31 OPTIKEREN NR 3, 2023 F Marita Lystad Bjerke, slagsykepleier og helsefaglig rådgiver ved LHL Hjerneslag, presenterte sammen med Anne-Margrethe Linnestad, helsefaglig rådgiver ved Sunnaas sykehus, NorVIS-nettverket sin prioriteringsundersøkelse om hvordan slagrammede, pårørende og klinikere kan foreslå hva det skal forskes på innen syn og slag. Pasientene får på denne måten selv mulighet til å fortelle hvilke ting som er viktigst for dem, slik at forskningen kommer dem til gode på best mulig måte. En får også svar på hva brukere, klinikere og forskere lurer på, og kan identifisere mangler i kunnskapen som er viktig for alle gruppene. På denne måten blir det en brukerstyrt forskningsagenda, og målet er å søke om midler til synshjelp basert på hvilken betydning dette har for brukerne. NorVIS kunne også informere om nettsidene sine: www.synogslagnett.no På denne siden ligger det et kart som viser hvem som har kompetanse innenfor syn og slag, og hvem en kan henvise til. Her finner en synspedagoger, optikere, ergoterapeuter og øyeleger. SYNSPÅVIRKNING VED HJERNERYSTELSE – ÅRSAKEN TIL VISUELL SVIMMELHET OG USTØHET Tony Pansell, lektor ved Karolinska institutet og neurooptometrist ved St. Eriks Ögonsjukhus, startet dagen med å gå i dybden om balanse og visuell svimmelhet, spesielt etter hjernerystelse. Å holde balansen er egentlig et kunststykke i kroppskontroll. Postural kontroll opprettholdes vha. balanseorganet i øret (vestibularis), muskel- og leddsansen (propriosepsjon, veldig mye nakke) og synet. Til sammen gir sansene informasjon om hodets stilling, nakkens bevegelser og posisjon, og de visuelle omgivelsenes bevegelse og posisjon. Dette fører til muskulære reflekser som kompenserer for ubalanse og som igjen gjør at vi holder balansen. Ved en hjernerystelse oppstår en forsinket sansereaksjon, som igjen blir betydelig tregere ved integrasjon av flere sanser på en gang. Dette gir problemer med blant annet balansen, og mange opplever derfor paradoksalt nok at balansen er bedre om de lukker øynene. Ved balanseproblemer snakker en ofte om svimmelhet eller ustøhet. Svimmelhet oppstår i det vestibulare systemet, for eksempel krystallsyke, vestibularisnevritt, menieres etc. Det leder til en rotatorisk svimmelhet som fortsatt er til stede når en lukker øynene. Ustøhet er en allmenn følelse av å ha dårlig balanse, som typisk kommer av lavt blodtrykk (svimmel når jeg reiser meg), nevropati i føtter/ben (ustø på ujevnt underlag) eller nedsatt syn (ser ikke hvor jeg setter føttene). Ved ustøhet forsvinner symptomene når en sitter stille, men ved svimmelhet forblir de. Ved hjernerystelse snakker vi hverken om svimmelhet eller ustadighet, men vision motion hypersensitivity (VMH). I slike tilfeller spiller det ingen rolle om en sitter eller står, svimmelheten har ingen retning (spiller ingen rolle om en roterer til en side eller ikke), og den forverres når en er trøtt mot slutten av dagen. Anstrengende miljøer med mye støy kan gjøre det verre (supermarket syndrom), og det kan være svært vanskelig å scrolle på skjerm. Synets hypersensitivitet signaliserer bevegelse, mens nakken og vestibularsystemet sier at en står stille. Denne konflikten fører til at en blir dårlig. VMH-pasienter trenger en synsundersøkelse for riktig korreksjon, noen får hjelp av komfort-filter, og det viktigste til slutt er synstrening for såkalt desensibilisering av synet. Tony Pansell gikk gjennom et par øvelser som både avdekker VMH og som brukes til trening. £ Balanse og visuell svimmelhet var tema for Tony Pansells foredrag
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy