OPTIKEREN NR 5, 2026 44 FAGSTOFF DE LAGET MESTERKUNST MED SYNSPROBLEMER TEKST: SOLVEIG HOVSTEIN Øyesykdommer og synsfeil kan ha påvirket hvordan noen av verdens mest kjente malere formidlet sitt kunstneriske blikk på lerretet. Her kan du lese om hvordan nærsynthet, grå stær, blødning i glasslegemet i øyet, og medisiner kan ha kommet til uttrykk i kunsten. Hvordan man ser lys og skygge, en uklar linse og eventuell fargeblindhet eller påvirkning av medisin, kan synsproblemer påvirke et kunstnerisk blikk på tilværelsen? Claude Monet levde fra 1840 til 1926. Han var opptatt av lyset. Hvordan lyset forandrer motiver, og hvordan ulikt vær forandrer landskaper, var hans fascinasjon. Han ville fange det naturlige lyset når han malte, stadig ute på tur i naturen. Maleriet hans «Impression, soleil levant» har blitt svært kjent. Navnet betyr «Inntrykk, soloppgang» og navnet på bildet ga også navn til kunstperioden impresjonisme. I denne perioden forsøkte malerne å gjengi det umiddelbare visuelle inntrykket av motivet. Detaljer var ikke så viktig. Han blir regnet som en av grunnleggerne av impresjonismen og var en sentral skikkelse i denne perioden. MÅTTE SE PÅ NYE MÅTER Da synet til Monet begynte å svekkes da han var i 60-årsalderen, var dette selvfølgelig en krise for ham selv. Diagnosen var begynnende «grå stær» (katarakt). Han malte fortsatt, men bildene ble mørkere og mindre detaljerte. Nå fokuserte han på fargene han kunne se og det ble et mer flytende uttrykk. Dette skapte en endring i stilen han malte. Fargesynet ble veldig annerledes, og det irriterte ham. Endringen i fargebruk gjorde bildene mindre intense enn tidligere. Det sies at han måtte lese på malingstubene for å vite hvilke farger det var. Dette bidro på sin måte til å gjøre ham sentral også innen stilretningen modernisme. Til slutt mistet han helt evnen til å se skarpe konturer. Han var redd for operasjon, men til slutt måtte noe gjøres. Han ble operert for katarakt i 1923. Etter operasjonen måtte han ligge i sengen i ti dager, med sandsekker på hver side av hodet for å holde hodet i ro. Øynene var dekket av bandasjer. Han fikk drikke buljong og te, og ble passet på slik at ikke mangelen på sensoriske stimuli skulle føre til delirium. Monet måtte reopereres et halvt år senere, men ble ikke fornøyd med resultatet. En fransk øyelege hjalp ham heldigvis med flere par briller, og det virket som Monet da ble fornøyd. Monet fortsatte å male nesten helt frem til han døde av lungesykdom i desember 1926, 86 år gammel. VINCENT VAN GOGH Han var prestesønn og han hadde sine demoner, men han sluttet aldri å lete etter det som var vakkert. Selv kalte han seg for en «malemaskin» og var så ivrig at han godt kunne lage tre malerier på en dag. Solsikker, kornåkre og landskap fra for eksempel Arles, ble Fargesynet ble veldig annerledes, og det irriterte ham. Endringen i fargebruk gjorde bildene mindre intense enn tidligere. Det sies at han måtte lese på malingstubene for å vite hvilke farger det var.
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy