OPTIKEREN NR 5, 2026 42 FAGSTOFF GAMMELOPTIKKENS VENNER CAMERA LUCIDA? TEKST: MAGNE HELLAND*, GUNNAR TVETEN* OG HÅKON EIDE* Vet du hva dette er? Gammeloptikkens venner fikk en nøtt å knekke! Som medlem i Gammeloptikkens Venner, og for flere av oss med mange år med utadrettet virksomhet innen faget og bransjen, hender det at helt fremmede tar kontakt. Som regel dreier det seg om briller og kontaktlinser, undersøkelsesutstyr og ulike aspekter ved syn, øyehelse og synsproblematikk. Vanligvis er det helt greie og kjente problemstillinger, og lett å gi korte og avklarende tilbakemeldinger. Men for en tid tilbake fikk vi tilsendt en kort e-post, med følgende bilde vedlagt (bilde 1). Her hadde vi åpenbart en faglig utfordring og en nøtt! Ingen av oss hadde sett noe lignende tidligere. Etter en del spekulasjoner og grubling, og bruk av flere søkeverktøy på internett, holdt vi på å gi opp. Tradisjonelle søkeverktøy med relevante søkeord førte ikke fram. Men løsningen var allikevel svært nær. Et spesialsøk via Google ble løsningen! Google har en egen funksjon hvor en kan laste inn et bilde. Innen noen sekunder «leter» søkeverktøyet gjennom det meste av hva som ligger ute av bilder, og gir treff på det som ligner mest! Høyt opp på trefflisten kom bilder av et «Camera lucida»! CAMERA LUCIDA Camera lucida er latin og betyr «lyst rom». Det er en betegnelse på et optisk hjelpemiddel som før fotografiets oppfinnelse ble benyttet for å lage mest mulig nøyaktige tegninger og skisser av objekter. Instrumentet ble oppfunnet av den engelske fysikeren William Hyde Wollaston i 1807 (1). Betegnelsen «Camera lucida» ble trolig benyttet da bruksområdet var mer eller mindre det samme som for den tidligere oppfinnelsen «Camera obscura» (latin for «mørkt rom»). I motsetning til et Camera obscura, som krever avbildning i et mørkt kammer, kan et Camera lucida benyttes under helt normale lysforhold (2). Ved korrekt bruk vil et Camera lucida «projisere» et virtuelt bilde av gjenstanden man ønsker å tegne, slik at dette tilsynelatende finnes på tegnearket. På denne måten kan gjenstanden gjengis ved at man lar blyanten følge linjer og detaljer i det virtuelle bildet (figur 1). Ifølge enkelte kilder ble Camera Lucida svært populært på midten av 1800-tallet. Hjelpemiddelet var så effektivt for nøyaktig gjengivelse av detaljer og proporsjoner, at man i dag * Pensjonerte optikere med litt forskjellig bakgrunn og yrkeserfaring, men med felles genuin interesse for faghistorikk. Bilde 1. Et lite optisk instrument avbildet ved siden av en standard fyrstikk (4,7 cm lang). Teksten i e-posten vi mottok er gjengitt under. Optisk instrument? God dagen! Dette instrumentet har min bestefar hatt. (1900 til 1970.) Litt lenger enn en fyrstikk. Består av et prisme og flere bevegelige forstørrelses glass. Hilsen NN
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy