OPTIKEREN NR 3, 2026 45 F søkelser hos optikere. Totalt utgjør dette omtrent 3,4 millioner øyehelsekonsultasjoner årlig, og dette er uten tall fra private øyeklinikker. Fastlegene er overarbeidet, og mye av det som havner der kunne potensielt vært håndtert andre steder. STRATEGIEN BLE VEDTATT I 2020 Arbeidet med terapeutika i NOF startet allerede i 2017, da forbundet ønsket å utrede muligheten for optikeres bruk av terapeutiske medikamenter. I 2018 startet prosjektgruppen arbeidet, før prosjektet ble presentert på landsmøtet i Tromsø i 2019. Strategien ble vedtatt på generalforsamlingen i 2020. Prosjektgruppen konkluderte blant annet med at optikere kan avlaste øyehelsetjenestene med over én million konsultasjoner, bidra til raskere og riktigere behandling og samtidig redusere samfunnets kostnader. Robertstad viste også til internasjonale erfaringer, blant annet fra Australia, hvor optikere fikk terapeutiske rettigheter rundt årtusenskiftet, og har brukt over 20 år på å videreutvikle systemet og justere hvilke rettigheter og behandlingsmuligheter optikere skal ha. Det viser at dette er en prosess som må utvikles over tid. DIAGNOSTIKK OG BEHANDLING – OPTIKEREN I ENDRING Optikere diagnostiserer og indirekte behandler i praksis flere tilstander. Det finnes en utbredt misforståelse om at optikere ikke diagnostiserer, men vi stiller diagnoser hele tiden, påpekte Robertstad. Han viste blant annet til behandling og oppfølging av tørre øyne, myopikontroll, anbefaling av kosttilskudd eller fotobiomodulasjon ved tørr AMD, som eksempler på at optikere allerede er involvert i behandlingsrettede tiltak. Samtidig understreket han at optikerens rolle er i endring. Optikere kan ikke leve av refraksjon alene. Produktene kan kjøpes mange steder, og kliniske tjenester blir stadig viktigere. Han pekte også på at teknologi og kunstig intelligens vil bli en del av løsningen, men at LEON-prinsippet må følges. Det er ikke hensiktsmessig at en lege skal se på fundusbilder og spaltelampefoto bare for å bekrefte en konjunktivitt. SPRIKENDE SYN BLANT ØYELEGENE Holdningene blant øyelegene er delte. Norsk Oftalmologisk Forening anerkjenner at optikere må få en større rolle i fremtidens øyehelsetjeneste, både på øyeavdelinger, hos avtalespesialister og i kommunen. Samtidig finnes det ulike syn på hvor stor selvstendighet optikere bør ha. Mange øyeleger ønsker i praksis at optikere skal gjøre mer, men innenfor strukturer hvor øyelegene fortsatt har kontrollen. Robertstad understrekte at optikere må være bevisste på egne begrensninger. Øyeleger har flere års klinisk mengdetrening gjennom spesialiseringen. Der har optometrien fortsatt utfordringer. ENDRINGER PÅ VEI Til tross for utfordringene var Robertstad optimistisk til utviklingen videre. Han fortalte om store endringer ved USN knyttet til masterutdanningen, økt samarbeid med optikerbransjen og regelmessig kontakt med både politikere og embetsverk. Det foreligger også forslag i Stortinget knyttet til temaet. Blant annet ble det nevnt at representanter fra FrP, KrF og Venstre har vist interesse for problemstillingen, og at tidligere helseminister Bjarne Håkon Hanssen bidrar i det videre strategiske arbeidet. Helse Vest hadde bedt om et møte for å diskutere hvordan optikere kan bidra mer i fremtidens øyehelsetjeneste. HVA KAN OPTIKERE GJØRE NÅ? Avslutningsvis oppfordret Robertstad optikere til å bidra aktivt allerede i dag: • Snakk om hvordan optikere kan bidra • Send gode henvisninger og rapporter • Bygg relasjoner til fastleger og øyeleger • Kontakt lokale politikere • Fortsett å utvikle klinisk kompetanse Vi blir aldri utlærte. Det kan være tøft å møte motstand underveis, men optikere kommer til å bli en stadig mer integrert del av helsevesenet, avsluttet han. £ Erik Robertstad har ledet arbeidet med terapeutiske medikamenter helt fra starten.
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy