OPTIKEREN NR 4, 2026 46 FAGSTOFF og det hyppigste symptomet er endringer i atferd og personlighet. Personen får gjerne redusert innsikt i egen oppførsel, og er gjerne opptatt av egne primære behov og bryr seg lite om hvordan væremåten påvirker andre. De første symptomene er at man begynner å oppføre seg annerledes. Noen mister også hemninger og kan for eksempel snakke om personer som står rett ved siden av, spiser alt de kommer over, eller får endret seksual-atferd i det offentlige. Andre vanlige symptomer er generell kognitiv svikt, skylder på andre, problemer med språk, og redusert hukommelse og orienteringsevne. Arv er den største risikofaktoren for denne typen demens. UTREDNING Demens utredes som et samarbeid mellom fastlegen og et kommunalt hukommelsesteam. Det gjøres en grundig anamnese og somatiske undersøkelser, og det blir tatt blodprøver og utredet for delirium. Det tas også MR caput (evt. CT). I tillegg gjennomføres det kognitive tester, observasjon og komparentintervju. KAN DEMENS FOREBYGGES? Ifølge The Lancet Commission fra 2024, kan hele 45 % av demenstilfellene potensielt forebygges eller forsinkes gjennom målrettet innsats mot 14 modifiserbare risikofaktorer: fysisk aktivitet, hjernetrim, sosialt liv, kosthold, røykeslutt, redusert alkoholinntak, hørsel, depresjon, følge med på blodtrykket, beskytte hodet og hjernen, forebygge diabetes type 2, luftforurensing, kolesterol og synstap. Studier viser at ved å forhindre synstap eller sørge for godt syn, vil 2 % av demenstilfellene kunne forebygges. Sammenhengen mellom synstap og demens er ikke kjent, men det finnes noen teorier. For eksempel om mindre stimulering av hjernen ved redusert sanseinntrykk har innvirkning? Eller om hjernen må overkompensere for å tolke synsinntrykk? Er det på grunn av bakenforliggende årsaker til synstap slik som diabetes og vaskulære lidelser, som også gir risiko for forandringer i hjernen? Eller er det på grunn av redusert aktivitetsnivå, depresjon og/ eller isolasjon som følge av synstapet? Men det er ikke sikkert det er synet det er noe feil med. Det kan hende de ser godt, men ikke klarer å tolke det som ses. På grunn av redusert rom- og dybdesyn kan mange med demens ha problemer med å bedømme avstand og å orientere seg. De kan også få problemer med å oppfatte kontraster og farger, og ha økt lysfølsomhet. Husk derfor at synsvansker ved demens ofte kan skyldes hjernens tolkning av sanseinntrykket, ikke bare øynene. Men hvis en i tillegg har en øyesykdom, kan dette forsterke de kognitive utfordringene, da en med demens er mer avhengig av sansene sine. HOS OPTIKEREN Ved synsundersøkelse på personer med mistenkt eller påvist demens, er det lurt å sette av god tid og informere pasienten om hva som skal skje trinn for trinn. Forklar kort og med enkle ord, gi få valg og unngå distraksjoner. Husk også at nei ikke alltid betyr nei. Noen undersøkelser kan være vanskelig å gjennomføre, så tenk igjennom om dette er nødvendig for god helsehjelp. Det kan også være lurt at de har med pårørende, som kan hjelpe til underveis med tolkning av svar og til riktig plassering i utstyret, men også for å sikre at informasjonen som blir gitt blir forstått. Etter endt undersøkelse må man gjøre en vurdering av om pasienten faktisk trenger nye briller. Brukes brillene de har? Og er det i så fall de riktige brillene? Trenger brillene bare en vask eller er de ødelagte? Kan det være andre kompenserende tiltak som er mer relevante? Dersom det blir bestemt at det er behov for nye briller, kan det også være lurt å velge en innfatning som er lik eller tilsvarende den som erstattes. Dersom du mistenker demens, er det beste rådet til Thea at du må tørre å spørre. Hvordan er hukommelsen din? I første omgang kan du be dem ta kontakt med fastlegen eller hukommelsesteamet i kommunen. Om du ønsker å lære mer om demens, kan du gå inn på Nasjonalt senter for aldring og helse sin hjemmeside: aldringoghelse.no £ DIAGNOSEKRITERIENE FOR DEMENS IFØLGE ICD-10: 1. Svekket hukommelse, især for nyere data. 2. Svikt av minst en annen kognitiv funksjon, for eksempel orienteringsevne, konsentrasjon, språk eller planleggingsevne. 3. Den kognitive svikten påvirker evnen til å utføre dagliglivets funksjoner og/eller sosialt liv. 4. Normal bevissthet 5. Endringer i atferd og væremåte 6. Tilstanden må ha vart i minst 6 måneder. Husk også at nei ikke alltid betyr nei. Noen undersøkelser kan være vanskelig å gjennomføre, så tenk igjennom om dette er nødvendig for god helsehjelp. Det kan også være lurt at de har med pårørende, som kan hjelpe til underveis med tolkning av svar og til riktig plassering i utstyret, men også for å sikre at informasjonen som blir gitt blir forstått.
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy