OPTIKEREN NR 5, 2024 45 F Norge og våre samarbeidspartnere ved Harvard Medical School for etablering av et helseinnovasjonskonsortium innen tørre øyne, sier Utheim. Han forteller at Ayyad Zartasht Khan er blitt headhuntet til å lede konsortiet. Khan har doktorgrad i øyesykdommer med forskningserfaring fra både Oslo universitetssykehus og Harvard Medical School. Hans tidligere arbeid har allerede ført til innovasjonspriser. Hvor vanlig er det å ha tørre øyne? – Tørre øyne rammer trolig godt over en halv million i Norge. På verdensbasis ligger utbredelsen i de fleste studier et sted mellom 5 % og 50 %, forteller Khan. Hva er det man fortsatt ikke helt vet rundt problematikken som gjør at det trengs mer forskning? – Takket være mye forskning innen tørre øyne, spesielt de siste tiårene, vet vi nå heldigvis en del. Men det er fortsatt mye vi ikke vet, for eksempel hvordan alder, kjønn, midd i øyelokkene, luftforurensning, skjermbruk og sminkebruk i detalj påvirker tårefilmen. Videre er det behov for mer forskning som kan kaste lys over hvorfor noen responderer svært godt og andre mindre godt på samme behandling, til tross for tilsynelatende samme tilstand. Her kan kunstig intelligens forhåpentligvis bidra til å gi oss flere svar, ved å se mønstre som uten kunstig intelligens, kan være vanskelig å identifisere, forklarer Utheim. – Det er også behov for optimalisering av ulike former for behandlinger. Da vi startet med lysbehandlinger av tørre øyne i Tørreøyneklinikken for mange år siden, var resultatene langt dårligere enn de vi opplever nå. Det var først etter studier av tusenvis av behandlinger med to former for lys, kombinert med en manuell prosedyre for å fjerne tilstoppet fett i meibomske kjertler, at vi ble riktig fornøyd med resultatene. I et forsøk på å oppnå ytterligere bedring, har vi nå et doktorgradsprosjekt innen tørre øyne og kunstig intelligens i Tørreøyneklinikken. – Kombinasjonen av kliniske data ved ulike typer og alvorlighetsgrader av tørre øyne, biokjemiske analyser av tårefilmen og kunstig intelligens er et område hvor det er stort behov for videre forskning. Her mener vi også potensialet for å utvikle nye og bedre behandlinger er særlig stort, fortsetter Utheim. Hva er nå regnet som de vanligste årsakene til tørre øyne, og hvordan påvirker dette moderne behandling? – Tørre øyne er nå anerkjent som en betennelsessykdom. Dysfunksjon av kjertlene i øyelokkene er den vanligste årsaken. Studier fra Tørreøyneklinikken viser at omtrent 85 % av våre pasienter har denne formen. Med ny forståelse for sykdommen, følger også nye behandlingsmuligheter. Trippelbehandling med reseptbelagte betennelsesdempende medikamenter, lysbehandling og manuell fjerning av tilstoppet fett i utførselsgangene til de meibomske kjertlene, gir ofte langt bedre effekt enn monoterapi. Da alle pasientene er forskjellige, må tilnærmingen skreddersys ved samtlige kontroller, avhengig av behandlingsrespons. Antall behandlingsstrategier har økt betydelig de siste årene, og det finnes nå mer enn hundre ulike behandlingsmetoder for tørre øyne. God behandling innebærer mer enn kunstig tårevæske og øyelokkrens/ øyelokksvarme. Det gjør dette feltet så spennende. Det gjelder å velge rett behandling til rett tid til rett pasient. Utheim er takknemlig for godt samarbeid med dyktige optikere og øyeleger i alle år. – Sammen kan vi bidra til å bringe faget fremover til glede for våre pasienter. £ ved vurdering av meibomske kjertler fra Høiby og Nagel: 1. En q-tips kan gi mer presist press mot hver enkelt kjertel sammenlignet med om man bruker fingeren 2. Å tørke over våtkanten med q-tipsen før klemming gjør det lettere å se sekretet som kommer ut 3. Hold presset i 10 sekunder, det kan ta litt tid før sekret kommer ut 4. Ikke glem å vurdere kjertlene hos linsebrukere som sliter med komfort. Tørre øyne og kjertelproblematikk kan bidra til dette (ikke bare linsemateriale/design) 5. En kan sette seg et mål om å vurdere kjertlene til alle som kommer på synsundersøkelse i løpet av en uke, også hos de asymptomatiske. Det gir raskt mengdetrening. 5 TIPS Pasientene har «donert» tårefilm til forskning.
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy