OPTIKEREN NR 4, 2026 43 F av nærsynthet. Hun viste blant annet til økt forekomst av netthinneavløsning, myopisk makulopati og katarakt hos myope pasienter. Det finnes ingen «magisk grense» hvor myopi plutselig blir farlig. Risikoen øker gradvis allerede ved lave minusstyrker. Dette gjør tidlig identifisering og bremsing av progresjon stadig viktigere i klinisk praksis. Utviklingen globalt er tydelig. I deler av Asia har myopiforekomsten økt dramatisk siden andre verdenskrig, med rapporterte forekomster på opptil 80 % blant unge voksne i områder som Taiwan, Singapore og Hong Kong. Også i Europa har forekomsten økt betydelig de siste tiårene. DETTE BØR DU HOLDE DEG UNNA! Hun gikk også gjennom hvilke tiltak som ikke ser ut til å ha dokumentert effekt ved myopikontroll. Underkorreksjon, blålysbriller, progressive glass, bifokale glass og vanlige enstyrke kontaktlinser ble trukket frem som behandlinger som ikke ser ut til å bremse utviklingen i nevneverdig grad. Atropin 1 % har så stor rebound- effekt at det heller ikke er å anbefale. UTENDØRSTID – EN VIKTIG BREMSENDE FAKTOR Flere epidemiologiske studier har vist at myope barn tilbringer mindre tid utendørs enn ikke-myope barn. Mathisen trakk spesielt frem «ROAM»-studien fra Brisbane, hvor forskerne målte barns lyseksponering og aktivitet gjennom smartklokker over 18 måneder. Barn med moderat eller høy lyseksponering utviklet betydelig mindre myopi enn barna med lav eksponering. Lysnivået så ut til å være viktigere enn selve nærarbeidet. Selv sterk innendørsbelysning på rundt 1500 lux er ikke tilstrekkelig for å gi samme beskyttende effekt som utendørs lys. Forskning viser at lysnivået må over 3000 lux for å ha en myopibremsende effekt. Det foreligger forskning som kobler mye skjermbruk til økt risiko for myopi. Én studie viste at én ekstra time skjermtid per uke kunne øke risikoen med 22 %. Samtidig påpekte Mathisen at skjermene kanskje ikke er «problemet» i seg selv – men at de holder barn og unge mer innendørs! Under COVID-pandemien så man også en tydelig økning i myopiutvikling hos barn, sannsynligvis knyttet til mer innendørstid og mindre dagslys. Men fortsatt kjenner man ikke alle mekanismene fullt ut. Akkommodasjon, konvergens, pauser og lysforhold kan alle spille inn, men foreløpig er det særlig utendørstid og genetikk som peker seg ut som tydelige faktorer. Flere behandlingsalternativer med dokumentert effekt Foredraget ga også en bred gjennomgang av dagens behandlingsalternativer som har myopibremsende effekt. Innen brilleglass finnes både DIMS-teknologien i Miyosmart og HAL-teknologien i Stellest. Studier viser betydelig reduksjon i myopiutvikling med begge løsningene, og særlig Stellest har vist lovende resultater når det gjelder reduksjon i aksial lengdevekst. Stellest 2.0-versjonen, med større diameter og kraftigere lenslet-design, ble lansert 15.mai og kan være et alternativ for de som ikke oppnår tilstrekkelig bremsende effekt av første versjon. På kontaktlinsesiden finner man blant annet MiSight 1-day, som benytter myopisk defokus gjennom alternerende behandlingssoner. Seksårsdata viser både vedvarende effekt og akkumulativ bremseeffekt over tid. Orthokeratologi, også kalt nattlinser, har reversert geometri som midlertidig avflater cornea og gir klart syn på dagtid uten briller eller kontaktlinser. Studier viser reduksjon i aksial lengdevekst, men effekten varierer betydelig mellom pasienter. Orthokeratologi krever god hygiene og tett oppfølging, men risikoen for mikrobiell keratitt hos barn ser ut til å være omtrent på nivå med døgnbruk av myke linser hos voksne. ATROPIN OG NYE BEHANDLINGSFORMER Atropinbehandling var et annet sentralt tema. Mathisen gikk gjennom utviklingen fra de tidlige ATOM- studiene til nyere LAMP-data, og diskuterte hvordan ulike konsentrasjoner gir ulik balanse mellom effekt og rebound-risiko. Mens atropin 1 % nesten stoppet aksial lengdevekst fullstendig, ga behandlingsstopp betydelig rebound-effekt, og effekten endte dermed på nærmere null. Lavere konsentrasjoner gir mindre bivirkninger og mindre rebound, men også svakere effekt. 0,01 % omtales fortsatt som gullstandarden, fordi det er mest undersøkt og har god sikkerhetsprofil – særlig i kombinasjon med orthokeratologi. Nyere behandlinger som RLRL (Repeated Low-Level Red Light) gir økt choroidal tykkelse ved å øke blodgjennomstrømningen til øyet. Behandlingen ser lovende ut, særlig ved høygradig myopi, men langtidsdata mangler fortsatt. Avslutningsvis viste foredraget ikke bare hvor raskt myopifeltet utvikler seg, men også hvordan intern fagdeling kan gjøre det lettere å holde tritt med utviklingen. Gjennom små, regelmessige fagmøter har Interoptik Optika i Drammen skapt en modell som kombinerer etterutdanning, faglig nysgjerrighet og klinisk relevans – uten at det oppleves tungvint i en travel hverdag. £ Marianne Mathisen jobber i Drammen, på både privat og offentlig klinikk.
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy