OPTIKEREN NR 6, 2025 47 F ikke i det hele tatt. Forbered deg før undersøkelsen; demp rombelysningen, forbered deg på å prate langsomt og unngå gestikulering. Prøv å unngå klær med sterke farger eller mye mønster. Tilpass rommet til den pasienten du har inne. Viktige spørsmål er: - Er synet uklart eller opplever de dobbeltsyn? Er dette i så fall manifest eller intermitterende? - Er det nylig oppstått lysfølsomhet? Ute, inne? Hvilken type lyskilde? - Opplever de ubehag ved transport med buss, bil eller tog? Lukker de øynene når de er i bevegelse? - Opplever de ubehag ved bruk av skjerm? Er det vanskelig å scrolle? Eller er det noen typer programmer som de unngår på grunn av ubehag? - Er det noen miljøer som unngås? Skole, matbutikk? Områder hvor det «skjer mye»? Det er vanlig med unnvikende adferd. - Ved nedsatt utholdenhet ved lesing må en vurdere om dette kommer av problemer med synet eller om det er kognitivt. - Har pasienten plager med hodepine? Undersøkelsen bør i tillegg til rutineundersøkelsen av visus og refraksjon, inkludere sjekk av øynenes stilling og motilitet, binokulær funksjon, akkommodasjon, leseevne, persepsjon og oppmerksomhet, samt synsfeltet. For de fleste av testene som anbefales kreves det kun standard utstyr som allerede finnes i de fleste synsprøverom. Behandlingen tar så sikte på å først avlaste synssystemet mest mulig, for å spare energi, slik at en kan starte med synstrening der det er behov for dette. Avlastningen skal hjelpe hjernen til å filtrere informasjonen fra synssansen. Dette kan gjøres ved å gjøre teksten lettere å lese. Pasienten kan få en brille med bredere stenger som begrenser sidesynet, noe som kan dempe ubehag ved bevegelse. Er pasienten lysømfintlig kan en se på behov for filterbriller. Noen har også problemer med at de er sensitive for lyd. Disse kan anbefales ørepropper. Ved tilpassing av filterbriller og/eller ørepropper er det viktig å understreke at disse kun skal benyttes i spesielt vanskelige miljøer, og ikke hele tiden. Dersom det blir funnet styrkeendring bør det vurderes nøye hvorvidt dette er viktig å korrigere, da det for noen kan være vanskelig å tilpasse seg nye styrker. Dette gjelder spesielt for infeksjonspasienter, slik som ved for eksempel long-Covid. Større hjerneskader fører til mer «støy» i hjernen. Det er dette en forsøker å forbedre med trening. Ved hjerneskader kan en få redusert funksjon, men skaden kan også resultere i et overaktivt sensorisk system. Treningen tar sikte på å forbedre den sensomotoriske integreringen i hjernen, slik at hjernen reagerer adekvat på den informasjonen som kommer inn. Ved synstrening er det viktig å legge forventningen på et lavt nivå og starte i det små. For noen vil første del av treningen være å lære seg å kjenne igjen når hjernen er for trett til å fortsette. Dette kan oppleves vanskelig, men det er viktig å bruke tid på å la pasienten lære seg hvilke begrensinger som er, før en starter med synstrening for å forbedre. Der det startes synstrening er det viktig å følge tett. Det føles trygt for pasienten, men er også veldig lærerikt for oss. Oppfølgingen kan være i klinikken eller via telefonsamtaler, eller som en kombinasjon av disse. Ved å følge pasienten tett kan vi gjøre små justeringer underveis, og slik sørge for at pasienten ikke trener for mye, eller får trent nok, der kapasiteten har økt. Studier viser at synstrening i en kombinasjon av hjemmetrening og klinikkbasert trening med en frekvens på to til fem treninger per uke og varighet på åtte til tolv uker, har vist seg effektivt ved opptrening av okulomotoriske problemer hos voksne. £ N-E-U-R-O – optometri N – nysgjerrighet E – empati U – undersøke R – retning/behandlingsplan O – observere KONGSBERG VISION MEETING
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy