OPTIKEREN NR 1, 2025 16 REPORTASJE nelse og mastergrad. Det skal svært lite til for å initiere gode behandlinger av ulike øyetilstander. Hva så med flertallet av optikere. Tror du de har lyst på mer ansvar? – I 2019 var det noen kritiske stemmer. Noen ønsket å bli ved sin lest, men det var mange entusiastiske optikere. Og om vi ser på hvordan optometrien er organisert i land vi liker å sammenligne oss med, så pleier optikere der å behandle medikamentelt. ENDRING KAN VÆRE SMERTE «Hvis optikere får gjøre dette, kan det gi stor skade på folk», sa noen kritiske røster da britiske optikere fikk rettigheten i 2010. Men noen stor skade skjedde ikke. Nå legges kompetanse om bruk av terapeutiske medikamenter inn i den nye mastergraden som starter til høsten. Men hvordan kan det raskt implementeres i samfunnet? – Behandling kan tenkes på ulike måter. De fleste optikere driver i dag med behandling allerede. Vi sender pasienter på apoteket ved okulær allergi og vi behandler tørre øyne. Vi behandler også barns synsutvikling gjennom blant annet myopikontroll. Vi samarbeider med fastleger, øyeleger og øyeavdelinger om å skrive ut medisiner. Mange optikere med eksisterende mastergrad er godt rustet, og det kan komme overgangskurs. Hva med fremtiden dersom optikere ikke får en slik rettighet, kan optikere risikere å bli akterutseilt som helsepersonell? – Jeg tror helt ærlig at det vil være bruk for flinke optikere uansett, med eller uten rettigheter for behandling. Men det er hensiktsmessig å utnytte optikere som helsepersonell på en langt bedre måte enn i dag. Erik Robertstad sier det handler om hvordan vi kan bidra mest mulig til samfunnet. – Vi ser at det er flere oppgaver optikere kan gjøre selv. Vi stiller nærmest daglig diagnoser på øyetilstander, vi henviser pasienter og så må de stå i kø. Vi må kunne gjøre mer selv og redusere antall henvisninger, slik at byrden for øyeleger og fastleger blir mindre. Det er absolutt til nytte for samfunnet! £ Erik Robertstad: En av Norges mest kjente optikere. Han driver familiebedriften i Tønsberg videre. Farfaren var en av de første nordmennene som tok optikerutdanning i Tyskland, og tanten var tidlig ute med å få nytt utstyr som tonometer. Faglig og utstyrsmessig har Erik Robertstad alltid vært i forkant og sett til utviklingen i andre land. Han er foredragsholder langt ut over Norges grenser, sitter i styret i Norges Optikerforbund og har det siste året deltatt på flere møteplasser med helsepolitikere på riksplan. Økt oppgavedeling og bruk av ny teknologi vil ha en effekt for å få ned helsekøene. 1988: Optikere ble offentlig godkjent som helsepersonell og fikk rettigheter til å henvise pasienter, blant annet til fastlege og øyelege. 2004: Myndighetene ga optikere rett til å rekvirere diagnostiske medikamenter på resept. 2017: Norges Optikerforbund la bruk av terapeutika inn i sine arbeidsplaner og nedsatte en arbeidsgruppe som skulle utrede bruk av terapeutiske medikamenter. Gruppen skulle ledes av Erik Robertstad. 2019: Landsmøtet i Norges Optikerforbund vedtok at det skulle arbeides for at optikere skal få rettigheter til å rekvirere terapeutiske medikamenter for å behandle pasienter. 2024: I mai ble det nedsatt en arbeidsgruppe med representanter fra Universitetet i Sørøst-Norge, Optikerbransjen og Norges Optikerforbund som skulle arbeide mot et felles mål: Optikere skal få rettigheter til bruk av terapeutiske medikamenter. I løpet av 2024 ble det holdt møter i Helsedirektoratet og Helse- og omsorgsdepartementet om ventetider i helsevesenet. Gruppen har kommet med innspill om hvordan optikere både kan avlaste og gjøre mer for å få ned køene innen øyehelsefeltet. Bruk av terapeutika ble en naturlig del av dette arbeidet, også i NOFs egne møter med myndigheter og politikere. FAKTA:
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy