OPTIKEREN NR 3, 2026 44 FAGSTOFF TERAPEUTIKA, OPPGAVEDELING OG FREMTIDENS ØYEHELSE – HVORDAN KAN OPTIKERE BIDRA I ET PRESSET HELSEVESEN? TEKST: CAMILLA FURUVALD FOTO: TRUDE HENRICHSEN Under årets fagkonferanse ga Erik Robertstad et godt innblikk i utfordringene i norsk øyehelse, behovet for bedre oppgavedeling og hvorfor terapeutika igjen står høyt på agendaen i optometrien. Budskapet var tydelig: Norge vil ikke kunne bemanne seg ut av utfordringene som kommer, og optikere må bli en større del av løsningen. Robertstad presenterte arbeidet til terapeutikakomiteen, som består av representanter fra Norges Optikerforbund (NOF), Universitetet i Sørøst-Norge (USN) og Optikerbransjen (OB). Mandatet deres er å utrede hvordan pasienter kan få raskere tilgang til behandling og oppfølging ved at optikere får tilgang til terapeutiske medikamenter. KØENE VOKSER – UTFORDRINGENE ØKER Det er stadig voksende utfordringer innen øyehelse i Norge. Ventetidene øker mange steder i landet, og enkelte steder er ventetiden for kataraktkirurgi rapportert å være opptil 104 uker. Det såkalte «ventetidsløftet» ga kun en midlertidig effekt, og når pengene er brukt opp, står man fortsatt igjen uten store strukturelle endringer. Samtidig er nye behandlingsmuligheter i ferd med å øke belastningen ytterligere på øyehelsetjenestene. Medikamentell behandling av myopi, behandling av tørr AMD og nye medikamenter mot tørre øyne, vil føre til flere pasienter og flere konsultasjoner i kommende år. Robertstad trakk særlig frem utfordringen rundt tørr AMD, hvor øyeavdelingene har rundt 127 000 konsultasjoner på omtrent 25 000 pasienter, hovedsakelig knyttet til våt AMD. Samtidig utgjør våt AMD bare rundt 15 %t av all AMD. Hva skjer dersom store deler av de resterende 85 % også skal inn i behandlingsløp? ELDREBØLGEN ER ALLEREDE HER Ifølge tall fra SSB har gruppen over 80 år økt betydelig de siste tiårene, og veksten vil fortsette kraftig frem mot 2040. Fra 2020 til 2040 forventes gruppen å øke fra omtrent 230 000 til 480 000. Øyesykdommer har høyest forekomst blant eldre, påpekte Robertstad. Han understreket samtidig at utfordringen ikke kan løses ved å ansette stadig flere helsearbeidere. Norge har allerede rekordhøy andel ansatte innen helse og omsorg, høyest i EØS-området. Det er ikke bærekraftig. Det er dessuten etiske og beredskapsmessige utfordringer knyttet til å basere helsevesenet på rekruttering fra andre land med egne behov for helsepersonell. LEON-PRINSIPPET OG BEDRE OPPGAVEDELING Robertstad viste til NOU 2023:4 Tid for handling – Personellet i en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste, hvor bedre oppgavedeling trekkes frem som et viktig tiltak. Produktiviteten må øke uten at vi nødvendigvis får flere ansatte. Han fremhevet LEON-prinsippet – at helsehjelp skal gis på laveste effektive omsorgsnivå – som sentralt videre. Det bør unngås å komplisere ting unødvendig. Ikke alle problemstillinger trenger avanserte utredninger eller sykehusnivå. Dagens arbeidsdeling er ikke hensiktsmessig, og optikere bør i større grad kunne bidra både i samarbeid med avtalespesialister, i kommunen og i primærhelsetjenesten. 3,4 MILLIONER ØYEHELSEKONSULTASJONER Tallene som ble presentert illustrerte hvor stor del av øyehelsetjenestene som allerede håndteres utenfor sykehusene. Det gjennomføres årlig over 1,6 millioner konsultasjoner hos øyeleger, sykehus, fastleger og legevakt, i tillegg til rundt 1,8 millioner under-
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy