Tidsskrift for norsk optometri og synsvitenskap OPTIKEREN JUNI 2023 N°3 SE FRA STJØRDAL! HJERNE OG SYN «BLIND» BAK RATTET Frank vant NM!
1. JJV Data on File 2022. TearStable Technology Definition. Important safety information: ACUVUE® Contact Lenses are indicated for vision correction. As with any contact lens, eye problems, including corneal ulcers, can develop. Some wearers may experience mild irritation, itching or discomfort. Contact lenses should not be used in case of eye infections or any other eye conditions, or in case of a systemic disease that may affect the eye. For complete information, including contraindications, precautions and adverse reactions, please consult the Instructions for Use or visit our J&J website www.jnjvisioncare.no, www.jnjvisioncare.dk, www.jnjvisioncare.se ACUVUE®, ACUVUE® OASYS MAX 1-Day, ACUVUE® OASYS MAX 1-Day MULTIFOCAL, TearStable™ and OptiBlue™ are registered trademarks of Johnson & Johnson. ©Johnson & Johnson AB 2023. PP2023MLT4995. Also available in Multifocal Product image for illustrative purpose only Life demands more of our eyes Learn the latest about our new contact lens Experience our latest contact lens innovation! ACUVUE® OASYS MAX 1-DAY CONTACT LENSES + TEARSTABLE™ TECHNOLOGY OPTIBLUE™ LIGHT FILTER An unprecedented combination of two new technologies1: NEW
Foto øverst: Xxxxxxxxxxx NYHETER REPORTASJER FAGSTOFF OPTIKEREN NR 3, 2023 28 Syn og hjerne i Danmark 34 Specsavers byr på fag 36 Kjøreturen: «On the road in Hell» 38 What a pain! 41 Ny kontaktlinse stabiliserer tårer 42 Kontaktlinser: Frem- og tilbakeblikk 44 Miljøsertifisering i praksis 48 R yster kunstig intelligens optikerbransjen? Bransjenytt: 50 – Optikerbedriftene er blant de beste på kundeopplevelser – SILMO Paris 51 Specsavers kåret til Norges tredje beste arbeidsplass 52 En revolusjon innen uttrykksfull mote, drevet av AI 14 Frank er norgesmester! 16 Møteplasser for optikere og NAV er viktig – Hvor står NOF? 22 Mexico: 5000 optikere til 130 millioner mennesker 26 Syn og hørsel hører sammen 04 Leder 06 Synsinformasjon blir Optikerbransjen 07 Landsmøtet 2023 08 Fagkonferansen fenget 10 – Samfunnsprisen til covid-gruppa – Min arbeidsuke 12 Utstillerne er tilbake! Forsidefoto: Dag Øyvind Olsen Jobbsøker? Se annonser bakerst i bladet Bak rattet i Hell Syn og hørsel Gjensyn i Stjørdal F N R N°3
Dag Øyvind Olsen Redaktør OPTIKEREN ISSN 0333-1598 OPPLAGSKONTROLLERT MILJØMERKET PLANLAGT UTGIVELSE 6 nummer pr. år OPTIKEREN www.optikerforbund.no redaksjonen@optikerforbund.no Redaktør Dag Øyvind Olsen Epost: dag@optikerforbund.no Tlf: 92 45 00 39 ANSVARLIG UTGIVER Norges Optikerforbund (NOF) Øvre Slottsgt.18/20, 0157 Oslo Telefon: 23 35 54 50 Epost: post@optikerforbund.no VEILEDNING TIL ARTIKKELFORFATTERE Optikeren legges i sin helhet ut på www.optikerne.no. Meningsytringer i tidsskriftets ulike innlegg deles ikke nødvendigvis av redaksjonen eller NOF. TEKNOLOGI OG KOMPETANSE – Kommer det til å være bruk for oss om ti år?, spurte noen optikerstudenter meg på Kongsberg. Det har nok aldri før vært mer bruk for optikere i Norge enn nå, og forhåpentligvis vil man være en attraktiv yrkesgruppe langt inn i fremtiden også. Men i skjæringspunktet mellom teknologi og kompetanse ligger det mange spennende tanker om fremtiden, som kan oppleves skremmende for noen. Rask og utstrakt bruk av ny teknologi, kunstig intelligens og fjernrefraksjoner kan gjøre det enklere å få gjennomført en synsundersøkelse. Økt bruk av medhjelpere kan også effektivisere arbeidet. Men kan man risikere å bli effektivisert bort? Hvis optiker kun skal måle brillestyrke og selge briller, kan svaret bli ja. For å bli rustet for fremtiden kreves det kunnskap og kompetanse om så mye mer om syn og helse. Det var viktige poeng i styreleders tale til landsmøtet. Som helsepersonell og fagperson i en bransje i rask utvikling, må man henge med! Denne utgaven av Optikeren er fylt med stoff og bilder fra årets landsmøtehelg og fagkonferanse i Stjørdal. Etter fire års pause var det virkelig gøy å se smil og engasjerte mennesker, at fellesskapet har stor verdi. Ta deg litt ekstra god tid med Optikeren i ferien. Bli oppdatert og inspirert! £ Riktig god sommer! Dag Øyvind Olsen Redaktør NR. MATERIELLFRIST UTG. DATO 4 29.07 28.08 5 22.09 23.10 6 17.11 18.12 REDAKSJONSKOMITÉ Trude Elisabeth Henrichsen, Merete Bøe, Kristin Seland Ágústsdóttir, Dag Øyvind Olsen ANNONSESALG Stina Olsen Klæboe Epost: stina@optikerforbund.no Tlf: 23 35 54 50 Mobil: 92 29 28 74 DESIGN OG PRODUKSJON Design: Aksell – aksell.no Trykk: Aksell Opplag: 2265
AKTIVITETSKALENDER Vi anbefaler å følge med på kalenderen på nettsiden til optikerne. no. Denne kalenderen oppdateres jevnlig med nye arrangementer. Her finner du også aktive lenker til arrangementene. 23.–24. AUGUST Eikholt-konferansen 2023, syn og hørsel for en aktiv hverdag Drammen, Norge www.eikholt.no 8.–10. SEPTEMBER World Congress of Optometry Melbourne, Australia www.omega-event.org 27. SEPTEMBER Specsavers Clinical Conference Quality Hotel Hasle Linie Oslo, Norge https://viewpoint.online/clinicalconference/ 29.–31. SEPTEMBER Silmo Paris Paris, Frankrike www.silmo.fr 11.–14. OKTOBER American Academy of Optometry New Orleans, USA www.aaopt.org 23.–25. OKTOBER Kongsberg Vision Meeting Kongsberg, Norge https://www.usn.no/news/activities/ kongsberg-vision-meeting/ PS! Du finner oppdatert informasjon på de aktuelle nettsidene. Tips oss om arrangementer som du mener bør være med på aktivitetskalenderen på papir og nett: dag@optikerforbund.no Eyezen® Start & Boost Den nye generasjonen av enstyrkeglass Eyezen®-brilleglass beroliger og beskytter øynene dine*, slik at du kan holde tritt i en online verden. *Forbrukerstudier av Eyezen® under produktets levetid. Beskyttelse mot skadelig lys: UV-filtrering og delvis filtrering av blåfiolett lys. (Opptil 455 nm, med høyest toksisitet mellom 415 og 455 nm). EYEZEN® KIDS Unike brilleglass for barn fra 6 til 12 år DESIGNET ETTER HVORDAN BARN SER VERDEN Tilpasset barns morfologi, avstand til gjenstander og blikkretninger.
6 OPTIKEREN NR 3, 2023 NYHETER SYNSINFORMASJON BLIR OPTIKERBRANSJEN Generalforsamlingen i Synsinformasjon vedtok å endre organisasjonens navn til Optikerbransjen. TEKST OG FOTO: DAG ØYVIND OLSEN OG OLA GIMSE ESTENSTAD NYTT NAVN! – Det er litt få som har forstått hva SI står for utenom oss i bransjen, så et mer intuitivt navn vil være en fordel når vi kommuniserer med omverdenen, spesielt med annet helsepersonell og tilstøtende yrkesgrupper, sier styreleder Thor Magne Seland. Det var ingen innsigelser fra medlemmene og derfor få sterke følelser knyttet til det gamle navnet. – Det gir rom for fornyelse og oppdatering av logo, samt enklere med tydelig «avsender» når bransjen uttaler seg i det offentlige rom, sier Seland. I sin tale til generalforsamlingen tok han opp det brede politiske arbeidet som er gjort det siste året for å følge opp barnebrilleordningen, med politiske møter, høringssvar og tett dialog med relevante parter. Viktigheten av godt syn for barn gjennom hele oppveksten, og at selve synsundersøkelsen er en nøkkelfaktor, har vært en rød tråd i det politiske arbeidet. – Dette har blitt prioritert av administrasjonen, og det gir synlige resultater. Av annet arbeid fra siste år som styreleder trakk frem, var rekruttering, med sterk satsing på Bli optiker-kampanjen, deltakelse på utdanningsmesser og tilstedeværelse på digitale flater for å rekruttere nye studenter til optikerutdanningen. Digitalisering av synsattest hos Statens vegvesen er også et prosjekt som har kommet vel i havn, der optiker nå kan sende digital synsattest direkte. NYE VEDTAK Tore Ness ledet generalforsamlingen der det var stort fysisk fremmøte og mange med fullmakter. Arbeidet i klagenemnden, Forbli optiker-utvalget, kommunikasjonsutvalget og trafikkutvalget ble kort gjennomgått. Det ble også orientert om arbeidet i smitteverngruppa i bransjen. Forslaget om en ny eksklusjonsparagraf ble vedtatt med 297 mot 108 stemmer. Forslagsstiller Tommy Jensen orienterte om sitt forslag og intensjonen bak det. I vedtaket står blant annet følgende: Medlemmene står fritt til å styre egen virksomhet, men kan ikke utad motarbeide Synsinformasjons målsettinger, strategi eller vedtekter. Hvis et medlem aktivt motarbeider Synsinformasjon, vil styret kunne sende en skriftlig irettesettelse. Ved manglende etterlevelse kan styret i Synsinformasjon med 2/3 flertall vedta eksklusjon. Før styret tar en beslutning om eksklusjon, skal det medlem det angår med minst én (1) måneds frist få anledning til å redegjøre skriftlig for sin handlemåte og begrunnelsen for denne. BUDSJETT 2024 Budsjettrammen for 2024 ble vedtatt som foreslått. Et benkeforslag fra Erik Robertstad om å støtte Norges Optikerforbund med 200 000 kroner til politisk arbeid og kommunikasjon, falt med en stemme. 160 stemte for forslaget, 161 mot, og det var 1 blank stemme. Ikke alle stemmeberettigede var til stede under hele møtet, derfor ulike semmetall. Kontingenten forblir uendret i 2024 med 6400 kroner i grunnbeløp, og i tillegg 2200 kroner per årsverk. STYRET I OPTIKERBRANSJEN (TIDLIGERE SYNSINFORMASJON) 2023 SER SLIK UT: Thor Magne Seland (leder) Kathrine Ayling (nestleder) Olav Vikesdal Trine Johnsen Rita Aadne Ludviksen Elisabeth Bjerke Egeberg Rolf Bøgeberg £ F.v. møteleder Tore Ness, styreleder Thor Magne Seland, nestleder Nicolai Krogh og daglig leder Tina Alvær.
7 OPTIKEREN NR 3, 2023 N – Vi må hele tiden verne om helsepersonellrollen vår. Ser vi til andre land er optikerrollen svært ulikt regulert. Roller og rettigheter er stort sett jobbet frem av profesjonen selv. Det er en kjerneoppgave for Norges Optikerforbund, sa hun i talen. I løpet av det siste året har NOF arbeidet spesielt med å knytte til seg yngre optikere gjennom utvalget NOF Ung. Arbeidsliv og trivsel, kommunikasjon og digitalisering er satsingsområder der det er satt ned egne arbeidsutvalg. Utdanning og terapeutiske medikamenter er andre fokusområder i arbeidsplanen. Hva skal optikere gjøre i fremtiden? Det kan oppleves som at det stormer litt rundt ny teknologi og tjenester i bransjen. – Vær trygg på at NOF jobber langsiktig med dette. Pasientsikkerhet må stå i fokus, sa styreleder Elisabeth – og minnet om at en synsundersøkelse er langt mer enn enkle refraksjoner og lettsolgte briller. – Vi utreder pasienter med hodepine, lesevansker, svimmelhet og mye mer. Syn påvirker livskvalitet, psykisk helse og generell helse. MÅ RUSTE OSS FOR ENDRING – Det kliniske arbeidet er selve bærebjelken i norsk optometri, og vi som profesjon må endre oss, slik vi har gjort mange ganger tidligere. Det er på tide å ruste opp for videre utvikling og utdanning. Styrelederen påpekte at SI/Optikerbransjen har satt av penger til samarbeidsprosjekter med NOF, og hun takket for mange gode samtaler med deres styreleder Thor Magne Seland i løpet av året. Arbeidet med nye satsingsområder det siste året er for å være bedre rustet mot fremtiden og for å kunne utvikle merverdi for medlemskapet. STRAM ØKONOMIKONTROLL Det er et stramt budsjett som NOF må driftes etter. Økte kostnader i samfunnet og flere aktiviteter har en pris. Det får konsekvenser: Honorarer for møter for styret og utvalg er redusert fra 575 til 475 kroner i timen. Nytt fra 2024 er at pensjonistmedlemsskap ikke lenger er gratis. Det vil koste 1000 kroner i året. Økningen for hovedmedlemmer er fra 2740 til 3000 kroner. Det vil fortsatt være gratis å være studentmedlem. Det koster eksempelvis i dag langt mer å trykke og distribuere Optikeren enn før korona-pandemien, men det jobbes aktivt for å holde utgiftene nede på alle budsjettposter. Budsjettrammen for 2024 ble enstemmig vedtatt. Neste års landsmøte holdes på Kongsberg 21. april 2024 DETTE ER STYRET I NORGES OPTIKERFORBUND 2023: Elisabeth Bjerke Egeberg (leder) Heidi Refseth (nestleder) Lotte Guri Bogfjellmo Sten Martin Balke Lene Luraas Thor Magne Seland Erik Robertstad Det ble en påfølgende debatt om nettopp profesjonsutvikling, bruk av tittel optometrist og utdanningslengde. Er det ønskelig at optometrist blir ny tittel, og bør utdanningen bli femårig? Dette er saker NOF tar med videre i sitt arbeid. £ LANDSMØTET 2023 Ta vare på samfunnsoppdraget! Tilliten til vår profesjon og bransje er tett vevd sammen med at vi tar samfunnsoppdraget om å bidra til god synshelse på alvor, sa styreleder Elisabeth Bjerke Egeberg i sin tale til landsmøtet. TEKST OG FOTO: DAG ØYVIND OLSEN Det var 130 medlemmer til stede på landsmøtet i Stjørdal. – Vi må sørge for å bygge en bærekraftig og interessant karriere. En karriere som andre vil ønske seg i fremtiden, sa leder Elisabeth Bjerke Egeberg i sin tale på landsmøtet i Norges Optikerforbund.
8 OPTIKEREN NR 3, 2023 NYHETER FAGKONFERANSEN FENGET Fra bilkjøring med redusert syn til foredrag, festmiddag og fine samtaler: Fagkonferansen 2023 ble en suksess med stor gjensynsglede. TEKST OG FOTO: DAG ØYVIND OLSEN Fagkonferansen ble åpnet av ordfører i Stjørdal, Eli Arnstad. Og mens hun ble geleidet ut for å være den første til å kjøre bil med redusert syn, fikk utstillerne presentere seg for landsmøtedeltakerne, drøyt 200 i tallet. Så rullet arrangementet av gårde med et variert fagprogram, der hode, syn og hjerne var hovedtema. I denne og neste utgave av Optikeren kan du lese om mye av det faglige innholdet. 1) Styrelederne i Norges Optikerforbund og Synsinformasjon – nå Optikerbransjen – kunne sammen ønske velkommen til felles fagkonferanse, den første på fire år. Ordfører Eli Arnstad åpnet det hele på Scandic Hell Hotell. 2) Mange fikk prøve seg med briller som ga redusert visus eller som illustrerte ulike øyesykdommer, synsfeltutfall etter hjerneslag, eller kikkertsyn. Dette ble kyndig håndtert av Trafikklærerutdanningen ved Nord Universitet. 3) Mange hyggelige gjensyn! 4) Det var hele 17 utstillere som fylte foajeen, og de fikk mange besøk og spørsmål om nye produkter. Her er tre av fremtidens optikere på besøk hos Essilor glass. 5) Lørdag kveld var det dekket opp til festmiddag for 220 deltakere på hotellet. Samtalene gikk rundt bordene, og etterpå var det dans med egen DJ. 1 2 3 5 4
9 OPTIKEREN NR 3, 2023 N
10 OPTIKEREN NR 3, 2023 NYHETER I kampen mot korona var optikerbransjen samlet. – At optikere er helsepersonell, at vi tilbyr helsetjenester og at samfunnet raskt forstod at godt syn må til for at hjulene i samfunnet skal gå rundt, det var til stor hjelp for å kunne holde åpent gjennom pandemien, sa nestleder Heidi Rygh Refseth da hun delte ut Samfunnsprisen til covid-gruppa. For å få dette arbeidet mer effektivt og bedre fundamentert, ble det dannet en covid-gruppe som fikk som hovedansvar å etablere og koordinere optikerbransjens arbeid innad i bransjen og ut mot myndigheter og andre aktuelle aktører. Denne gruppa bestod i hovedsak av følgende personer: Alliance Optikk Guri Sveen Engehagen Brilleland Karin Lund C-Optikk Olav Vikesdal Eyefactory Tina Nyeman iC Optical Group Thor Magne Seland Interoptik Olaug Skrøppa Krogh Optikk Rita Aadne Ludviksen Specsavers Svein Tindlund Synsam Kåre Olav Torgersen – Kunnskapen om hvordan kommunene fungerte, hva som var regler og rutiner i ulike deler av landet, hvem man burde snakke med og hvilke kloke avgjørelser vi kunne ta i felleskap – var stor. Og gruppa delte kunnskap på tvers av kjedene uten noen form for hemmelighold eller ønske om å skape fordeler for egen kjede. Sammen med disse folkene jobbet administrasjonen i NOF og SI, kjedekontorene, fagutvalget og andre for å finne gode løsninger. Det viktigste i denne perioden var at vi stod sammen og hadde god kommunikasjon med myndighetene. Gruppa var et samlingssted som igjen gav raske og gode beslutninger. Uten denne gruppa hadde ikke norsk optometri klart seg gjennom alle utfordringene covid har gitt oss, på en så god måte som vi har, sa Heidi da hun overrakte prisen. £ SAMFUNNSPRISEN TIL COVID-GRUPPA Da pandemien rammet, ble det opprettet en egen covid-gruppe. De hjalp optikerbransjen i en vanskelig tid og bidro til at optikeren som helsepersonell kunne fortsette å gi befolkningen synshjelp. TEKST OG FOTO: DAG ØYVIND OLSEN Representanter fra covid-gruppa mottar Samfunnsprisen på Landsmøtet 2023: Olav Vikesdal, Thor Magne Seland, Karin Lund og Rita Aadne Ludviksen. Navn: Gunnar Lindgren Alder: 61 år Utdannelse: Kongsberg Ferdig utdannet: 2003 Arbeidssted: Brilleland, Pilestredet, Oslo – Arbeidsuken har vært preget av reisevirksomhet siden jeg har jobbet to dager i Narvik. For fem år siden sa jeg fra meg stillingen som butikksjef i Pilestredet da jeg ønsket å komme mer tett på kundene/pasientene igjen. Det ga meg også mulighet til å bli leid ut som optiker i andre av kjedens butikker. Blant annet har jeg vikariert en del både i Bodø og Grimstad og liker godt variasjonen det gir. I tillegg er det en fin måte å bli kjent rundt i landet. £ Min arbeidsuke
11 OPTIKEREN NR 3, 2023 N Nært og personlig med over 170 butikker i ryggen Arnhild Myklebust var 24 år da hun tok over driften av Synssenteret på Stord. Siden den gang har optikerforretningen blitt Brilleriet, med to butikker i henholdsvis Leirvik og Heiane. Som eier og medlem av c)optikk er Brilleriet en del av et større lag, uten at det går på bekostning av den lokale tilknytningen. Når ansatte i over 170 butikker deler kunnskap og inspirerer hverandre blir resultatet deretter. «Gjennom c)optikk har vi tilgang på flinke folk og smarte konsepter, i tillegg til gode avtaler med attraktive leverandører. Det er kjekt å være en del av et større nettverk der vi gjør hverandre gode», sier Arnhild. Nært og personlig Fellesskapet går ikke på bekostning av den nære, personlige profilen som definerer Brilleriet. Her plukker de ut hver enkelt brille selv, og sørger for at utvalget skiller seg ut i mengden. Arnhild kjenner kundene sine og vet hvilke farger, fasonger og merker som faller i smak. «Det gjør at vi differensierer oss fra de store kjedene. Vi kan tilby noe ikke alle andre har og lytte til kundene våre på en annen måte», sier Arnhild. Det er nok av engasjement og stå på-vilje hos optikeren fra Stord. Arnhild har ikke fulgt i noens fotspor, men heller gått sine egne veier. Yrkesvalget kom som følge av en tur til optikeren som økonomistudent. «Det vekket interessen min for faget. Jeg syntes det virket så kjekt å jobbe med mennesker på den måten», forteller Arnhild. Ambisjonen er at Brilleriet skal være den mest attraktive brillebutikken i verden. Intet mindre. «Vår filosofi er at kundene skal være litt gladere når de går ut døra hos oss», sier hun. En unik mulighet Arnhild har jobbet som optiker siden 2005. Da hun fikk tilbud om å overta en optikerforretning på hjemstedet, var hun rask på ballen. «Det var en mulighet jeg ikke kunne gå glipp av», utbryter hun. Hverdagen som optiker er variert, og preget av møter med mange ulike mennesker. «Jeg har flinke folk rundt meg som inspirerer meg hver dag. Det å hjelpe folk til å få en optimal synshverdag kjennes verdifullt», forteller hun. Arnhild trives aller best når hun er «ute i felten». Den tekniske biten av yrket tiltaler henne, og tilpasning av spesiallinser og nattlinser er en favorittsyssel. «Jeg elsker også at jeg får jobbe med mote og trender i jobben min». Verdifulle konsepter Arnhild er opptatt av at Brilleriet-gjengen henger med på utviklingen både faglig og motemessig. I regi av c)optikk deltar de hvert år på to messer med innholdsrike fagdager. «I tillegg får vi tilbud om spennende kurs og samlinger utenom. Opplæringsprogrammet for ansatte som ikke er optikere har vært spesielt nyttig», sier Arnhild. Det er ikke bare de ansatte som drar nytte av c)optikk sine konsepter. Arnhild ser stor verdi i å kunne tilby kundene sine netthandel, linseabonnement og fordelsprogram. «Som en lokal, privateid bedrift er det gull å ha tilgang til disse trygge og gjennomarbeidede konseptene. Og det beste av alt er at vi forblir personlige og nære, samtidig som vi er en del av et større lag». Som eier og medlem av c)optikk kan Arnhild og resten av gjengen i Brilleriet dyrke en lokal og selvstendig profil, samtidig som de er en del av et større fellesskap. Ta kontakt for mer informasjon på telefon 32 72 27 27 “Gjennom c)optikk har vi tilgang på flinke folk og smarte konsepter, i tillegg til gode avtaler med attraktive leverandører.” ANNONSE
12 OPTIKEREN NR 3, 2023 NYHETER UTSTILLERNE ER TILBAKE! Utstillerområdet på fagkonferansen var fylt helt opp til siste meter. Her myldret det av deltakere i pausene. TEKST OG FOTO: DAG ØYVIND OLSEN Det var stor bredde og stor trafikk i utstillerområdet. Her var de store produsentene av kontaktlinser og mindre linseleverandører. I tillegg til glass, spesialoptikk, kosttilskudd og leverandører av ny teknologi til optikerbransjen. Her kan du se bilder av alle utstillerne. Går du inn på vår Facebook-side, kan du se filmsnutter der utstillerne får presentere seg selv og de de viste frem på fagkonferansen 2023. Alcon AMWO Bausch Lomb Con-Lens Bulbitech Eyecheck Essilor
13 OPTIKEREN NR 3, 2023 N Multi- optikk Ophthamin Pharma Skope Johnson Johnson InnZ Vision Care Zeiss Thea Ocuco ProVista
14 OPTIKEREN NR 3, 2023 REPORTASJE FRANK ER NORGESMESTER! Frank R. Myhre (49) er Norgesmester i optometri 2023. Han undersøker alle typer pasienter, men har spesialkompetanse på barn og svaksynte. TEKST OG FOTO: DAG ØYVIND OLSEN Norgesmester i optometri Frank R. Myhre og NM-general Hans Torvald Haugo i Norges Optikerforbund.
15 OPTIKEREN NR 3, 2023 R Endelig var det igjen klart for en fysisk finale i NM. Det var fire år siden sist! NM-general Hans Torvald Haugo hadde virkelig ladet opp NM-batteriet og fylte hele foajeen på konferansehotellet med scene og rundt 200 ivrige tilhørere. Finalistene var Marianne Mathisen fra Interoptik Optika i Drammen, Nikola Savic fra Stavanger Optikk og Frank R. Myhre fra Synsam City Syd i Trondheim. Det var mange optikere som kunne havnet i finalen. Det var jevnt i toppen etter de to innledende finalerundene. Til slutt stod det mellom Nikola Savic og Frank R. Myhre, som deltok i finalen for fjerde gang. STARTET MED SVAKSYNTE Frank R. Myhre er født og oppvokst i Harstad. Etter mange år som optiker i Tromsø og Bardufoss, flyttet han i 2019 til Trondheim. I dag jobber han hos Synsam City Syd. Han har sin optikerutdannelse fra Kongsberg. Der har han også tatt mastergrad i faget, og han har fullført en rekke kurs. Å holde seg faglig oppdatert hele tiden, har vært viktig for den sindige nordlendingen. – I Nord-Norge jobbet jeg mye med svaksynte og de spesielle behovene til synshjelp som denne pasientgruppen har. Peter Drecker som var min arbeidsgiver, var en pionér innen svaksyntpasienter, og han startet hjelpemiddelsentral for denne pasientgruppen. Med en slik inspirator, tok Frank med seg svaksyntkompetanse til neste arbeidssted der han har jobbet i en årrekke: Bardufoss. ENGASJERT I BARNS UTVIKLING I 2010 startet han på masterkurs i pediatri, og siden den gang har barn vært et viktig fagfelt. Det er en personlig historie som danner grunnlag for et engasjement utenom det vanlige. Noen år tidligere hadde han opplevd å miste to av sine egne nyfødte barn. I sorgen var også takknemligheten stor over å ha egne barn som fikk vokse opp. Og viktigheten av at barn ser godt gjennom oppveksten har vært en drivkraft i hans arbeid som optiker. I 2021 fullførte han masteren i pediatrisk optometri og ortoptikk. Frank har barn med spesielle behov som Downs syndrom og epilepsi i synsprøvestolen. Han er opptatt av å hele tiden tilegne seg ny kunnskap. Få nye erfaringer. Og å retinoskopere. – Å gjøre en grundig synsundersøkelse med styrkekontroll med balanse mellom øynene, er avgjørende for hvor bra synsutviklingen vil bli hos et barn. En optiker kan bidra til at flere barn får en bedre kognitiv utvikling enn i dag. – Den interessen du har for å hjelpe de du har i stolen, det at du vil lære mer for å kunne hjelpe flest mulig, er viktig. Jeg har alltid vært interessert i å forstå pasienten best mulig, og har jobbet med å forbedre kommunikasjon mellom optiker og pasient. Det er viktig at forventninger avklares, slik at pasienten blir fornøyd. Jeg tar lærdom av alle pasienter jeg har. SYN BAK RATTET Frank R. Myhre kommer fra en landsdel med store avstander, og der folk er helt avhengige av bilen for å komme seg fra sted til sted. Når vi snakker om bilkjøring og syn, er han også svært engasjert. Han mener dagens retningslinjer for synskrav til bilførere ikke holder mål, og at kontrollen ikke er god nok. – Når det skjer en trafikkulykke, er det vanskelig å bevise at det er synet som er problemet. Vi har EU-kontroll for bilene. Førerne burde ha det samme innen syn. Optiker Frank har deltatt i NM fire ganger, den ene gangen som wild-card. Han mener NM bidrar til å skape interesse for faget, og med show under finalen. Brillen, vandretrofeet Nordlysbrillen, ja den har fått plass på synsprøverommet til optikeren i Synsam-butikken i City Syd i Trondheim. – For å bli den beste optiker-versjonen av seg selv, er det viktig å være interessert i fagområdet, tilegne seg kunnskap og være nysgjerrig og tålmodig, sier Norgesmester 2023 Frank R. Myhre. £ 1) Finalen ble holdt foran et feststemt optiker-Norge i Stjørdal. Vi må helt tilbake til 2019 da det sist ble arrangert en fysisk NM-finale og det var i Tromsø. 2) Direktør Olav Vikesdal i C)optikk gratulerer Norgesmesteren. C)optikk er sponsor av NM-finalen. 1 2
16 OPTIKEREN NR 3, 2023 REPORTASJE MØTEPLASSER FOR OPTIKERE OG NAV ER VIKTIG Hege Anita Teige har mange års erfaring fra både NAV Hjelpemiddelsentral og som optiker i privat praksis. Hun mener samarbeidsmøter kan redusere merarbeid, gi raskere pasienthjelp og føre til at færre søknader kommer i retur til optiker. TEKST OG FOTO: DAG ØYVIND OLSEN
17 OPTIKEREN NR 3, 2023 R Vi møter optometrist Hege Anita Teige i den store, lyse butikken Interoptik Holt i Tønsberg sentrum. Sist vi traff henne var hun synsfaglig rådgiver på NAV Hjelpemiddelsentral i Vestfold. Da var hun svært opptatt av tverrfaglig samhandling og samarbeid mellom optikere i privat praksis, kommunene i fylket og NAV. – Som synsfaglig rådgiver hadde jeg mulighet til å invitere til faste møtepunkter mellom yrkesgruppene, og vi var alle enige i at samarbeidet og samhandlingen førte til bedre informasjonsflyt og smidigere praksis til fordel for NAV, kommune, optikere og brukere, sier Hege Anita Teige. Hun håper på mindre tette skott mellom de forskjellige instansene. Og hun mener innstramming i praksisen rundt hvem som får dekket hva av hjelpemiddelsentralene, fører til at mange optikere får saker i retur. Og det er gjerne søknader man har brukt lang tid på å fylle ut. – Vi ønsker å bruke en halvtime på en søknad, ikke to timer. Det ender med å ramme pasienten. Derfor er møteplasser viktige. Det er til brukers beste. TILBAKE I BUTIKK Siden sist har hun ikke bare gått tilbake til butikkjobb og tatt en mastergrad i synspedagogikk og synsrehabilitering, hun er den første som har søkt og fått dette godkjent som en spesialitet av Norges Optikerforbund. Hege Anita har jobbet i optikerbransjen i 30 år, som optiker i 24 år og 10 av disse utenfor klinisk praksis. Da hun kom fra NAV Hjelpemiddelsentral til en velutstyrt butikk i Tønsberg, var det mye nytt å sette seg inn i – men her er det godt miljø og vi lærer av hverandre. Jeg har alltid likt å jobbe i optometrisk praksis, og her har jeg en svært allsidig og variert arbeidshverdag, sier hun. Optikere kan hjelpe de fleste med synshjelpemidler som kontaktlinser og briller. Når det gjelder mennesker med øyesykdommer, er Hege Anita spesielt opptatt av at de skal få god synsoppfølging tilpasset sitt behov, og da krever det ofte at fagpersoner må spille på lag. Optikere som første kontakt på syn, og videre samhandling og tilrettelegging med andre i helsevesenet, NAV, kommune og Norges Blindeforbund. – Alle kommuner har en synskontakt. Men det er veldig ulikt hvordan de jobber og hvordan arbeidet koordineres, sier Hege Anita. Den enkelte pasient er avhengig av hva slags person som har den rollen. Ofte er det en ergoterapeut som er synskontakt. De har mye kunnskap om nedsatt funksjonsevne hos mennesker og tilrettelegging for mulighet til aktivitet i dagliglivet, sier Hege Anita Teige. Hun mener synskontaktene har en nøkkelrolle for å gjøre kompetansen kjent overfor de som har et behov. SPENNENDE Å JOBBE TVERRFAGLIG Selv er hun veldig interessert i synsrehabilitering og kjenner mange fagpersoner innenfor ulike deler av synsområdet. – Det er viktig å kunne jobbe tverrfaglig og at pasienter blir sendt videre hvis de trenger rehabilitering, opplæring eller oppfølging av synspedagog eller andre fagpersoner. Hva kan optikere bli flinkere på? – Jeg synes optikere er både flinke og interesserte. En sterk lesebrille eller en filterbrille kan hjelpe mange. Så er det viktig å sette seg inn i rettigheter til mennesker med nedsatt synsfunksjon, kjenne til kommunens synskontakt og tilbudet av tjenester som finnes fra blant andre Blindeforbundet. I min masteroppgave (2021) analyserte jeg synskontaktenes erfaringer i samarbeid med optikere. Her fant jeg at: 1: «.....lokale optikere er brukerorienterte fagpersoner som har en viktig rolle i synsrehabilitering..» 2: «Mennesker som erfarer synsnedsettelse, kan få synsfaglig bistand lokalt hos sin optiker ..» 3: «.. formidlingsprosessen kan lettes ved at synsrapport fra optiker til synskontakt brukes som grunnlag for henvisning til NAV hjelpemiddelsentral og i formidling av synshjelpemidler individuelt tilpasset brukers behov...» Optikere har et teknisk yrke, men å tilpasse kommunikasjonen med ulike typer pasienter er svært viktig. Bruk tid på å forklare og å vise hva man gjør. Selv føler hun seg heldig som kan jobbe et sted der det finnes et fagmiljø med flere optikere som alle har sine spesialfelt, i en velutstyrt klinikk. Etter 10 år i NAV, tok Hege Anita Teige et uvanlig valg. Hun søkte seg tilbake til klinikk og butikk, og jobber nå hos Interoptik Holt i Tønsberg.
18 OPTIKEREN NR 3, 2023 REPORTASJE – Vi har mye utstyr hvor vi kan kartlegge synsfunksjon og brukers behov. Det er et faglig miljø i butikken og en sjef som er interessert i faget og glad i å diskutere og dele kunnskap. Alle her har en mastergrad, og det er bevisst valg som sjefen Erik Robertstad har gjort. MASTER OG SPESIALIST Den tverrfaglige masterutdanningen i synspedagogikk og synsrehabilitering tiltrekker seg flest pedagoger, men det er nå flere optikere som har tatt den. Samlingene foregår på Kongsberg, i Gøteborg og i Oslo. – Den har gitt meg ny kunnskap, både i teori og praksis. Det å kunne møte folk med ulik bakgrunn, jobbe tverrfaglig og vite at vi kan sende pasienter videre hvis de trenger synsrehabilitering, er viktig. £ HVOR STÅR NOF? Norges Optikerforbund jobbet tett med NAV og Arbeids- og velferdsdirektoratet i barnebrillesaken for å sikre faglige elementer i ordningen. – Det er behov for å få på plass offentlig betaling for optikertjenester opp mot optisk rehabilitering av synshemmede – for flere ulike pasientgrupper, sier generalsekretær Hans Torvald Haugo. Optikere kan attestere ulike hjelpemidler og tilstander, sende regning på utført jobb innen spesiallinser og samarbeide tett med hjelpemiddelsentralene. Men det er fremdeles mange brukere som må betale for optikertjenester som burde vært et offentlig gode. – I dag er det også en del brukere som havner mellom to stoler: Hjelp som tidligere ble dekket av NAV skal nå skje på øyeavdeling på sykehus. Dette prioriteres ikke av spesialisthelsetjenesten med det resultat at pasientene må finne og betale for løsninger selv. Skillet som er skapt mellom habilitering/rehabilitering kontra behandling er ikke alltid til pasientenes beste. – Optikere er fagpersoner som kan avhjelpe samfunnet, men oppfattes av mange som kremmere som skal tjene på å selge varer. Kanskje ikke så rart når vi ser hvordan noen i bransjen markedsfører seg selv, der det er lite oppmerksomhet på faglige elementer, mener Haugo. £ 1) Etter å ha vært borte fra klinisk arbeid i mange år, var det mye nytt å sette seg inn i. Det har gått fint, forsikrer Hege Anita. 2) – Optikere har en viktig jobb med å hjelpe pasienter med nedsatt synsevne med deres rettigheter hos NAV, med hjelpemidler som lesebriller og filterbriller, eller dersom behov, hjelpe dem videre til andre fagpersoner. 1 2
19 OPTIKEREN NR 3, 2023 R
20 OPTIKEREN NR 3, 2023 REPORTASJE SET A NEW PERFORMANCE STANDARD • COMFORT ALL DAY LONG Dailies TOTAL1™ provides comfort all day long as it releases an ingredient found naturally in tears.1-2 • HIGH MOISTURE The only lens with almost 100% water at the surface. The only thing that touches the eyes is a cushion of moisture.3-4 • FOR PRESBYOPIC PATIENTS Nearly 7 out of 10 patients surveyed agreed that Dailies TOTAL1™ Multifocal gave them freedom from wearing reading glasses.5 ALCON GOLDEN STANDARD OF WATER SURFACE LENSES AVAILABLE IN: References: 1. Alcon data on file, 2016. 2. Pitt WG, Jack DR, Zhao Y, Nelson JL, Pruitt JD. Loading and release of a phospholipid from contact lenses. Optom Vis Sci. 2011;88(4):502-506. 3. Thekveli S, Qui Y, Kapoor Y, et al. Structure-property relationship of delefilcon A l enses. Contact Lens Anterior Eye. 2012;35(Suppl 1):e14. 4. Angelini TE, Nixon RM, Dunn AC, et al. Viscoelasticity and mesh-size at the surface of hydrogels characterized with microrheology. Invest Ophthalmol Vis Sci. 2013;54:E-abstract 500. 5. Based on a survey of 544 presbyopic contact lens wearers; Alcon data on file, 2017. See instructions for use, for wear, care, precautions, warnings, contraindications and adverse effects. Sphere Multifocal Toric
21 OPTIKEREN NR 3, 2023 R • LASTING COMFORT PRECISION1™ is comfortable to wear even at 16 HOURS2-4 and it gives you the freedom to enjoy long hours* on digital devices.1 • PRECISE VISION 8 out of 10 PRECISION1™ contact lens wearers agreed their vision was clear all day, even at 16 HOURS.1 • EASE OF HANDLING 9 out of 10 wearers agree that PRECISION1™ contact lenses are easy-peasy to handle.4-5 WATER SURFACE LENS TECHNOLOGY AT AN AFFORDABLE PRICE *Measured at 12 and 16 hours References: 1. Alcon data on file, 2022. 2. Heinrich C, et. al. Subjective performance of verofilcon A daily disposable soft contact lens after 16 hours of wear. Poster presented at: The American Academy of Optometry Meeting, Boston MA. November 4, 2021. 3. Fogt J, Patton K. Long day wear experience with water surface daily disposable contact lenses. Clinical Optometry. 2022(14):93-99. 4. Hines B, et. al. Clinical subjective performance of two daily disposable toric soft contact lenses. Poster presented at: American Optometric Association, Chicago. June 15-18, 2022. 4. Cummings S, Giedd B, Pearson C. Clinical performance of a new daily disposable spherical contact lens. Poster presented at Academy 2019 Orlando and the 3rd World. 5. Perez-Gomez I, Valente R, Vonbun H. Survey of patient and ECP satisfaction with a new daily disposable toric contact lens. Poster presented at 2021 American Academy of Optometry Annual Meeting; November 3-6; Boston, MA. See instructions for use, for wear, care, precautions, warnings, contraindications and adverse effects. ©2023, ALCON NORD-VC-2300008 AVAILABLE IN: Sphere Toric ...WITH ALCON WATER SURFACE LENSES
22 OPTIKEREN NR 3, 2023 REPORTASJE MEXICO: 5000 OPTIKERE TIL 130 MILLIONER MENNESKER Optikerfaget i Mexico tok et viktig skritt da de fikk igjennom loven som krever at alle optikere må ha fullført optikerutdanning. Det er riktignok fortsatt et stykke igjen før loven gjennomføres i praksis. TEKST: TONE AGUILAR FOTO: TONE AGUILAR OG CLÍNICA DE OPTOMETRÍA, FES IZTACALA, UNAM MEXICO 60 prosent av optikerutdanningen i Mexico er praksis. Her fra klinikken til optikerutdanning ved FES Iztacala til Det autonome universitetet i Mexico. (Foto: Clínica de Optometría, FES Iztacala, UNAM)
23 OPTIKEREN NR 3, 2023 R Det var etter flere års kamp fra de meksikanske optikerforeningene at det i 2015 ble innlemmet i landets føderale helselov at alle som utøver optikerfaget må ha en optikertittel. Denne tittelen utstedes etter det som tilsvarer en bachelorutdanning i optometri. – Men det har hittil vært komplisert å få loven håndhevet, og en av grunnene til det er at vi er for få optometrister i Mexico, medgir Eunice Rodríguez Mejía. Hun selv har både bachelor og master i optometri og som driver sin egen klinikk, Clínica de Rehabilitación Visual Crystal i Oaxaca sør i Mexico. Eunice forteller at hun fikk optikerinteressen og engasjementet for at optikeryrket skulle reguleres, inn med morsmelken. – Moren min var for 35 år siden blant de første med optikerutdanning her i Oaxaca, og jeg så i hele oppveksten min hvordan hun kjempet for at faget skulle anerkjennes, fortsetter hun. BEHOV FOR FLERE OPTIKERUTDANNINGER Leder for optikerutdaninngen ved Det autonome universitetet i Mexico, UNAM, Oscar Antonio Ramos Montes, sier at det i Mexico anslagsvis er rundt 5000 optikere med utdanningen som lover krever. – Og dette er betydelig færre enn hva som trenges for å ivareta synshelsen til en befolkning på nesten 130 millioner innbyggere, understreker han. – Og åtte år etter at loven ble innført finnes det fortsatt 16–17 000 teknikere i optometri som utfører arbeid som vi optikere skulle ha gjort. Teknikerne i optometri har vanligvis en yrkesutdanning på videregående nivå. – Vi trenger derfor å utdanne flere optikere, understreker han. Ved Clínica de Rehabilitación Visual Crystal jobber optometrist Eunice Rodríguez Mejía mye med visuell rehabilitering og binokulært syn. Med på teamet har hun både fysioterapeuter og ergoterapeuter. (Foto: Tone Aguilar)
24 OPTIKEREN NR 3, 2023 REPORTASJE Slik er det til tross for at optikerfaget har lange aner i Mexico. Den første optikerutdanningen ble åpnet allerede i 1950 ved Instituto Politecnico Nacional, IPN, men i 30 år var dette den eneste utdanningsinstitusjonen som tilbydde en slik utdanning. – Men spesielt etter årtusenskiftet har det kommet flere optikerutdanninger, fortsetter Oscar. I dag finnes det 15 optikerutdanninger i Mexico. Oscar påpeker at mange av disse utdanningene riktignok har få studenter, og at det totalt sett er rundt 500 nyutdannede optikere hvert år. – Vi antar derfor at det trengs dobbelt så mange optikerutdanninger i landet, og at vi slik om en ti års tid vil ha nok optikere til å dekke behovet og virkelig kunne håndheve loven om at kun de med bachelor i optometri kan utøve faget, sier han. MER MANGFOLDIG Den meksikanske optikerutdanningen i seg selv er en fireårig universitetsutdannelse. I tillegg kommer ett år med praksis i en helseinstitusjon, noe som gjelder for alle helserelaterte utdanninger i Mexico. – Under selve utdanningen har studentene også mye praksis, forteller Oscar, og legger til at 60 prosent av utdanning er praksis. Praksisen under utdanningen utføres på universitetets egen klinikk som tilbyr gratis optikerhjelp, samt i mindre lokalsamfunn hvor studentene reiser ut i brigader for å sjekke folks syn og for å identifisere eventuelle synsproblemer. Han forklarer videre at utdanningen er bygget opp rundt fire pilarer, som henholdsvis er kliniske teknikker og evaluering, biomedisin, optiske prinsipper og målemetoder samt vitenskapelige metoder. Undervisningen i vitenskapelige metoder legger grunnlaget for de av studentene som vil gå videre med en mastergrad eller annen videreutdanning. Det er riktignok kun fire universiteter som tilbyr mastergrad i optometri. – Men det er et stort utvalg i kurs med ulike spesialiseringer, sier Oscar. Ved UNAMs optikerutdanning som han leder, har de for eksempel 11 forskjellige etterutdanningskurs som varer fra 240 til 480 timer, og disse inneholder spesialiseringer innen blant annet kontaktlinser, svaksynthet, okulær patologi, diagnostisering og tilpassing av øyeproteser. – Mest populære er kursene som er relatert til kontaktlinser, fortsetter Oscar. Han peker så på at det er spesialiseringene som de siste årene har drevet optometrien i Mexico framover og gjort den mer mangfoldig. – I tillegg, naturligvis, til at det er blitt flere bachelorutdanninger, tilføyer han. TVERRFAGLIG STAB En av optikerne som har tatt mastergrad er Eunice. – Mastergraden min er i visuell rehabilitering, forteller hun, og legger til at hun spesielt jobber mye med binokulært syn. Ved klinikken sin har hun derfor en tverrfaglig stab bestående av to fysioterapeuter, en ergoterapeut og henne selv. – Flere av pasientene våre er barn og unge med lærevansker, fortsetter hun. – Og mange ganger henger dette sammen med synet og hvor fort det arbeider og sender signaler videre til hjernen. Ved synsklinikken gjør pasientene flere øvelser som blant annet går på hvem som først finner gjenstander på kort, balanseøvelser og å orientere seg i et mønster med tredimensjonale figurer. MEXICO Staben ved Clínica de Rehabilitación Visual Crystal. Optometrist Eunice Rodríguez Mejía (til venstre), fysioterapeut Anette Melissa Juarez Rangel, fysioterapeut Luis Enrique Cortez Lopez og ergoterapeut Marcela Mendoza Perez (til høyre).
25 OPTIKEREN NR 3, 2023 R – Vi jobber også mye med pasienter som har amblyopi og strabisme, sier Eunice. – Så arbeidet vårt er følgelig mye mer enn bare å finne riktig brillestyrke. Aller mest ser hun brytingsfeil som astigmatisme, lang- og nærsynthet. – Etter koronapandemien har vi spesielt sett en økning i antall nærsynte på grunn av mer skjermbruk, medgir hun. – Og noen pasienter som har hatt covid, opplever også at synet er blitt mer uskarpt, og for disse hjelper det å trene opp igjen synet med visuell rehabilitering. EN ROLLE I UTVIKLING Eunice er dessuten en av få meksikanske optikere som, i tillegg til arbeidet ved sin egen klinikk, også jobber ved et offentlig sykehus. Hun er den eneste optikeren som er ansatt ved sykehuset til Instituto Mexicano de Seguro Social, IMSS, i Oaxaca. – Men oppgavene jeg kan gjøre ved det offentlige sykehuset er veldig begrensede, sier hun. Hun får lov til å gjøre det samme som optometri-teknikerne som hun jobber side om side med, og dette er hovedsaklig å finne ut om pasientene trenger briller og hvilke brillestyrke de har behov for. I higen etter å gi pasientene en godt oppfølging, har jeg skapt trøbbel for meg selv ved å undersøke det bakre øyet hos enkelte pasienter, forteller hun. Sykehusets retningslinjer tillater ikke at hun gjør dette. – Så selv om vi har fått loven som krever en universitetstittel i optometri for å arbeide som optiker i Mexico, så gjenstår det at den offentlige helsesektoren anerkjenner oss mer og gir oss rollen vi bør ha på sykehus og innen offentlige helseinstitusjoner, understreker Eunice. I dag jobber det store flertallet, mellom 80 og 90 prosent, av landets optikere i det private. – Og jeg opplever stadig at pasientene som jeg undersøker på sykehuset, oppsøker meg her i min private optikerklinikk, forteller hun. – Men jeg håper vi om noen år vil kunne utøve faget vårt også innen den offentlige helsesektoren i tråd med universitetsutdanningen vi har. I tillegg ønsker hun seg et bedre samarbeid mellom optikere og andre helseprofesjoner. – Optikere og øyeleger begynner å få et bedre samarbeid, og det samme med relasjonen til for eksempel psykologer, sier hun og utdyper: – Det er viktig at psykologer er oppmerksomme på at vi optikere kan bidra. Ikke bare med å bidra til at de pasientene som trenger det får briller, men ved å bedre hvordan sansene fungerer. Hun vektlegger derfor at det er en stor fordel for pasientene hvis optikere arbeidet i et tverrfaglig team. – For vi må se hele pasienten, ikke bare øyet hans, poengterer Eunice. £ Eunice Rodríguez Mejía har Master i visuell rehabilitering og driver sin egen synsklinikk. (Foto: Tone Aguilar) Til høyre: Oscar Antonio Ramos er leder for optikerutdaninngen ved FES Iztacala til Det autonome universitetet i Mexico, UNAM. (Foto: Clínica de Optometría, FES Iztacala, UNAM) Problemene optikerne ser mest av i Mexico er brytingsproblemer som astigmatisme, lang- og nærsynthet. (Foto_bilde til høyre: Tone Aguilar, Foto_sirkulært bilde: Clínica de Optometría, FES Iztacala, UNAM)
26 OPTIKEREN NR 3, 2023 REPORTASJE Har du tenkt over at syn og hørsel hører sammen, og at dersom den ene sansen svekkes, kan det påvirke den andre? Én million nordmenn har redusert hørsel. Synet påvirker det vi hører. TEKST OG FOTO: DAG ØYVIND OLSEN SYN OG HØRSEL HØRER SAMMEN Syn og hørsel preger oss i sosiale situasjoner. Det kan føre til at man blir sliten, eller trekker seg tilbake. – Jeg skulle ønske jeg visste det jeg vet nå, da jeg jobbet i optikerbutikk, sier Sigrid Midtbø Storkås. Vi møter henne på Eikholt, nasjonalt ressurssenter for personer med nedsatt syn og hørsel i Drammen. Her har optikeren jobbet som seniorrådgiver i tre år, etter en lang yrkeskarriere med optikerbutikk i Skien. Kombinert sansetap, der både syn og hørsel er redusert, vil trolig øke i årene som kommer. Ettersom befolkningen lever lenger og sansetapet ofte oppstår i økt alder, vil en stadig større andel måtte leve med svekket syn og hørsel. På dette senteret er det utviklet en egen test, som er unik i hele verden: Eikholt-testen. Dette er en audiovisuell test som er utviklet av audiograf Rolf Mjønes. Eikholt-testen kartlegger ikke bare om man hører godt, men også hvordan det visuelle påvirker hørselen, altså hvordan det vi ser påvirker hva vi hører. Testen inneholder 600 unike setninger som kan administreres av et PC-program. De presenteres med eller uten bakgrunnsstøy, og med eller uten bilde. – En vanlig og tradisjonell hørselstest er ikke representativ for hverdagssituasjoner, og Eikholt-testen er derfor en mer funksjonell test der man måler hørsel med støy, kombinert med synsinntrykk, sier Rolf Mjønes. Med hørselstesten og synssimulatoren får både pasienten selv og nærpersoner en annen forståelse av hvordan sanseinntrykkene påvirker hverandre og i hvilke situasjoner det er ekstra sårbart. DERFOR ER KOMBINASJONEN VIKTIG – Optikere møter mennesker i alle aldre, og mange av de vi møte er eldre. Vi vet at andelen som har en kombinasjon av syn- og hørselsnedsettelse øker med alderen. Derfor er det viktig at også optikere kjenner til betydningen av visuell taleforståelse, sier Sigrid. Som optiker på Eikholt er hun opptatt av synsrådgivning og eksempelvis hvordan riktige briller, god belysning og kontraster kan optimalisere en samtalesituasjon. Kartlegging, råd og hjelp for tilrettelegging innen syn og hørsel angår ikke bare den enkelte pasient og fagperson. Ofte blir nærpersoner eller pårørende litt «glemt» i denne sammenhengen. – Det er nyttig for optikere å være bevisst hvor viktig synet kan være for hva vi hører, sier Sigrid Midtbø Storkås.
27 OPTIKEREN NR 3, 2023 R Når vi legger til rette for god kommunikasjon, kan det også bidra til å forebygge ulykker. Kommunikasjon er avgjørende i relasjon til de nærmeste og familie. – Som synsrådgivere kan vi optikere bidra til at pasient og pårørende får økt kunnskap. Bruk av riktig brille, riktig plassering av samtalepartner i synsfeltet og riktig belysning kan bidra til en bedre samtalesituasjon, samtidig som vi styrker rollen vår som synsrådgiver. STØY PÅVIRKER KOMMUNIKASJONEN – Når man møter mennesker i alle livsfaser, slik som demente, kan nærpersoner eller andre hjelpere ha en viktig rolle, spesielt i de fasene i livet når man trenger ekstra hjelp. Hjelperne trenger kunnskap og forståelse for hvordan en situasjon oppleves og hva som kan gjøres. De viktigste sansene vi mennesker har for kommunikasjon, er syn og hørsel. «Støy» i den ene sansen kan påvirke den andre. Visuell støy som forstyrrende lyskilder, kan gjøre det vanskeligere å munnavlese for en som hører dårlig. Bruken av munnbind under covid-pandemien er et eksempel på at når vi mister det visuelle, kan lyder gå tapt. Vi er vant med å se på mennesker vi snakker med. Å lese på munnen hjelper oss å tolke hva de sier, hvis det for eksempel er mye bakgrunnsstøy. – I den situasjonen tror jeg mange optikere opplevde nettopp det. Eller tenk deg å stå og snakke med noen som står med ryggen til. Audiograf Rolf Mjønes sier: – Når vi har svekket syn og hørsel bruker hjernen mer energi på å tolke det som blir sagt, for ikke å gå glipp av noe. Sansetap kan dermed føre til at man isolerer seg sosialt, rett og slett fordi det blir for krevende å delta. LÆRE MER? Vil du lære mer om kombinert sansetap? 23. og 24. august avholdes Eikholt-konferansen, der syn og hørsel for en aktiv hverdag er hovedtema. Programmet er av spesiell interesse for alle som møter mennesker med nedsatt syn og hørsel, inkludert optikere. Konferansen blir en hybridløsning der også en del av programmet streames. Eikholt-testen vil også lanseres og presenteres disse dagene. Du kan lese mer på nettsiden eikholt.no £ HVORFOR TRENGS EIKHOLT-TESTEN? • Taleforståelse er et audiovisuelt fenomen. Det betyr i korte trekk at hva og hvor mye vi oppfatter i kommunikasjon med andre, er et resultat av samspillet mellom syn og hørsel. • På Eikholt opplever man at mange personer med kombinerte sansetap har fått avslag på nødvendige og hensiktsmessige tilbud eller hjelpemidler fordi de enten har sett eller hørt «for godt». Denne vurderingen er ofte basert på kliniske tester av syn og hørsel som mangler relevans for personens faktiske utfordringer. • Vi behøver gode tester av funksjonell hørsel som beskriver og kvantifiserer en persons reelle evne til å fungere i sosiale situasjoner. • Eikholt har over lengre tid utviklet en ny, moderne test av audiovisuell taleforståelse, som har god lyd og bildekvalitet, et omfattende setningsmateriale utviklet i samarbeid med språkforskere, og som kan kjøres uten komplisert eller kostbart spesialutstyr. – Mange kompenserer og trener opp syn og hørsel slik at de kan fungere i sosiale situasjoner, mens andre isolerer seg, forteller audiograf Rolf Mjønes og optiker Sigrid Midtbø Storkås ved Eikholt, nasjonalt senter for personer med redusert syn og hørsel.
28 OPTIKEREN NR 3, 2023 FAGSTOFF TEKST OG FOTO: MARIANNE MATHISEN SYN OG HJERNE I DANMARK Hvilke senfølger og synsvansker kan man få etter covid, hjernerystelse eller fatigue? Det var viktige temaer som ble belyst under fagkonferansen Syn & Hjerne i Danmark. FØLGER ETTER COVID-19 – EN NY SYKDOM IBOS – Instituttet for Blinde og Svagsynte – holdt for tredje gang konferansen Syn & Hjerne i slutten av mars, denne gang i samarbeid med NorVIS. Det ble to spennende dager på Legoland Hotel, med masse informasjon om senfølger og synsvansker etter covid, slag og syn, hjernerystelse og fatigue. Jane Agergaard, avdelingslege på avdelingen for infeksjonssykdommer ved Århus Universitetssykehus og leder av epidemiologisk forskningsprosjekt om post-covid, var først ut. Definisjonen på post-covid er «en tilstand som oppstår etter SARS Co-V infeksjon, med symptomer som varer i minst 2 måneder og ikke kan forklares av en alternativ diagnose. Vanlige symptomer inkluderer fatigue, kortpustethet og kognitiv dysfunksjon, men også andre symptomer som generelt Det var et variert og nyttig program som ble presentert for deltakerne i Legoland
fagtidsskriftet.optikerne.noRkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy