OPTIKEREN NR 5, 2026 45 F det mange av. Han gikk med staffeliet på ryggen gjennom landskapet i brennende sol og skiftende vær. Folk syntes han var rar, og det kom til noen sammenstøt med folk når han helst ville være i fred og male. EFFEKTIV BRUK AV GULT Han brukte intense farger og gjerne mye gult. Hadde han derfor det de kalte «gulsyn»? Kanskje var det bivirkninger av medisiner han tok for epilepsi (en medisin kalt digitalis)? Xanthopsi gjør at man ser alt med et gulskjær. Denne tilstanden kan også ha kommet av overdreven absintdrikking. Det ble noen turer på kroa, og krovertinna er også portrettert av van Gogh. Bilder ble gitt som betaling for mat og drikke, da det var lite cash. Han fikk ikke solgt bildene sine, de var for rå, de grove penselstrøkene vistes for mye, folk likte dem ikke. Katarakt kan gjøre at man ser alt med en gultone. Blyforgiftning kan gi betennelse i netthinna. Dette har vært noen av forklaringene på haloene (lysringer) rundt stjernene og lysene han malte. Men kanskje var det bare malerstilen hans? Var Van Gogh nærsynt, fargeblind eller kanskje påvirket av medisiner eller bly fra malingen? Det har vært mange spekuleringer opp gjennom tiden. At han hadde mange utfordringer i livet fra før, om han ikke i tillegg skulle slite med synet, er godt kjent. Van Gogh-museet nevner at nærsynte kan se stjerner slik han malte dem. Det behøver ikke være noe mer dramatisk enn det. Museet mener at det ikke var noe galt med øynene hans. De påpeker på sin Facebook-side at kunstnere også bruker en teknikk der de myser og ser på et objekt, slik at de lettere kan se bare konturene. Hvis han så på stjernene med halvåpne øyne, kunne de da få en halo som i maleriet «Starry Night over the Rhône» (1888), som du kan se på Musèe d´Orsay. En annen teori var at han hadde protanopi (rød fargeblindhet) hvor man ikke ser rødfarger på samme måte som de med normalt fargesyn. Paletten hans var mye blått, grønt gult og svart, noe som skilte seg ut i samtiden. TURBULENT LIV Etter en krangel med Gaugin var han ett øre mindre. De bodde sammen, og det kunne gå en kule varmt. Det er uklart om han kuttet av øret selv, men mest sannsynlig gjorde han det. Etter denne hendelsen ble van Gogh lagt inn på sykehus. Så fulgte en lengre periode på det som da ble kalt «galehus». Der bestod behandlingen blant annet av kalde bad for å roe ned pasientene. Dette skal ha virket godt på van Gogh. Han malte først bilder av interiøret, fordi han måtte holde seg inne. Tilstanden hans skal ha vært mindre alvorlig enn for de andre pasientene, og han fikk etter hvert mer frihet til å være utendørs. Et berømt bilde viser pasientene i luftegården. Under oppholdet malte han et bilde som han ga til direktøren av sykehuset, men direktøren syntes ikke noe om stilen. Van Gogh lagde nesten 1900 malerier, men solgte nesten ingenting. Lillebroren Theo, som var kunsthandler, stilte opp for Vincent hele veien, både med penger og råd om hvor han burde bo og male, men også under sykehusinnleggelser. De var nære hele livet, og Theo døde bare et halvt år etter Vincent. Johanna Gezina van Gogh-Bonger, Theos kone, oversatte hundrevis av brev Vincent og Theo hadde skrevet til hverandre. Det hun gjorde var viktig for Vincent van Gogh sitt ettermæle og berømmelse etter hans død. EDVARD MUNCH Edvard Munch (1863-1944) både malte og jobbet med grafikk, lagde skulpturer og lekte seg med foto. Han ville male den menneskelige psyke og brukte opplevelsene sine for å uttrykke forskjellige tilstander. Målet var å male de indre følelsene framfor den ytre virkeligheten. Temaene han stadig kom tilbake til, var angst, kjærlighet, død, sjalusi og melankoli. I barndommen opplevde han sykdom og død, da både moren og van Gogh malte haloer rundt lys og stjerner. Kanskje kom det av et synsproblem som for eksempel nærsynthet og det var slik han så lys, kanskje var det bare stilen hans.
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy