OPTIKEREN NR 6, 2025 46 FAGSTOFF TEKST: KRISTIN SELAND ÁGÚSTSDÓTTIR FOTO: HELLE FALKENBERG HJERNERELATERTE SYNSVANSKER Det visuelle systemet består av flere deler, som må jobbe sammen for å se og prosessere den informasjonen som synssansen gir. Synsinntrykket gjennom øynene bearbeides i de kognitive delene av hjernen som filtrerer ut informasjonen som hjernen skal jobbe videre med. Dersom det oppstår skade i en eller flere deler av dette systemet, kan dette få konsekvenser for synet, men også for balansen, orienteringsevnen og persepsjon. Dr. Jan Johanson har siden 2016 jobbet som foreleser ved avdeling for klinisk nevrovitenskap, ved Karolinska Institutet i Sverige. Han har skrevet flere artikler som omhandler synsfunksjonen ved ulike hjernerelaterte problemer, slik som problemer etter long-Covid eller ved hjernerystelse. Nevro-optometrien fokuserer på forholdet mellom det visuelle systemet og hjernen. Dette inkluderer evaluering, diagnose og behandling av visuelle problemer forårsaket av nevrologiske tilstander eller skade. Nevro-optometrien adresserer det okulomotoriske, akkommodative, visomotoriske, binokulære og vestibulære systemet, perseptuell/visuell informasjonsprosessering, samt spesifikke okulære og nevrologiske konsekvenser av disse. Ulike diagnoser kan ha innvirkning på synsfunksjonen: slag, hjernetraumer, anoksisk hjerneskade, svulster, okulære forvrengninger eller infeksjoner. Den sensoriske delen av synsfunksjonen har lange nevroner, som strekker seg fra øyet og bakover til corpus geniculatum laterale (LGB). Dersom det oppstår skade i deler av synsbanen, vil det gi effekter på synsfunksjonen. Dette kan føre til alt fra diffuse synsproblemer til mer inngripende problematikk. Ved diffuse skader kan for eksempel impulsene til hjernen bli for svake og unøyaktige, slik at hjernen aktiveres mindre enn hva den skulle blitt i noen områder. For en god synsfunksjon er det tretti områder i hjernen som skal snakke sammen på ulike måter. Hvis denne informasjonsflyten går for sakte, vil det å bruke synet kreve mye energi. Og funksjoner som skulle gått automatisk må gjøres mer bevisst. Dette kan koste mye energi, som igjen vil kunne gi fysisk ubehag. Dersom øyemotorikken påvirkes, kan en for eksempel få symptomatisk konvergensinsuffisiens. Skade i den fremre delen av hjernen kan få konsekvenser for sakkadene. Minnesakkader er, for eksempel, øyebevegelsene vi bruker for å finne varer i butikken eller se hvilken retning vi skal gå i et kryss. Dersom det oppstår skade i dette systemet, vil en derfor slite med å orientere seg og finne frem. Visuell bevegelsessensitivitet gir ubehag ved øyebevegelser. Dette er en integreringsdefekt, der hjernen ikke klarer å tilstrekkelig integrere den vestibulære informasjonen med den visuelle. Dette kan oppstå etter hjernerystelse, infeksjoner, slag eller subaraknoidal blødning. Så hvordan kan vi hjelpe til? Ved å være nysgjerrige! Det finnes nesten alltid noe vi kan gjøre, men det er ikke en universalløsning som passer for alle. Med litt ekstra omtanke og tilpasning kan vi gjøre en stor forskjell for mange. Vurderingen av pasienten starter allerede på venteværelset. Se på bevegelsesmønsteret; er de redde for å gå på ting, mister de deg på veien til rommet, kræsjer de i ting? Følg med på hvordan pasienten orienterer seg på vei mot og inn i undersøkelsesrommet. Anamnesen er viktig. Bruk tid og lytt til hva de har å si. Noen pasienter prater mye. Da er det viktig å styre de mot informasjonen vi trenger for å vurdere synet. Andre pasienter prater Jan Johansen holdt en spennende forelesning på Kongsberg Vision Meeting og han fikk mange spørsmål fra norske optikere og forskere i etterkant KONGSBERG VISION MEETING
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy