OPTIKEREN NR 6, 2025 32 FAGSTOFF TEKST: JAANUKA ARULANANTHAM OG MARTIN ØLANDER Det kan oppstå flere spørsmål ved et arbeidsforhold som ikke vil være regulert av lovgivning eller arbeidsavtaler. Arbeidstakere kan også ønske seg flere eller bedre rettigheter enn det som fremkommer av aktuelle lover og den individuelle arbeidsavtalen. En tariffavtale er en avtale mellom en arbeidsgiver eller en arbeidsgiverforening, og en fagorganisasjon. Avtalen er gjensidig forpliktende for partene, og den fastsetter rettigheter og plikter for disse. Opprettelsen av en slik avtale gir mulighet for kollektiv forhandling om lønns- og arbeidsvilkår. Det vil kunne føre til bedre betingelser for de ansatte i bedriften. Dersom en bedrift er bundet av en tariffavtale, slipper hver enkelt arbeidstaker å måtte forhandle frem ekstra ytelser og rettigheter fra arbeidsgiver. En tariffavtale kan blant annet inneholde bestemmelser om medbestemmelse, forhandlinger og lønn, ferie, permisjon, oppsigelse og arbeidstid. Man kan ikke avtale dårligere vilkår enn de som fremkommer av tariffavtalen. OPPRETTELSE OG REVIDERING AV EN TARIFFAVTALE Reglene om tariffavtaler finner vi i hovedsak i arbeidstvistloven. Både en arbeidsgiver eller en arbeidsgiverforening, og en fagforening, kan kreve forhandlinger for å inngå eller revidere en tariffavtale. Enkelte fagforeninger og arbeidsgiverforeninger har et krav om hvor mange medlemmer fagforeningen må ha i den enkelte virksomhet, for å kunne fremme en tariffavtale på arbeidstakernes vegne. Jo flere arbeidstakere som står bak kravet, desto enklere er det å få gjennomslag for deres synspunkter. Dersom motparten ikke møter til forhandlingene, eller forhandlingene ikke fører frem til ønsket løsning, har partene ulike virkemidler som kan iverksettes så lenge visse vilkår er oppfylt. Streik er hel eller delvis arbeidsstans, og brukes som kampmiddel av fagforeningene for å nå igjennom med sine mål i forhandlingene. Arbeidsgiver kan på sin side iverksette lockout, som betyr at arbeidsgiver stanser arbeidet i bedriften helt eller delvis. Begge parter har fredsplikt i perioden tariffavtalen gjelder. Brudd på avtalen kan føre til erstatningsansvar. HVORDAN PÅVIRKER TARIFFAVTALEN DEG SOM ANSATT? Det er nok ikke så mange som tenker på hvordan en tariffavtale er med på å regulere arbeidslivet. Lønn er imidlertid et tema som engasjerer de fleste. Gjennom en tariffavtale kan de ansatte forhandle hvordan lønnsutvikling på deres arbeidsplass skal være. De fleste tariffavtaler inneholder bestemmelser som har til hensikt å sørge for en rettferdig lønnsutvikling for de ansatte. I flere tariffavtaler forhåndsavtales lønnsutvikling gjennom såkalte garantilønnsbestemmelser. Disse kan fastsette at ansatte automatisk får en lønnsjustering, for eksempel når den ansatte har nådd en viss tjenesteansiennitet eller en kompetanse. Akademikerforbundet er opptatt av å vektlegge hvordan økt kompetanse fører til verdiskapning for virksomheten. Historisk har arbeidstidsreguleringen i Norge blitt fastsatt ved at tariffavtalene har gått foran og lovreguleringen kommet etter. I 1915 var normalarbeidsdagen for mannlige arbeidere fastsatt til 54 timer i uken. Arbeidstiden har siden gradvis blitt regulert kortere. I 1986 ble det tariffestet 37,5 timers arbeidsuke. Lovgivningen har ikke fulgt opp dette, og arbeidsmiljøloven opererer med en alminnelig arbeidsuke på 40 timer. Andre sider ved arbeidstiden, slik som for eksempel kvelds- og helgetillegg, kan også reguleres i tariffavtaler. £ DETTE BØR DU VITE OM TARIFFAVTALER AKADEMIKERFORBUNDET INFORMERER Ønsker dere å opprette en tariffavtale på deres arbeidsplass? Ta kontakt med Akademikerforbundet på raadgivning@akademikerforbundet.no.
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy