OPTIKEREN NR 5, 2026 27 F AKADEMIKERFORBUNDET INFORMERER FAGSTOFF TEKST: MARTIN ØLANDER (AKADEMIKERFORBUNDET) OG PER ARNE TANDBERG (ADVOKAT I LEGALIS) NÅR ARBEIDSGIVERS STYRINGSRETT MØTER HELSEPERSONELLOVEN Som optiker skal du stå fritt til å gjøre egne forsvarlige vurderinger av din pasient. Hvordan møter vi krav om forsvarlighet ved utstrakt bruk av assistenter og ny teknologi? Det har vi fått en juridisk vurdering av. I nr. 2-2025 av Optikeren tematiserte Akademikerforbundet relasjonen mellom arbeidsgivers styringsrett og helsepersonelloven (hpl.). I artikkelen tolker Akademikerforbundet hpl. §§ 16 og 17 i retning av at det kan foreligge begrensninger i organisering i virksomheten dersom dette gjøres på en slik måte at en optiker ikke står fritt til å gjøre forsvarlige og frie vurderinger. Problemstillingen har blitt ytterligere aktualisert ved innføringen av kunstig intelligens som et verktøy i forbindelse med synsundersøkelser hvor også andre ansatte enn helsepersonell bidrar, eksempelvis optikerassistenter. I samarbeid med advokatfirmaet Legalis har Akademikerforbundet sett nærmere på hvordan krav til forsvarlighet er regulert i hpl. § 4 og videre bruk av medhjelper i hpl. § 5. HVA SIER FORARBEIDENE? Forarbeidene sier en del generelt om adgangen til å overlate oppgaver til annet personell. De er riktignok fra 1998 og kunne naturligvis ikke forutse dagens bruk av KI, men de gir likevel noen relevante holdepunkter for vurderingen. Slik vi forstår lovforarbeidene, oppstiller ikke helsepersonelloven et generelt krav om at enhver del av en synsundersøkelse må utføres personlig av optikeren. Det sentrale synes heller å være om oppgavefordelingen og bruken av medhjelperen er faglig forsvarlig, sett hen til blant annet oppgavens art, medhjelperens kvalifikasjoner og den kontroll og oppfølging optikeren utøver. INNENFOR STYRINGSRETTEN, MEN FORSVARLIGHETEN MÅ TOLKES STRENGT Spørsmålet blir da etter vårt syn hvor grensen går for hva optikeren kan overlate til assistent/teknologi, og hvilke krav § 4 stiller til optikerens egen vurdering og ansvar når undersøkelsen i større grad er basert på automatiserte målinger. Styringsretten i seg selv er grundig belyst i rettspraksis, blant annet i Nøkk-dommen fra 2000 (Rt. 2000 s1602). Gjeldende rettspraksis trekker i retning av at det i seg selv vil være innenfor styringsretten å overlate deler av synsundersøkelsen til en automatisert løsning sammen med medhjelper iht. hpl. § 5. Men, innføring av kunstig intelligens er ikke vurdert i denne rettspraksisen, og slik vi ser det må forsvarlighetskravet i hpl. § 4 tolkes strengt. Vårt syn er at helsepersonelloven trekker i retning av at en optiker vil kunne påberope seg retten til å gjøre egne undersøkelser dersom beslutningsgrunnlaget er uklart eller om det foreligger en mistanke om at det kan ha oppstått feil ved bruk av automatisert løsning/kunstig intelligens. Begrensningen av styringsretten ligger med andre ord ikke i oppgaveskyving i seg selv, men dersom dette organiseres på en måte som utfordrer forsvarlighetskravet i hpl. § 4, kan det være ulovlig. INGEN RETTSPRAKSIS TIL NÅ Problemstillingen som omtales her er i det store og hele uprøvd i rettspraksis, og siden det er snakk om pasientsikkerhet, bør det utøves stor varsomhet ved innføring av nye måter å jobbe på. Akademikerforbundet og Norges Optikerforbund jobber sammen for at teknologiske endringer i bransjen skjer på forsvarlig måte, ved å stille krav til medvirkning i utforming av lov- og avtaleverk. Sentralt i vår oppfatning er: At optikere skal, som alt annet helsepersonell, kunne forvalte det ansvaret de har på en trygg og god måte – og dette innebærer at kliniske avgjørelser skal tas på et grunnlag optikeren opplever trygt og sikkert, og som de personlig kan stå for. £
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy