OPTIKEREN NR 6, 2025 38 FAGSTOFF TEKST: SOLVEIG HOVSTEIN HVORDAN KAN KUNSTIG INTELLIGENS HJELPE FORSKNING PÅ TØRRE ØYNE? Fredrik Andreas Fineide har brukt de siste 4 årene på å se på hvordan man kan bruke kunstig intelligens (KI) i forskning og forstå hva den gjør. Han er lege og PhD-kandidat og jobber blant annet for Tørreøyneklinikken. Hvordan kan man bruke KI til å forstå komplekse sammenhenger og forenkle forskingsprosesser? Gjennom maskinlæring, en gren av KI, kan algoritmer trenes på store datasett (som kliniske målinger og medisinske bilder) uten å være forhåndsprogrammert for en gitt oppgave. De store datasettene kan være kliniske data i Excel-ark eller bilder som røntgenbilder, OCT-bilder og fundusfoto. For å utvikle modellene trengs det trening. Det finnes mange typer trening, og det Fineide har brukt mest av, er «supervisert» læring eller veiledet læring. I denne typen læring vet man allerede svaret man er ute etter. Her deler man inn i et treningssett og et testsett, så tester man modellen på data den ikke har sett før. Da får man testet hvor godt modellen fungerer. Man får ofte gode resultater, det er raskt og gir pålitelige svar som er svært nyttige i forskning. For å lære mer må man også få ut av modellen hvorfor den kommer fram til sitt svar. Skal man bruke en modell CLINICAL CONFERENCE Helsepersonell må skjønne hvordan KI kommer fram til sine svar. Fredrik Andreas Fineide har brukt KI på forskjellige måter i sin forskning. (Foto: Morten Bendiksen)
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy