OPTIKEREN NR 5, 2026 26 REPORTASJE En grundig funksjonell utredning er derfor viktig før man bestemmer hvilke tiltak som er aktuelle. – Før vi begynner, må vi vite hva som skal forbedres, hvorfor det skal forbedres og hvordan vi skal kunne måle utviklingen. Det er ikke én øvelse eller ett program som passer alle, sier Hansson. Pasienten er en aktiv deltaker i behandlingen. Oppgavene tilpasses og justeres underveis etter funksjon, toleranse og progresjon. Ved plager etter hjernerystelse eller annen hjerneskade kan det samtidig være behov for oppfølging hos lege, fysioterapeut eller andre relevante fagpersoner. Tverrfaglig samarbeid kan derfor være viktig. IKKE ÉN ØVELSE PASSER ALLE Hansson mener en utfordring med begrepet «synsterapi» er at det kan brukes om svært forskjellige typer tiltak. Hun mener det derfor er viktig å skille mellom et individuelt utredet og strukturert behandlingsforløp, og en generell samling øvelser. Det stiller krav til både klinisk undersøkelse, faglig resonnering og oppfølging. – Målet er ikke en rask løsning, men best mulig funksjon og mestring i hverdagen. Hansson har i mange år argumentert for større mulighet for faglig fordypning innen optometrien. Allerede i 2005 skrev hun i Optikeren at optometri er et stort fagområde, og at økt faglig spesialisering kunne bli en viktig del av den videre utviklingen. – Optikere kan velge forskjellige retninger gjennom yrkeslivet. Det synes jeg er en styrke ved faget. HVA SIER FORSKNINGEN? Forskningen på synsterapi og nevrooptometrisk rehabilitering er ulikt utviklet innen forskjellige områder. Det finnes dokumentasjon på at målrettet behandling kan bedre enkelte visuelle funksjoner, blant annet vergens, akkommodasjon og øyemotorikk, hos utvalgte pasientgrupper. Etter hjernerystelse og annen ervervet hjerneskade er synsrelaterte funksjonsforstyrrelser godt beskrevet. Dette kan blant annet omfatte øyebevegelser, akkommodasjon, samsyn og redusert toleranse for visuell belastning. Forskningen på rehabilitering etter mild traumatisk hjerneskade er samtidig fortsatt under utvikling. Studiene varierer i kvalitet, behandlingsmetoder og hvilke pasientgrupper som undersøkes. Det er derfor viktig at tiltak baseres på konkrete kliniske funn hos den enkelte pasient, tydelige behandlingsmål og systematisk evaluering av utviklingen. Synsterapi og nevrooptometrisk rehabilitering bør derfor ikke forstås som én standardisert behandlingsform som passer alle, men som individuelt tilpassede tiltak rettet mot de funksjonsforstyrrelsene som avdekkes ved undersøkelse. Aktuelle faglige kilder: • Convergence Insufficiency Treatment Trial Study Group. Randomized Clinical Trial of Treatments for Symptomatic Convergence Insufficiency in Children. Archives of Ophthalmology, 2008. • Scheiman M. m.fl. Interventions for convergence insufficiency: a network meta-analysis. Cochrane Database of Systematic Reviews, 2020. • Chang MY m.fl. Home- and Office-Based Vergence and Accommodative Therapies for Treatment of Convergence Insufficiency in Children and Young Adults. Ophthalmology, 2021. • Subramanian PS m.fl. Consensus Statement on Visual Rehabilitation in Mild Traumatic Brain Injury. Neurology: Clinical Practice, 2022. FAKTA – ELIN HANSSON Elin Hansson har arbeidet klinisk som optiker siden begynnelsen av 1990-tallet. Hun har bachelorutdanning i optometri fra Høgskolen i Buskerud, samt både Master of Science (M.Sc.) og Doctor of Optometry (O.D.) fra Pacific University i Oregon, USA. I tillegg har hun omfattende etter- og videreutdanning innen blant annet funksjonell optometri, synsterapi, barn og syn, idrettssyn og visuell rehabilitering etter ervervet hjerneskade. Gjennom store deler av yrkeslivet har hun arbeidet spesielt med barn, synsrelaterte lese- og lærevansker, idrett og pasienter med hjernerystelse eller annen ervervet hjerneskade. Anders Bratz Linn Kathrine Mørch Gjerdingen Elin Hansson
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy