37 OPTIKEREN NR 2, 2023 F eller komfort. 86 % av pasientene forventer også at optikeren anbefaler de kontaktlinsene som gir best mulig synsskarphet, og 57 % er villige til å betale mer for toriske kontaktlinser dersom dette gir en positiv effekt på synsskarpheten. I dag er det cirka to milliarder presbyope i verden. Disse har annen livsstil og andre synskrav enn tidligere generasjoner presbyope. Presbyopi kan oppleves vanskelig, og i starten kan den presbyope bli trist, redd og sint. Faktisk så skulle 90 % gjerne sett at synet aldri endret seg. Hvilke krav vi har til syn og synskomfort, samt til løsningene som tilbys, endres gjennom hele livet. Skal vi klare å ha en suksessfull linsebruker fra barndom til alderdom, er det viktig at kontaktlinsevalget følger med. Vi må ta del i endringen, og tilby det beste produktet til hver pasient avhengig av synskrav og livssituasjon. MYOPIBEHANDLING: HVOR VI VAR, HVOR VI ER OG HVOR VI BURDE VÆRT Myopi har i løpet av de siste årene blitt anerkjent som et globalt helseproblem, og det gjøres mye forskning på området. Ved International Myopia Institute (IMI) jobbes det med å samle konsensus om den nåværende forståelsen for myopi, samt forske på og samle bevis for bedre å forstå utviklingen, for igjen å gi gode råd og være en ressurs for informasjon ut til folket. Det gjøres blant annet studier på myopi både hos voksne og barn. Det forskes på hvordan vevet i øyet endres ved økende aksiallengde. Og hvilken rolle har egentlig choroidea? Det aller siste er en studie som skal startes i løpet av dette året, som skal se på eventuell sammenheng mellom kosthold og myopiutvikling. Men hvorfor skal vi bekymre oss for myopi? Jo, fordi det er vist at for hver dioptri med redusert myopiutvikling, reduseres prevalensen for myopati med 58 %. Virkningen av myopibehandling vil i det lange løp derfor gi bedre syn både med og uten korreksjon, og redusere risikoen for synstap. Dette igjen gir bedre muligheter ved eventuell synskirurgi. For best mulig resultat av behandlingen, er det viktig å starte tidlig. Faktisk allerede før barnet utvikler myopi. Et barn på seks år med en hyperopi lavere enn +0,75 anses å være pre-myopt. Her er det viktig å gi råd vedrørende livsstil. Blant annet komme med råd om mer tid utendørs, samt å begrense ikke-akademisk skjermtid. Det bør også sterkt frarådes skjerm for de minste barna. Der barnet i stolen allerede er myopt, er det riktig å begynne med behandling. I dag finnes det flere muligheter: brilleglass, kontaktlinser og orthokeratologi. Men det er ikke en «one size fits all», eller en «for evig og alltid»-løsning. Ulike barn har ulike behov og ønsker. Behandlingen må også ofte tilpasses gjennom barne- og tenårene, ettersom barnet utvikler seg og får andre krav til synskomfort og utseende. £ ©Colourbox
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy