OPTIKEREN NR 5, 2024 44 FAGSTOFF med «tear film break-up time», bruker fluorescein, ser på «staining» av øyets overflate og vurderer de meibomske kjertlene. Det siste gjøres ved å angi kvalitet av oljen som skilles ut samt angi hvor lett oljen lar seg skille ut fra disse kjertlene. Til slutt gjøres meibografi (bilder av kjertlene i øvre og nedre øyelokk, med øvre øyelokk evertert) med Oculus Keratograph 5M. Hvor stor andel av kjertlene som har tatt skade, blir angitt. Pasientene svarer også på et spørreskjema om eventuelle plager knyttet til tørre øyne. NYE ØYEDRÅPER I samarbeid med Oslo universitetssykehus blir det gjort en biokjemisk analyse av Schirmertestene optikerne har tatt, for å finne komposisjonen av tårevæsken. Informasjonen vil bidra til å få en bedre forståelse av hvilke komponenter i tårefilmen som er avgjørende for å ha en stabil tårefilm. Det vil igjen være grunnlag for å kunne utvikle nye øyedråper. Dette forteller professor og øyelege Tor Paaske Utheim hos Øyehelseklinikken og Tørreøyneklinikken, og Ayyad Zartasht Khan, som jobber på Øyeavdelingene ved Sykehuset Østfold, Moss og Sørlandet sykehus, Arendal. Hvor viktig er slike samarbeid for dere, og hvordan tenker dere å utvikle nye øyedråper for tørre øyne-problematikk? – Betydningen av et tett og godt samarbeid med optikere og øyeleger kan ikke overvurderes. Jo mer samarbeid de kommende årene, desto bedre, sier Utheim. – Takk til Specsavers for å stille både lokaler og utstyr til disposisjon for å kunne samle inn kliniske og biokjemiske data (tårefilm) fra friske personer med stabil tårefilm. I tillegg har vi et topp samarbeid med Universitet i Sørøst-Norge, som har koblet to masterstudenter til tørre øyne-prosjekter. Når dataene fra Specsavers kombineres med tilsvarende data fra tørre øyne-pasienter med svært dårlig tårefilm fra Tørreøyneklinikken, kan vi avklare hvilke biokjemiske stoffer i tårefilmen som skiller disse to gruppene. Dette kan gi oss svaret på hvilke komponenter i tårefilmen som er viktige for å sikre en stabil tårefilm. En stabil tårefilm er avgjørende for å unngå tørre øyne og vil bidra til lindring for de som allerede har sykdommen. Vi ønsker å tilføre disse stoffene i et nytt tårevæskeprodukt. I kliniske studier håper vi å kunne bekrefte at vår sammensetning gir bedre lindring enn hva som er mulig med dagens produkter. Vi har særlig stor tro på å studere fettstoffene i tårefilmen i detalj. Det skyldes at fettstoffer både kan dempe betennelse og redusere fordampning av tårefilmen. – Tiden vil vise om vi lykkes med dette ambisiøse prosjektet. Dessverre kan vi ikke love annet enn at vi vil gjøre vårt beste. Sikkert er det at «de som intet våger, intet nytt kunstig tårevæske utvikler», sier de spøkefullt. – Det oppleves meningsfylt å forsøke, siden så mange har tørre øyne. For enkelte kan sykdommen være invalidiserende. Da er det enda viktigere å gjøre det vi kan for å finne bedre behandlinger. Nå har vi en konkret plan for hvordan vi muligens kan lykkes. Vår strategi som kombinerer omfattende kliniske og biokjemiske data med kunstig intelligens, i to store og høyst forskjellige studiegrupper, støttes av våre nasjonale og internasjonale samarbeidspartnere. Dette har ført til flere støtteerklæringer både fra våre offentlige samarbeidspartnere i Vi har særlig stor tro på å studere fettstoffene i tårefilmen i detalj. Det skyldes at fettstoffer både kan dempe betennelse og redusere fordampning av tårefilmen. Kombinasjonen kliniske studier, biokjemiske data og kunstig intelligens kan gi håp til de med tørre øyne. Tone Marit Nagel (tv) og Kine Høiby (th) sammen med Fredrik Fineide og Tor Paaske Utheim (veiledere). I tillegg er Morten Magnø og Xiangjun Chen (gjennom USN) veiledere Foto: Privat
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy