OPTIKEREN NR 1, 2025 15 R På klinikken hans i Tønsberg ser man både inn i øyet og inn i fremtiden. For Erik Robertstad er det derfor helt naturlig at optikere bør få flere rettigheter til å behandle pasienter, også med medisiner. Den viktigste grunnen til at det skal skje, er at samfunnet har et behov. Innen øyehelse vil behovet vokse noe voldsomt i årene fremover. Byrden på fastleger, øyeleger og sykehus må avlastes. Her kan optikere bidra. Med endring og utvikling følger motstand, det viser historien helt fra optometriens barndom, ifølge Erik Robertstad. – Endringer i vårt fag og vår utøvelse av faget har skjedd kontinuerlig, helt tilbake til 30-tallet. Da min farfar kom hjem som en av Norges første utdannede optikere fra Berlin på 1930 tallet og hadde lært seg god refraksjon og utmåling av brillestyrker, ble det kritisert av øyeleger som forbeholdt seg eneretten på å foreskrive brillesedler. De ble utfordret av noen andre som også hadde utdannelse og kompetanse til å gjøre denne jobben. – Så, noen tiår frem i tid lyser optikere inn i øynene for å vurdere netthinnen, synsnerven og makula, for å se om det er tegn til øyesykdom. Så kom tonometeret for å måle øyetrykk, tidlig på 80-tallet. Ikke uten protester, det kunne jo føre til uhensiktsmessig diagnostisering. Noen mente at dette hadde ikke optikere nok kompetanse til, så det burde man ikke gjøre. På slutten av 1990-tallet ble funduskameraet introdusert. Noen optikere skaffet seg det, til stor kritikk fra enkelte. – Vi tar jo bare et bilde av noe vi alltid har forsøkt å se inn på gjennom øyets pupill med et oftalmoskop. Et funduskamera er ikke noe annet. Det var stor diskusjon også i optikerkretser om lagring av bildene, for var optikere modne for dette, bevisene lå i filmen. Man kunne ikke «lure seg unna» feil, men det gikk fint. Dette er eksempler på endringsprosesser innen faget vårt som har pågått kontinuerlig. Endringsprosesser kommer som følge av at det er hensiktsmessig. Økt kompetanse har også ført til endring, mener Erik Robertstad. Og det er ikke slik at man bare får en rettighet. Det må jobbes for. Det daværende styret i Norges Optikerforbund i 2016 ønsket at muligheten for bruk av terapeutiske medikamenter skulle utredes. Spørsmålene man stilte seg var: Er det hensiktsmessig? Er det til nytte for samfunnet? Er det til nytte for partene det angår og optikerne selv? Erik fikk jobben med å lede utvalget som utredet spørsmålet. Konklusjonen var et helt klart ja! Rapporten ble levert og presentert for Landsmøtet, som stemte for å jobbe for å få en slik godkjenning. – Det er til beste for samfunnet, det er det viktigste. Vi så allerede da at køene kom til å øke eksplosivt innen øyefaget. Det som har skjedd, kommer bare til å bli verre. Vi blir flere eldre og køene vil vokse. Listen er lang over hva Erik mener optikere kan bidra med for en aldrende befolkning sin øyehelse, med eller uten medikamenter. Flere vil trenge behandling og oppfølging for aldersrelaterte tilstander som glaukom, diabetes, AMD og tørre øyne. Det vil også komme flere medisiner i årene fremover, slik at flere vil få behandling og flere leveår, dersom helsevesenet klarer å takle det. Ifølge Statistisk sentralbyrå vil det være 483 000 flere personer over 67 år om 20 år, sammenlignet med i dag. – I denne gruppen er det stort omfang av øyesykdom. Vi får en voldsom vekst i antall eldre mennesker, og kravstore nordmenn vil kreve behandling. Summen av dette er dynamitt som vil sprenge dagens kapasitet i helsevesenet. Allerede nå er køene ufornuftig lange og svært besværlige. NOF har jobbet langsiktig opp mot politikerne for at optikere skal kunne bidra mer for flere pasientgrupper, men skjer det noe konkret? – Vi har hatt veldig positive møter med både Helsedepartementet og Helsedirektoratet. Samarbeidsutvalget vi har etablert med Optikerbransjen og USN, har vært viktig i denne jobben. Økt oppgavedeling og økt samhandling, blant annet gjennom bruk av ny teknologi, vil ha en effekt for å få ned helsekøene. – For å løse problemene vi står overfor, mener vi det er nærmest umulig å gå inn i fremtiden uten at optikere i større grad bidrar innen behandling. Vil det skje? – Ja, fordi vi har vært flinke til å bygge kompetanse over lang tid. Vi har mange optikere i Norge med 5-årig utdan- - Optikere kan bidra å veldig mange måter for å avlaste, mener Erik Robertstad. – Endringer i vårt fag og vår utøvelse av faget har skjedd kontinuerlig, helt tilbake til 30-tallet.
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy