OPTIKEREN NR 6, 2025 42 FAGSTOFF TEKST: CAMILLA FURUVALD FOTO: MORTEN BENDIKSEN HODEPINE OG SYN – BRUCE J. EVANS’ PERSPEKTIVER Hodepine er en av de mest vanlige helseplagene i befolkningen, og optikere møter daglig pasienter som søker svar på om synet kan være en medvirkende årsak. Under sitt foredrag ga Bruce Evans en grundig innføring i hvordan vi kan forstå, vurdere og håndtere ulike typer hodepine, og hvilken rolle optikere kan spille i diagnostikk og oppfølging. VANLIGE HODEPINER Det er store forskjeller i hodepineforekomst fra land til land. En russisk prevalensstudie blant en gruppe blodgivere (primært kontorarbeidere fra middelklassen), fagarbeidere og studenter, viser klare forskjeller i forekomst av hodepine mellom kjønn og yrkesgrupper. De mest utbredte formene for hodepine er migrene og tensjonshodepine. Tensjonshodepine, også kjent som spenningshodepine, er den vanligste typen hodepine. Episodisk tensjonshodepine rammer rundt 31 % av menn og 40 % av kvinner, med høyest forekomst blant studenter og kontorarbeidere. Kronisk tensjonshodepine forekommer sjeldnere – under 1 % hos menn og ca. 2 % hos kvinner. For migrene er forskjellen mellom kjønnene tydelig; migrene uten aura forekommer hos ca. 4 % av menn og 15 % av kvinner. Migrene med aura forekommer hos omtrent 3 % av menn og 8 % av kvinner. Samlet sett har rundt 24 % av kvinnene migrene, mot cirka 7 % av mennene. Andre hodepinetyper, som cluster-hodepine og medikamentoverforbrukshodepine, er sjeldne (under 1 %) i alle grupper. Oppsummert viser tallene at tensjonshodepine er mest utbredt, særlig hos kontorarbeidere og studenter, mens migrene – særlig uten aura – rammer betydelig flere kvinner enn menn. KJENN DET NORMALE – HENVIS DET UNORMALE! Et viktig budskap fra Evans er at optikere må gjenkjenne de typiske mønstrene – og alltid henvise de atypiske. Han fremhever “første eller verste”-regelen: dersom hodepinen er den første eller den verste pasienten har opplevd, er det en klar varsellampe. Følgende faresignaler er viktige å merke seg: systemiske symptomer/ tegn/sykdommer, nevrologiske funn, plutselig debut («som lyn fra klar himmel»), ny type hodepine etter fylte 40, eller endringer fra det «normale mønsteret» over tid. Slike tilfeller krever rask henvisning. MIGRENE – MED OG UTEN AURA Migrene er en nevrologisk tilstand som kan manifestere seg med eller uten aura. Typisk migrene krever som regel ikke nevroavbildning dersom diagnosen er åpenbar. For å stille diagnosen migrene uten aura, må pasienten ha minst fem separate anfall med varighet på 4–72 timer (dersom de ikke blir behandlet), samt minimum to av følgende symptomer: ensidig smerte, pulserende karakter, moderat til alvorlig intensitet, og forverring ved fysisk aktivitet. Videre må hvert anfall inkludere minst ett av følgende tilleggssymptomer: kvalme og/eller oppkast, fotofobi, eller fonofobi. Migrene med aura diagnostiseres etter minst to anfall med fullstendig reversible aurasymptomer (f.eks. synsforstyrrelser), sensoriske (prikking/ nummenhet), tale-/språkvansker, motorisk svekkelse, hjernestamme (diplopi, balanse) eller retinale symptomer (unilateralt skotom eller tap av syn) og minst tre av følgende: gradvis utvikling av ett symptom over mer enn 5 minutter eller flere symptomer etter hverandre, ensidige symptomer, og/eller hvert symptom varer 5–60 minutter, auraen opptrer sammen med eller etterfølges av hodepine innen én time. VISUELL AURA VERSUS RETINAL AURA Visuell migrene-aura skyldes kortikal aktivering og gir bilaterale og områdebaserte synsfenomener, mens retinal aura er monokulær og skyldes forbigående retinal iskemi. Retinal aura skal derfor alltid vurderes som en differensialdiagnose til amaurosis fugax og krever utredning. CLINICAL CONFERENCE
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy