OPTIKEREN NR 5, 2026 41 F måtte håndtere ulik bildestørrelse. Ved blikk utenfor de optiske sentrene oppstår også ulik prismatisk effekt mellom glassene – optisk anisofori. Dette kan bli særlig merkbart ved lesing og gjennom progressive glass, hvor pasienten beveger blikket nedover gjennom glass med betydelig forskjellig styrke. Spørsmålet blir derfor ikke nødvendigvis: Hvor god visus kan vi oppnå på hvert øye? Men snarere: Hvilken korreksjon gir denne pasienten best mulig funksjon med begge øynene samtidig? Noen pasienter tolererer full brilleglasskorreksjon. For enkelte kan en midlertidig underkorreksjon av det ikke-opererte øyet være et kompromiss frem til neste operasjon. Visus reduseres da på dette øyet, men forskjellen mellom øynene blir mindre. Hos vår pasient gir full korreksjon i prøvebrille god monokulær visus, men hun beskriver fortsatt et ubehagelig misforhold mellom bildene. Da er kontaktlinse et naturlig alternativ å prøve. HVORFOR KONTAKTLINSE? Kontaktlinser trekkes ofte frem ved betydelig anisometropi fordi korreksjonen ligger nær øyets hovedplan og dermed påvirker retinal bildestørrelse annerledes enn et brilleglass plassert foran øyet. I praksis kan dette redusere den induserte aniseikonien og samtidig redusere den optiske anisoforien som oppstår når pasienten ser utenfor brilleglassets optiske senter. Forholdet mellom anisometropi, retinal bildestørrelse og subjektivt opplevd aniseikoni er ikke rent optisk. Aksial versus refraktiv anisometropi, tidligere visuell erfaring og nevroadaptasjon spiller også inn. Studier viser at aniseikonien pasienten opplever, ikke alltid følger det vi skulle forvente ut fra en enkel beregning av brilleglassforstørrelse. Kontaktlinse er derfor ikke automatisk «riktig svar» ved enhver anisometropi. Men den er et svært nyttig klinisk verktøy. TILBAKE TIL PASIENTEN Vi setter en kontaktlinse på venstre øye og lar pasienten gå litt rundt i rommet før vi spør hvordan det oppleves. «Nå er det mye roligere.» Visus er fortsatt 1,0 på høyre og 0,8 på venstre øye, men synet oppleves mer stabilt binokulært. Hun får derfor kontaktlinse på venstre øye frem til operasjonen, med +2,00 lesebrille ved behov. Visus forteller ikke hele historien Denne typen pasient er en god påminnelse om hvor lett det er å bli stående ved refraksjonen basert på visus. På papiret så det jo veldig bra ut. Men visus målt monokulært sier lite om hvordan pasienten opplever verden med begge øynene åpne. Ved nyoppstått anisometropi etter kataraktkirurgi kan det derfor være nyttig å spørre mer konkret: Hvordan oppleves gulvet når du går? Har trapper blitt vanskeligere? Blir du svimmel med brillene? Fungerer synet bedre dersom du lukker ett øye? Opplever du at det du ser på har forskjellig størrelse når du sammenligner høyre og venstre øye? Slike spørsmål kan i dette tilfellet være minst like informative som linjer sett på visustavlen. HVOR MYE ANISOMETROPI TÅLER VI EGENTLIG? Toleransen for anisometropi og aniseikoni varierer betydelig mellom pasienter. Selv om økende forskjell mellom øynene generelt gir større risiko for redusert stereopsis og binokulært ubehag, er sammenhengen ikke lineær. Noen pasienter påvirkes tydelig allerede ved relativt små forskjeller i bildestørrelse, mens andre kan fungere overraskende godt med langt større ulikheter. Det understreker hvor viktig det er å vurdere den binokulære funksjonen ut fra pasientens faktiske symptomer og synsopplevelse – ikke bare ut fra refraksjonen alene. Det kliniske spørsmålet blir derfor mindre: Hvor stor anisometropi er akseptabel? og mer: Hvor stor anisometropi er akseptabel for akkurat denne pasienten? For pasienten i stolen er det tross alt ikke refraksjonen som skal fungere. Det er synet i hverdagen. £ Referanser 1. South J, Gao T, Collins A, Turuwhenua J, Robertson K, Black J. Aniseikonia and anisometropia: implications for suppression and amblyopia. Clin Exp Optom. 2019;102(6):556–565. doi:10.1111/ cxo.12881. 2. Rutstein RP, Fullard RJ, Wilson JA, Gordon A. Aniseikonia induced by cataract surgery and its effect on binocular vision. Optom Vis Sci. 2015;92(2):201–207. doi:10.1097/ OPX.0000000000000491. 3. Achiron LR, Witkin N, Primo S, Broocker G. Contemporary management of aniseikonia. Surv Ophthalmol. 1997;41(4):321–330. doi:10.1016/S0039-6257(96)00005-7. 4. Atchison DA, Lee J, Lu J, Webber AL, Hess RF, Baldwin AS, Schmid KL. Ei hffects of simulated anisometropia and aniseikonia on stereopsis. Ophthalmic Physiol Opt. 2020;40(3):323–332. doi:10.1111/opo.12680. Foto: Colourbox
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy