OPTIKEREN NR 5, 2026 25 R For henne handler dette også om å øke kunnskapen om at synsfunksjonen kan være én av flere faktorer som bør vurderes hos pasienter med vedvarende symptomer. – Det er ikke slik at alle langvarige plager etter hjernerystelse skyldes synet. Men hos noen finner vi tydelige funksjonsforstyrrelser som kan ha betydning for symptomene og for hvordan de fungerer i hverdagen. BEHOV FOR MER KOMPETANSE Hansson mener det er behov for flere optometrister som ønsker å fordype seg innen ulike deler av faget. – Optometri er et stort fag. For noen vil hovedarbeidsområdet være refraksjon, briller og kontaktlinser. Andre ønsker å fordype seg innen øyehelse, barn, synsrehabilitering, arbeidsrelaterte problemstillinger, idrett eller nevrooptometri. Synsterapi kan være en del av flere av disse områdene. Hun understreker samtidig at dette krever kompetanse og videreutdanning. – Jeg vil gjerne oppmuntre dem som virkelig brenner for dette til å lære mer, men det er ikke noe man lærer gjennom et helgekurs. Det krever mye faglig arbeid, klinisk erfaring og kontinuerlig oppdatering. Hansson har mer enn 30 års klinisk erfaring som optiker, men sier at hun nå for første gang kan konsentrere seg fullt om det fagområdet hun gjennom mange år har ønsket å prioritere. LINN TOK STEGET FULLT UT Linn Kathrine Mørch Gjerdingen har sin optikerutdannelse fra Randers i Danmark. Etter å ha jobbet som tradisjonell optiker i 15 år i Norge, i butikk og klinikk, åpnet det seg nye muligheter. – Elin åpnet øynene mine for funksjonell optometri, og dette var et felt innen faget som traff meg. Jeg fikk være med og observere hvordan Elin gjorde sine visuelle analyser og fikk en grundig introduksjon til synsterapi. Det å starte egen klinikkvirksomhet i et tett faglig fellesskap med Elin Hansson har vært spennende, sier Linn. I dag driver de to hver sin virksomhet under samme tak. Samarbeidet gir rom for tett faglig dialog, diskusjon av pasientkasus og individuelt tilpassede behandlingsløp. Linn videreutvikler samtidig sin kompetanse innen funksjonell optometri og synsterapi gjennom det kliniske arbeidet, blant annet med behandlingsopplegg og enkelte protokoller som Elin har utviklet gjennom mange års klinisk erfaring. – Det gir en helt ny dimensjon til yrket når man ser hvordan synet påvirker livskvaliteten. Det gir en enorm motivasjon og ny giv i arbeidshverdagen å kunne utgjøre en så konkret forskjell for pasientenes funksjon og hverdag, sier hun. Linn er overbevist om at behovet for synsterapi vil øke i årene som kommer. – Digitaliseringen og den enorme økningen i skjermtid og nærarbeid setter synssystemet vårt under konstant press. Vi ser daglig hvordan dette visuelle stresset påvirker funksjonen til folk, og spesielt tøft er det for pasienter med senplager etter hjernerystelse. Derfor er målrettet synsterapi viktigere enn noen gang, sier hun. HVA ER EGENTLIG SYNSTERAPI? Synsterapi er et strukturert og individuelt tilpasset behandlings- og rehabiliteringsopplegg som har som mål å utvikle eller rehabilitere bestemte visuelle funksjoner. Hvilke funksjoner det arbeides med, avhenger av pasientens problemstilling. Det kan blant annet dreie seg om øyebevegelser, akkommodasjon, vergens og samsyn. I nevrooptometrisk rehabilitering kan arbeidet også omfatte hvordan visuell informasjon bearbeides og hvordan synet fungerer i samspill med blant annet bevegelse, balanse og kroppens øvrige sansesystemer. Ballaktivitet brukes blant annet til å utfordre øyefølgebevegelser, øyehånd-koordinasjon, rytme, avstandsbedømmelse og romoppfattelse. Her benyttes også yoked prismer, som forskyver den visuelle romoppfattelsen og gjør at Anders kontinuerlig må tilpasse seg endringer i hvor han oppfatter at ballen befinner seg.
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy