OPTIKEREN NR 2, 2024 45 F ket og arteriell diameter. Det betyr at jo høyere middelblodtrykket var, jo større var forskjellen i arteriell-venøs oksygenmetning, mens jo større arteriell diameter, jo lavere middelsblodtrykk. Disse to funnene sier han muligens kan brukes i fremtiden på disse pasientene for å si noe om sjansene deres for å utvikle hjerte/kar-hendelser. – Men for å vite hva det kan lede til, må vi følge opp kvinnene over en lengre periode. Dette fordi kardiovaskulære lidelser gjerne tar mange år før de utvikler seg, påpeker øyelegen. Han poengterer også at det at de ikke fant korrelasjoner for andre parametre, kan ha å gjøre med at kvinnene som hadde hatt høyt blodtrykk under graviditeten, var i en preklinisk fase av en mulig fremtidig hjerte- og karsykdom, siden det bare var gått tre år etter svangerskapskomplikasjonen. – Så vi bør følge opp kvinnene over flere år. Det blir spennende å se hvordan det utvikler seg, sier han. Staff peker også på at det trengs flere longitudinelle studier for å se om denne typen øyeundersøkelser kan bidra til en mer målrettet og persontilpasset forebygging og oppfølging for tidlig å oppdage risikofaktorer for karsykdom hos kvinner. – Og det er litt tidlig å si om slik kontroll gir mer enn vanlig oppfølging hos fastlege med blodtrykkskontroll, måling av blodsukker og lipidverdier, sier Staff. – Men det er ikke utenkelig at optikere kan bidra til slikt viktig forebyggingsarbeid for kvinners hjerte- og karsykdom i fremtiden. MYE SKAL GJØRES AV OPTOMETRISTER Petrovski på sin side sier han har inkludert optometrister i forskningen sin. – Og når det gjelder hvem som skal følge opp disse pasientene, så kan det bli gjort av flere, mener han. – For eksempel hvem skal sjekke dette for denne pasientgruppen med kvinner som har hatt hypertensive svangerskapskomplikasjoner? Skal det gjøres ved Kvinneklinikken, hos øyelege, hos fastlege eller hos optiker? Men alt i alt vil jeg si at jo flere som har mulighet til å teste disse tingene, jo enklere for pasienten, fordi da kan de gjøre det der det passer best for dem. Det viktigste er at all informasjon og sertifisering av ulike yrkesgrupper går gjennom offisielle kanaler, slik at de kan samarbeide med øyeleger og bidra til forbedret øyehelse og helse generelt. For optometristenes del er han tilhenger av at det skulle vært flere utdanningsmuligheter i Norge for å spesialisere seg innen ulike felt, slik som i England. – For øyet er ofte betraktet som et vindu til sjelen, men det er også et vindu til hjernen og kroppen, sier han. – Og dette må vi bruke. Optometristene bør ha muligheten til å spesialisere seg innen for eksempel nevro-delen av optometri, som i ortoptikk. Petrovski, som selv er ingeniør fra USA, sier i tillegg at optometrister har en viktig rolle når det gjelder utviklingen av instrumenter for å måle de ulike parametrene. – Det er mye som vil skje på forskjellige områder, og mye av det skal gjøres av optometrister, mener han, og legger til: – Jeg ser fram til spennende samarbeid med optometrister. £ Goran Petrovski er leder for Senter for Øyeforskning og Innovativ diagnostikk ved Øyeavdelingen på OUS, og han hadde ansvaret for øyeundersøkelsene i EARLYstudien. Til venstre seniorforsker og optiker ved Øyeavdelingen, Dr. Beàta Éva Petrovski. (Foto: Privat)
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy