53 OPTIKEREN NR 1, 2023 F NORVIS SIN MÅLSETTING Økt oppmerksomhet og kompetanse om synsproblemer vil bidra til bedre helse og livskvalitet etter hjerneslag. NorVIS arbeider for at kunnskapsbasert forskning om syn og slag blir tatt i bruk på tvers av helse-, omsorgs- og opplæringstjenesten. NorVIS har en klar målsetting om at synsfunksjonen skal bli en strukturert del av diagnostisering, behandling og rehabilitering i forbindelse med hjerneslag. HVORFOR ER OPTIKER VIKTIG I REHABILITERINGEN AV HJERNESLAG? Flere av synsforstyrrelsene som kommer etter et hjerneslag kan være usynlige både for pasienten selv og for nærpersoner til pasienten. Både synsfeltutfall og neglekt trenger ikke være synsforstyrrelser man er bevisst, selv om dette må ansees å være store synsutfordringer. Det å ha riktig tilpasset brille er helt vesentlig for å få en best mulig rehabilitering. Det er derfor nødvendig å ta en synsundersøkelse for sikre så god synsfunksjon som mulig. Forebygging i form av informasjon om hva som ikke er normale endringer med synet, er viktig. Det er dessverre flere som opplever plutselige synsendringer grunnet hjerneslag, som går og legger seg istedenfor å ringe 113. Optiker har en viktig rolle når det kommer til rehabilitering og informasjon om synet uansett årsak! KARTLEGGING AV SYNSFUNKSJON Mye av synskartleggingen på sykehus gjøres av personer som ikke har synsfaglig bakgrunn. Det er et problem at rapporter fra øyelege inneholder mye fagterminologi. Dette resulterer i at flere pasienter ikke alltid får fulgt opp det som er kartlagt hos øyelege. Her er det forskjeller på slagenheter i sykehus med og uten øyeavdeling. I en studie av Marte F. Rosenvinge er det kun 31 % av de som kartlegger synet etter hjerneslag, som har formell synskompetanse. Det er ikke klart definert hvem som har ansvaret for synskartlegging. Formålet med hennes masteroppgave er å fremme en felles struktur for synsutredning ved norske slagenheter. En annen utfordring er at de fleste som overlever et hjerneslag er eldre og kan være i dårlig form med kanskje kognitive utfordringer etter hjerneslaget. Ragnhild Munthe-Kaas la frem deler av sin forskning som ser på dette med kognitiv svikt etter hjerneslag. Tradisjonelt er fysiske funksjonsnedsettelser det som kartlegges etter hjerneslag, og ikke nødvendigvis syn eller kognitive vansker. Så mange som 1 av 4 forventes å ha en mild kognitiv svikt, men de mestrer likevel å være selvstendige i hverdagen. Så i tillegg til gode og systematiserte verktøy for kartlegging av synet, er det også behov for korte screeningsverktøy for kognitive utfordringer slik at disse blir kartlagt tidlig. BEDRE PASIENTFORLØP Det var satt av god tid til gruppe- arbeid hvor temaet var: Hvordan bør pasientforløpet være for personer med synsproblemer etter hjerneslag? Det var 4 arbeidsstasjoner med følgende temaer: • Visus • Synsfelt • Persepsjonsproblemer • Øyemotorikk Det ble diskutert når, hvem og hvordan disse områdene skal kartlegges. Det er i dag store forskjeller fra kommune til kommune og fra slagenhet til slagenhet. Gruppearbeidet skal danne videre grunnlag for utvikling av et godt pasientforløp, og mere likt tilbud for pasienter med synsproblemer etter hjerneslag. NETTSIDEN WWW.SYNOGSLAGNETT.NO Dette er nettsiden til NorVIS, og det anbefales å ta en kikk her. Her finner dere mye nyttig informasjon, blant annet det siste innen norsk forskning om syn og slag. Det anbefales alle optikere å registrere seg for å motta nyhetsbrev. Her finner dere også en oversikt over fagpersoner, klinikker eller andre som kan tilby oppfølging av synsvansker etter hjerneslag. Som dere vil se, er det ikke et godt tilbud i hele landet. Dersom du ønsker å stå på listen, kan du sende mail til: Torgeir.solberg.mathisen@usn.no £ En engasjert gjeng med mye kompetanse fra ulike fagområder.
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy