19 OPTIKEREN NR 2, 2023 R optiker eller øyesykepleier, må bli bedre. Egenbetaling av pasienten selv er også en barriere. Hun jobber nå med et EU-prosjekt om oppgavedeling. TaSHI, som er navnet på prosjekter, har flere pilotprosjekter i fem europeiske land. Pilotene som gjennomføres i Nederland ser spesielt på oppgavedeling mellom optiker og øyelege innenfor glaukomoppfølging og primær øyehelse. OPTIKERE VIL HA MER ANSVAR Optikere er interessert i å ta et ansvar, og de er viktige innen helse og øyehelse. – Vi må huske på at diabetespasienter skal følges opp på andre områder enn netthinnen også. De har et syn som skal tas vare på, visus skal måles, refraksjon er viktig og annen øyesykdom kan dukke opp. Noen slike tilstander kan være synstruende, ikke bare diabetes retinopati. Det er viktig å få frem at en optiker gjennomfører en synsundersøkelse fra A til Å. Hos pasientgruppen med diabetes skjer det ofte endringer i øyets fremre segment. I et nytt doktorgradsprosjekt hvor optiker Siv Aaseth Sandvik er stipendiat, jobber vi nå med å se om vi kan avdekke endringer i korneale nervefiber før man finner diabetesforandring i øyebunnen. Og potensialet dette kan ha for å avdekke forandringer ellers i kroppen på et tidlig tidspunkt. Hvordan ser du på den teknologiske utviklingen og bruk av kunstig intelligens? Hva betyr det for optikers oppgaver i fremtiden? – AI og teknologi er kun verktøy for å gjøre en god jobb. Optikers relasjon til pasienten ansikt til ansikt tror jeg blir vanskelig å erstatte med en avatar basert på menneskelig læring. Optikeren skal kartlegge hva som er pasientens behov og gjøre en god jobb med å finne brytningsfeil og øyepatologi, og ikke minst gi tilpassede råd om syn og øyehelse. Vibeke Sundling påpeker at optikere allerede i dag driver med behandling innenfor sitt kompetanseområde, som ved tørre øyne og i samarbeid med øyelege med bruk av reseptbelagte medikamenter. – Jeg har tro på at det vil utvikle seg, fordi det er lett å få time hos optiker og de har henvisningsrett. Men det er viktig at hver enkelt optiker kjenner sitt kompetansefelt. Vi er ikke en homogen gruppe. HVA SKAL JEG BLI? Tilbake til 1990. Vibeke Sundling var ferdig med videregående skole og visste ikke helt hva hun skulle bli. Det var da hun kom over en brosjyre fra Norges Optikerforbund som het «Vil du bli optiker?». Så rekrutteringsarbeidet til yrket er ikke av ny dato! Dette ser gøy ut, tenkte 19-åringen fra Østfold. Kombinasjonen av å jobbe med mennesker, helse og teknologi var spennende. Dermed søkte hun optometri på førsteplass og bioingeniør på andre. Vibeke Sundling er allsidig. Hun liker både å grave seg ned i arbeid alene og å utvikle utdanning på nye plattformer som bygger refleksjon og analyse. Her i påskesola hjemme (Foto: Privat)
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy