OPTIKEREN NR 6, 2025 6 NYHETER NY OPTIKER-GUIDE PUBLISERT Den europeiske optikerorganisasjonen ECOO har nå publisert en ny utgave av sin oversikt over kompetanse og rettigheter til optikere på vårt kontinent. I Europa som helhet er optikerfaget på vei fremover, og det anerkjennes i større grad enn tidligere. Rettighetene til optikere styrkes, og optikere har blitt viktigere som en del av første linje for øyehelse. TEKST OG FOTO: DAG ØYVIND OLSEN I Norge kan optikere både ta mastergrad og doktorgrad. Det er et ledende forskningsmiljø ved utdanningen på Kongsberg som markerer seg på verdensbasis med flere professorer. Den vanlige norske optiker som jobber i klinikk i butikk har minimum en bachelorgrad, er offentlig godkjent helsepersonell og har tilgang på avansert utstyr for å undersøke synsfunksjonen og øyehelsen til pasientene. MEDISINER PÅ OPTIKER-RESEPT? Optikere kan benytte reseptbelagte medikamenter for å diagnostisere syn og tilstander på øyet. Nå jobbes det målrettet for at optikere også skal kunne behandle pasienter med medisiner, med terapeutiske medikamenter. Det har optikere i noen få land fått rettigheter til allerede. I Europeisk sammenheng behandler optikere i Storbritannia, Irland og på Malta med medisiner. Optikere har disse rettighetene i mange land rundt om i verden, som USA, New Zealand og Australia. – Norske optikere har solid kompetanse og lov til å utføre mange oppgaver, men kompetansen og mulighetene som ligger hos oss utnyttes ikke godt nok i Norge i dag, sier generalsekretær Hans Torvald Haugo i Norges Optikerforbund. OPPGAVENE MÅ FORDELES BEDRE Haugo sier presset på øyehelsesektoren er stort. Trykket burde vært bedre fordelt, for optikere kan innen flere områder avlaste øyeleger, fastlege og legevakt. – Så viljen og kunnskapen har vi i fagfeltet, men myndighetene og helseforetakene benytter ikke mulighetene de har til å fordele oppgavene ut i tjenestene, og sørge for at pasientene får tilgang til hjelp nærmere der de bor. Dersom norske optikere får mulighet til å bruke terapeutiske medikamenter for behandling, er potensialet en avlastning på en million konsultasjoner i spesialisthelsetjenesten i året. – Selskapet Menon Economics viste i en rapport i sommer at de samfunnsøkonomiske kostnader knyttet til svekket øyehelse i Norge, er betydelig høyere enn tidligere antatt, og beregnet til 48,7 milliarder i 2025. Innen synsproblemer i skolealder er samfunnskostnadene Menon har regnet seg frem til 8,8 milliarder – innen et felt som optikere umiddelbart kunne hjulpet til med og gitt barn med dårlig syn en bedre hverdag, sier Hans Torvald Haugo. Han fremholder at Norge må ta i bruk optikere og gi folk øyehelsetjenester nærmere der folk bor: Det er bra for pasientene, det er bra for miljøet med mindre reising, og det gir øyelegene mer tid til å ta seg av de mer kompliserte øyehelseproblemene som i dag har lange ventelister. £ Blåboka finnes i fysisk utgave, men er enklest å skaffe seg digitalt. https://ecoo.info/wp-content/uploads/2025/10/BlueBook_2025_web.pdf
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy