OPTIKEREN nr. 4 - 2025

OPTIKEREN NR 4, 2025 33 F hvorfor tørre øyne oppstår etter annen behandling. Det er også viktig å kartlegge livsstil; både røyking, kosthold, trening og søvn påvirker tørre øyne. Jennifer Craig gjennomgikk TFOS Lifestyle report2 som fremdeles er veldig viktig. James Wolffsohn presenterte metoder for diagnostikk av tørre øyne3. Definisjonen av tørre øyne (en sykdom, ikke syndrom) er bare svakt endret. Symptomer må være til stede, og både tårefilmen og øyets overflate må vurderes. Anbefalte tester for diagnose er et spørreskjema (OSDI-6), pluss staining (av kornea og/eller konjunktiva og/eller øyelokkrand), pluss enten NIBUT (non-invasiv break-up time) eller osmolaritet. Symptomer og ett positivt tegn gir diagnosen tørre øyne med 95% sikkerhet. Det 12 spørsmål lange spørreskjemaet Ocular Surface Disease Index (OSDI-12) er det mest benyttede skjemaet i både klinisk praksis og forskning. Men det finnes mange flere. Blant annet er Dry Eye Questionnaire (DEQ-5) foretrukket av mange. Det er enklere og raskere. Spørreskjemaene som benyttes må være sammenlignbare, og disse to er sammenlignbare i bare moderat grad. Det anbefales derfor å holde seg til ett skjema. Den nyutviklede, kortere versjonen av OSDI (OSDI-6) korrelerer sterkt med OSDI-12. Derfor er den korte versjonen nå anbefalt i diagnoserutinen. Skjemaet vil bli oversatt til norsk og bli tilgjengelig i 2025. Det er mulig å kun ha tegn på tørre øyne (f.eks. ved neurotrofiske tilstander), og det er mulig å ha symptomer uten tegn (f.eks. ved nevropatisk smerte eller skjermrelatert øyetretthet). Er både tegn og symptomer til stede, har man tørre øyne. Differensialdiagnosene kan være flere (f.eks. allergi eller infeksjon), og man må derfor følge opp med utdypende spørsmål som beskriver symptomene, når de startet og om man kan huske om det var noe spesielt som satte symptomene i gang (triggere). Er synet påvirket, og blir det i så fall bedre ved blunking? Er symptomene og eventuelle tegn verre i det ene øyet? Klør det, eller er øynene hovne eller samler det seg puss eller skorper langs øyelokkskanten eller i øyekroken? Årsaksklassifisering av tørre øyne er nødvendig for å kunne velge rett behandling. Både mangler i tårefilmens vannlag, lipidlag eller mucinlag, øyelokksanomalier (som ufullstendige blunk, blefaritt, MGD), overflateanomalier (anatomiske som f.eks. pterygium, nevral dysfunksjon, celleskader, inflammasjon/oksidativt stress) eller systemiske sykdommer kan gi tørre øyne. For hver av disse fire er det anbefalinger for hvilke undersøkelser som bør gjøres. Anbefalt klinisk rutine er å starte med det minst inngripende: 1. Symptomer (OSDI-6) 2. Blunk/øyelokkslukking: grad/ fullstendighet 3. Tåremeniskhøyde 4. Non-invasive breakup time 5. Anatomiske feilstillinger av øyelokk/øyeeple 6. Inflammasjon – rødhet 7. Lipid-interferometri (tearscope) 8. Osmolaritet (unødvendig om man gjør NIBUT) 9. Øyelokksrand, vipper, meibomske kjertler og ekspressibilitet 10. Fluorescein tear breakup time (om NIBUT ikke er mulig) 11. Staining (fluorescein og lissamine green): korneal, konjunktival og øyelokksrand 12. Meibografi 13. Nevral dysfunksjon (sensitivitetsmåling) Resultatene av undersøkelsene styrer hvilke tiltak/oppfølging og behandlinger som bør igangsettes. Lyndon Jones la frem rapporten som omfatter det som finnes av dokumenterte behandlinger i dag4. Behandlingskategoriene omfatter: 1. Livsstil: Råd fra TFOS Lifestyle report fra 2023. 2. Tåremangel: Dråper for tåresubstitusjon og -stabilisering, tårekonservering (kontaktlinser, punktale plugger osv.), stimulering av lipider (f.eks. varme kompresser, LLLT), medikamenter og stimulering for økt tåreproduksjon (vannlag og mucin), 3. Øyelokksabnormaliteter: Blunkeinstruksjoner, øyelokkshygiene, Low Level Light Therapy (LLLT), Anti-demodex behandlinger 4. Anti-inflammatoriske medikamenter: Kortikosteroider, T-celle-immunmodulerende legemidler. Legemidler under utvikling er også beskrevet. 5. Orale antimikrobielle midler: tetrasykliner, antibiotika 6. Støttende eller regenererende midler for øyets overflate: Biologiske behandlinger (blodbaserte) og andre medikamenter med nerveregenererende eller vevsreparerende egenskaper. Eric Papas stiller kritiske spørsmål til TFOS DEWS III panelet James Wolffsohn, FIona Stapleton, Bente Monica Aakre, Eric Papas og Vibeke Sundling etter ivrige diskusjoner i en av pausene.

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy