OPTIKEREN NR 5, 2024 29 R KUNSTIG INTELLIGENS KAN TRÅ FEIL – Da vi var på Arendalsuka med NOF i august, fikk vi fortalt en historie fra en lege på St. Olavs Hospital i Trondheim, som jobber med kreftpasienter og bruker kunstig intelligens. Det tegnes/beregnes alltid hvor mye stråling som går til organer som hjerte og lunger, når en svulst bestråles. Dette gjøres av både lege og KI. Resultatene sammenliknes, før stråling utføres. I et tilfelle hadde KI tegnet ”hjertet” i halsen og beregnet stråling basert på denne plasseringen. Da var det godt at det var en lege som kontrollerte resultatet. Moderne verktøy har helt sikkert potensiale for fremtiden, men foreløpig er vi nok i et stadie med en del ”barnesykdommer”. Vi må jobbe deretter og tilføre læring og kontroll til systemene for å sikre pasientenes helse. VANSKELIG Å FØLGE RETNINGSLINJER Det største ankepunktet med synsundersøkelsen som Synsam gjennomfører, er at man i dag ikke har mulighet til følge Norges Optikerforbunds kliniske retningslinjer, ifølge NOFs leder. – Dagens assistentstyrte måling med SiView har foreløpig vesentlige mangler. Det blir ikke utført slike ting som samsynmålinger, spaltelampeundersøkelser eller retinoskopi. Dette gjelder også på helt nye pasienter. For mye ansvar blir overlatt til assistenten. Det er flere tilstander som kan gi plager og påvirke utvikling av syn. Dette bør fanges opp av optiker og forebygges. Eksempler på dette er skjult langsynthet, keratokonus og grønn stær. Dette er vanskelig i dagens ordning. Mye av dette kunne vært løst med utvidede metoder og utstyr, slik som digital tilstedeværelse, spaltelampe med kamera, topografi, perimetri, cyclo-refraksjon og flere andre undersøkelser, mener hun. – Nye metoder og avansert utstyr krever ofte mer avansert kunnskap og mer tid til kontroll og vurdering av resultater. Dette er viktig når vi nå implementerer noe nytt i klinikkene våre. SLURVER OPTIKERE? – Det er nok riktig at optikere iblant ikke måler rett og journalfører dårlig, som Olav Torgersen har nevnt. Men dette er også noe arbeidsgiver til optikere må ta tak i. Det må læres opp, veiledes, trenes og settes krav til optikeres journalføring, sier Elisabeth Bjerke Egeberg. Det er ikke hennes erfaring at SiView måler rett hver gang. – Min erfaring er at den ofte bommer på stor styrkeforskjell og høyere styrker. Det er også en del viktig informasjon som glipper mellom en pasient, ufaglært rådgiver/operatør og optikeren som ikke er i kontakt med pasienten. Jeg tror SiView og tilsvarende verktøy kan være et bra redskap for å trene usikre eller uerfarne optikere i synsprøverom. Det er mye bra i systemet som kan fungere til dette formålet også. KAN GI STORE AVVIK – Jeg tror dessverre dagens løsning i Synsam, der optiker ikke er til stede verken fysisk eller digitalt, har for vesentlige mangler og for lite kvalitetskontroll på opplæring. Men jeg tror det har et godt potensial. Det er heller ikke systemer for tilbakemelding mellom optikere som tar reklamasjons-timene og optiker-teamet i Asker. – Jeg mener bransjen har behov for å lage et etisk-faglig rammeverk angående bruk av assistenter og optikere som jobber på avstand. På denne måten kan vi sammen sikre pasienter når vi tar i bruk ny teknologi og bevare opparbeidet god tillit, sier Elisabeth Bjerke Egeberg. £ SUNNIVA HAUGLAND JOHANSEN: Jeg har jobbet som optiker på Synsam Liertoppen siden 2006 og nå er jeg regionoptiker som lærer opp assistenter i glass, optometri, salg, kunderådgivning og butikkdrift, i tillegg til å jobbe her tre dager i uka. Min største utfordring har vært å skulle ønske å gjøre ting veldig raskt. I Synsam har jeg erfart at endring tar tid og mange er skeptiske til å gjøre noe nytt. Men vi må huske på at befolkningen blir eldre, og vi må stå klare for å ta oss av større grupper pasienter med synsfeil og øyesykdommer. I dag er vi ikke rustet for det. Vi må frigjøre tid.
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy