRUK AV CYCLOPLEGI Folk flest går til optiker for å få undersøkt synet sitt, få sjekket øyehelsen og få hjelp med briller og kontaktlinser. Når det kommer til utmåling av synskorreksjonen, kan kontroll av akkommodasjonen være en utfordring. Et godt objektivt startpunkt er viktig for et riktig subjektivt resultat. Optikeren 4/2025 skrev om en pasient som gikk med feil brille i åtte år og fikk helseplager. Pasienten var innom flere ulike kjeder, hadde legetimer, gikk til fysioterapi, hadde hodepine og fikk sykmelding. Når styrken ble endret fra minus tre til pluss to ble visus bra, hodepinen forsvant og det ble slutt på fysioterapi. Pasienten fikk erstatning fra Norsk pasientskadeerstatning for feilbehandling. Det synes optikere er skummelt. Mange optikere føler på en stor usikkerhet, og det ønsker Norges Optikerforbund (NOF) å gjøre noe med.1 Vi har diskutert problemstillingen med gode kolleger som er undrende til hvorfor det tok så lang tid før noen oppdaget og rettet feilen. Det er stilt spørsmål om flere detaljer i saken, og vi har fått vite at pasienten var 38 år, hadde kronisk hodepine og nakkeproblemer, brukte kontaktlinser og hadde vært til linsekontroller hos forskjellige kjeder. Etterkontroll av pasienter som bruker kontaktlinser skal i følge NOF’s kliniske retningslinjer2 inneholde ”vurdering av kontaktlinsene på øyet” og ”overrefraksjon med visus”. Vurderinger av brillestyrke, cornea radius og øyetrykk skal kontrolleres uten linsene på øyet. Omfattende synsarbeid på nær er en velkjent risikofaktor for pseudomyopi.3 Tilstanden oppstår fordi akkommodasjonssystemet overakkommoderer og fremkaller en større refraksjon i nærsyntretning enn øyet virkelig har.3 For å begrense effekten av akkommodasjonen under utmåling av refraksjonen, brukes ikke-cycloplegisk sløring eller cycloplegi. Uten cycloplegi utføres retinoskopi med akkommodasjonen mest mulig i hvile, ved at pasienten fester blikket på et sløret avstandsobjekt, gjerne med grønn bakgrunn. De fleste autorefraktorer har et sløringsystem innbygget i instrumentet med fikseringspunkt for avstand og målinger som blir gjort med infrarødt lys. Ved cycloplegi brukes diagnostiske dråper til å settes effekten av akkommodasjonen ut av kontroll for en periode. Både retinoskopi og målinger med autorefraktor er objektive metoder som brukes til å vurdere øyets avstandsrefraksjon uten at det kreves aktiv deltakelse eller svar fra pasienten. Men verken retinoskopi eller autorefraktormålinger bør erstatte subjektiv refraksjon som ”gullstandard” på de pasienter hvor det er mulig. Slik vi forstår, var det på den siste linsekontrollen at feilen først ble oppdaget og den subjektive korreksjonen ble rettet. Vi mener derfor at feilbehandlingen av pasienten kunne vært løst tidligere dersom refraksjonen på linsekontrollene hadde blitt vurdert med retinoskopi og cycloplegi. I artikkelen står det at mange optikere føler på en stor usikkerhet.1 Hva den skyldes har vi ikke helt greid å få et klart svar på, men det snakkes om en usikkerhet rundt ”indikasjoner for bruk av cycloplegi”. Pasienten gikk i åtte år med feil briller og fikk helseplager. I løpet av denne perioden ble styrken trolig korrigert fem dioptrier for mye i nærsyntretning. Det tilsvarer i praksis hele akkommodasjonsamplituden som måles hos vanlige personer på samme alder (figur 1).4 Da er det ingen overraskelse om pasienten ender opp med kronisk hodepine og nakkeproblemer. Knut Evanger PhD optiker MSc Referanser: 1. Olsen DØ & Henrichsen TE. Holgeir var modig og klaget seg selv inn. Optikeren 2025;4:38 2. Norges Optikerforbund. Kliniske retningslinjer 3, Undersøkelse og tilpassing av kontaktlinser. Opprettet 2005, revidert 05.12.2017. https://www. optikerne.no/kliniske-retningslinjer/ 3. Hovland M. Pseudomyopia and nearwork-induced transient myopia (NITM) in young Norwegian adults. University of South-Eastern Norway. Master’s Thesis Study programme: MPRO5001 Autumn 2020. 4. Borish IM. Accommodation and Presbyopia. In Clinical refraction.Borish IM. 3rd Edition, reprinted. Chicago, Professional press.1975:149-188 Figur 1. Kurvene til Donders, Duane, Clarke, Coates og Turner viser akkommodasjons amplituden som funksjon av alder
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy