OPTIKEREN NR 5, 2026 34 FAGSTOFF rensing, deling av kontaktlinser og bading. En mikrobiell keratitt oppstår sjelden i et normalt øye grunnet hornhinnens motstandskraft mot infeksjon, men predisponerende faktorer kan endre denne slik at bakterier kan invadere hornhinnen. Eksempler på lokale risikofaktorer er okulært traume, øyekirurgi eller tørre øyne. Systemiske risikofaktorer inkluderer blant annet diabetes mellitus, atopisk dermatitt/blefaroconjunktivitt eller skade på hjernenerve V eller VII. Ved bakteriell keratitt skiller man mellom infeksjon forårsaket av gram positive og gram negative bakterier. Ved gram negative bakterier vil sårkanten være diffus, og infeksjonen utvikler seg raskt (for eksempel pseudomonas dobles hvert 20. minutt). Det er mye puss, betydelig inflammasjon og hypopyon, kornealt ødem og korneal smelting. En gram positiv bakterie gir til sammenlikning et velavgrenset infiltrat som er tettere og mer lokalisert enn den raske spredningen på de gram negative sårene. En gram positiv infeksjon vil også gi mindre kornealt ødem og utvikle seg saktere. For helt sikker bestemmelse av type bakterie, og dermed valg av riktig behandlingsstrategi, bør man vurdere å dyrke frem en bakterieprøve. Hvilken behandlingsplan som igangsettes vil være avhengig av størrelsen på infeksjonen, lokasjon og andre risikofaktorer. Små, perifere sår/ infiltrater hos pasienter med lav risiko, vil antagelig respondere godt på lokal antibiotikabehandling, og de fleste bakterielle keratittene vil kunne løses med empirisk behandling og uten å dyrke bakterien. HERPES KERATITT Det finnes mer enn 130 ulike virus-typer, men kun åtte som affiserer mennesker. Seks av disse er ulike herpes-virus som kan gi okulære manifestasjoner. Etter en primærinfeksjon vil alle herpes-virus bli liggende latent i kroppen, men de kan ha ulike lokasjoner. Ved redusert t-celle immunitet kan de reaktiveres. Herpes-virus kan derfor potensielt gi gjentagende infeksjon og/eller kronisk immunrespons. I USA har mellom 50–80 % av de voksne antistoffer mot Herpes Simplex Virus 1 (HSV-1). Etter primærinfeksjon kan viruset forflytte seg via grenene til ganglion trigeminale, og bli liggende latent i spinalganglionet, inntil reaktivering i en av grenene til trigminusnerven. Under én prosent av de som har antistoffene, vil utvikle øyesykdom. Bilateral øyesykdom er sjelden (normalt mellom 1.3 og 5 %). Herpes Simples keratitt er klassifisert utfra hvilket hornhinnelag som er affisert; epitel, stroma, endotelitt eller uveitt. De ulike typene kan oppstå isolert, i rekkefølge eller i ulike kombinasjoner. Riktig klassifisering er viktig for riktig behandling. Lydhøre optikere når Erich A Hinel forklarer forskjellen på et cornealt overflatesår og et ulcer. Små, perifere sår/ infiltrater hos pasienter med lav risiko, vil antagelig respondere godt på lokal antibiotikabehandling, og de fleste bakterielle keratittene vil kunne løses med empirisk behandling og uten å dyrke bakterien.
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy