30 OPTIKEREN NR 3, 2023 FAGSTOFF 12–65 % av pasienter med long-covid opplever redusert kognitiv funksjon, som igjen gjør det vanskeligere å holde konsentrasjonen, de føler seg litt langsomme og har treg prosesshastighet. Er det øyemotorikken i seg selv som er årsaken til lesevanskene, eller er det kognitivt? Kan det være visuelt stress? Visuelt stress er et perseptuelt problem hvor hjernen trigger for raskt til visuelle mønster, den blir høysensitiv. Tekst kan være et slikt ubekvemt stimuli da horisontale og vertikale striper kan framkalle perseptuelle distorsjoner. Dette påvirker igjen øyebevegelsene og kan gjøre at en bommer litt når en flytter fokus i teksten, bokstavene vil da føles som om de beveger seg. Dette ser en ofte hos pasienter med migrene med aura og ved ulike hjerneskader. Her kan det hjelpe med fargede overlays, dekke til linjer eller øke avstanden mellom rader o.l. Det ser ut til at det samme gjelder hos pasienter med lesevansker post-covid. Kognitiv fatigue er en ubalanse mellom den mengden mental anstrengelse som trengs for å utføre en oppgave og de interne ressurser som pasienten har tilgjengelig for å utføre den. Studier viser at pasienter med fatigue har mye mere varierende målinger i tester av responstid enn pasienter uten, samtidig som MRI-målinger viser økt aktivering av thalamus hos fatigue-gruppen. Kognitiv fatigue kan behandles med rehabilitering rettet mot uoppmerkskomhet og prosesshastighet. Det pågår nå studier ved Karolinska Institutet for trening av øyemotorikk, samsyn, synsinntrykk og lyssensitivitet hos postcovid-pasienter. Rehabilitering krever tid og tålmodighet da pasientene orker svært lite. Det kan være svært kortvarig i starten, kanskje bare 10 sekunder x3 daglig med kun enkle følgebevegelser. Pasientene kan ofte få tilbakefall på grunn av stress, sykdom og andre faktorer som ødelegger. De følges tett av ergoterapeut, også med telefonkontakt for oppmuntring og oppfølging, og sees av en optometrist ved behov. En ser at pasienten blir bedre av treningen, om enn ikke symptomfri. Bedre hverdagsfunksjon er målet. SCREENING AV SYNSPROBLEMER I NEVROREHABILITERING – EN NORDISK UNDERSØKELSE AV KLINISK PRAKSIS OG KUNNSKAP Dr. Eike I. Wehling, førsteamanuensis og klinisk nevropsykolog ved Universitetet i Bergen, presenterte foreløpige resultater fra et spørreskjema utviklet for undersøkelse av hvordan helsepersonell håndterer hjerneskader. Synsvansker er svært vanlig etter hjerneskader, men en av utfordringene i dag er at det er kort liggetid på sykehus – i snitt 2,5 dager, og at en ikke nødvendigvis avdekker disse vanskene den korte tiden de er der. Andre utfordringer er blant annet fatigue hos pasienten, språkvansker (impressiv og ekspressiv), begrenset responsmulighet, kognitiv svekkelse og posturale problemer (påvirker synsfeltscreening), samt at ergoterapeut og nevrolog ikke nødvendigvis er enig i hva som er synsvansker. Det er ingen konsensus om hvem som skal henvises til hvilken undersøkelse, hvem skal til synsutredning og om spesialisten skjønner synets betydning for rehabiliteringen. Det finnes ingen standardisert screening og heller ingen konsensus om treningsmetoder. Spørreskjemaet er sendt til sykehusavdelinger, leger, fysio- og ergoterapeuter, logopeder, nevropsykologer, øyeleger, synspedagoger og optikere. Kompetansenivå selvvurdert til moderat erfaring, fordelt på nybegynner, noe erfaring og kompetent. Resultatene er foreløpig ikke offisielle, men bekrefter at det er behov for en kompetanseheving innen synsvansker etter hjerneskader, og at en prosedyre for systematisk synsutredning og oppfølging er nødvendig. Konferansen samlet mange deltakere fra Norge og flere av dem var optikere.
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy