OPTIKEREN NR 2, 2026 45 F DIAGNOSE Samlede funn indikerer konvergensinsuffisiens (CI). Redusert KNP, exofori størst på nær, normal akkommodasjonsbredde og lave BU-reserver på nært, samsvarer med pasientens symptomsbilde. Noe treghet med pluss ved akkommodasjonsfasilitet og lett lead indikerer sekundær lett akkommodasjonseksess. BEHANDLING Pasienten ønsket ikke briller, og var motivert for synstrening. Hun fikk ny time til gjennomgang av øvelser. Treningsopplegget kombinerte klinikktrening samt hjemmeøvelser som Brocks snor for bl.a. etablering av stabil konvergensrespons, Fusjonskort med eksentriske sirkler for sensorisk fusjonsforsterkning, øke positive fusjonsreserver og vedlikeholde negative fusjonsreserver, og Hart Chart for sakkade-fiksasjon og akkommodasjonsfasilitet. Hjemme-trening ble gjennomført på ukedagene (10-15 minutter per økt). Pasienten førte synstreningsdagbok, hadde en ukentlig trening i klinikk med vurdering av progresjon, justering av belastning og motivasjonsforsterkning. Ergonomiske tiltak: 20-20-20 regel, skjermpauser og optimal belysning. OPPFØLGING OG RESULTATER Etter 10 uker rapporterte pasienten betydelig symptomreduksjon. KNP forbedret seg til 8/10 cm, BU-reserve nær til 16Δ/22Δ/14Δ, binokulær akkommodasjonfasilitet økte til 13 cpm, og CISS-score sank til 11. Pasienten rapporterte ingen hodepine og mindre tretthet ved skjermarbeid. Symptomene oppstod fortsatt sporadisk, men med lavere intensitet og varighet. Pasienten fortsatte vedlikeholdstrening selv to til tre ganger ukentlig i fire uker, etterfulgt av ny kontroll. Hun ble anbefalt å månedlig teste med fusjonskortene, samt årlig kontroller videre. DISKUSJON Denne pasienten hadde ingen brytningsfeil og god visus, men subjektive plager var tydelige og relatert til nærarbeid. KNP og fusjonsreserver viste klare tegn på nedsatt konvergens-kapasitet. Diagnosen ble derfor basert på en kombinasjon av symptomer og målinger. Resultater fra Convergence Insufficiency Treatment Trial (CITT) har vist at strukturert synstrening gir signifikant bedre resultater enn placeboøvelser eller briller alene. Det er særlig viktig at treningen gjennomføres regelmessig og under faglig oppfølging, da effekt avhenger av både intensitet og motivasjon. Prismekorreksjon kan være et supplement i tilfeller hvor pasienten har lav motivasjon for trening eller ikke responderer tilstrekkelig. Pasienten viste god progresjon og forbedring i både målinger og subjektiv komfort, som indikerte at synstrening alene var tilstrekkelig. Kasuset illustrerer verdien av å inkludere samsynstester i rutinemessig synsundersøkelse hos pasienter med nærarbeidsrelaterte plager. CI responderer godt på målrettet synstrening, hvor klinikkbasert trening med strukturert hjemme-trening har best dokumentert effekt og bør vurderes som førstelinjetiltak ved symptomatisk CI. Det er samtidig viktig å vurdere helhetlige faktorer, som skjermbruk, belysning og tørre øyne. En kombinasjon av synstrening og ergonomisk rådgivning gir bedre langtidsvirkning. KONKLUSJON Pasientens nærarbeidsplager og kliniske funn var forenlige med konvergensinsuffisiens. Etter 10 ukers målrettet synstrening var pasienten tilnærmet symptomfri og binokulær funksjon normalisert. Klinisk sjekkliste ved mistanke om konvergensinsuffisiens • Anamnese: tretthet ved nærarbeid, hodepine, uklart syn, redusert konsentrasjon • Korriger signifikante synsfeil (sjekk også i cyclo) • Test KNP • Test akkommodasjon • Vurder fusjonsreserver på nær (BU/BI) • Covertest på avstand og nær • Evaluer AC/A-forhold • Vurder tørre øyne og ergonomi • Dokumenter symptomer med CISS eller lignende £ Referanser Convergence Insufficiency Treatment Trial Study Group. Randomized clinical trial of treatments for symptomatic convergence insufficiency. Arch Ophthalmol. 2008;126(10):1336–1349. doi:10.1001/ archopht.126.10.1336 Cooper J, Jamal N. Convergence insufficiency: A major review. Optometry. 2012;83(4):137–158. Mohamed, Zoelfigar & Alrasheed, Saif. (2023). A Systematic Review and Meta-analysis of Convergence Insufficiency Prevalence and Management Options. The Open Ophthalmology Journal. 17. 10.2174/18743641-v17-20230712-2023-8. Scheiman M, Wick B. Clinical Management of Binocular Vision. 4th ed. Wolters Kluwer; 2014. Illustrasjonsfoto: (Colourbox)
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy