OPTIKEREN NR 4, 2024 34 FAGSTOFF av boka «Neurovision Rehabilitation Guide», og tidligere COVD-president dr. Barry Tannen som også er forfatter og foreleser ved State University of New York. Begge har lang klinisk erfaring med målgruppen, bl.a. fra «Veterans hospital» (krigsskadde), og har mottatt flere priser for arbeidet sitt. Forventningene var dermed store hos de om lag 40 oppmøtte i det fulle «klasserommet» kl. 8.00 første dag. Siden de samme deltakerne fortsatt syntes å være representerte ved kursets slutt kl. 17.00 dagen etter, er det mye som tyder på at forventningene også ble innfridd. Kurset hadde en logisk oppbygning, og tema for første dag var nevrologi/ etiologi og utredning. Det innebar tilpasset/utvidet anamnese og utvidet undersøkelsesmetodikk med og uten bruk av foropter før foreleserne gikk mer inn på spesifikke prosedyrer for sansemotorikk, bevegelsesproblematikk og visuell prosessering/persepsjon. Ved hjelp av praktiske demonstrasjoner og et uvanlig testvillig publikum var de første åtte timene brått over. Andre dag startet med en sesjon om «Visual Snow Syndrome», som er tema for flere av Tannens publikasjoner. Så fulgte en sesjon om håndtering av synsfelttap før resten av kurset ble viet annen behandling – ofte i form av nye måter å utføre treningsøvelser som allerede var kjente for publikum. Foreleserne ga uttrykk for at NOR(T), eller Neuro-Optometric Rehabilitation (Therapy), i stor grad har blitt akseptert som en essensiell del av rehabiliteringen av hjerneskadde i USA, men at det også utfordrer optometrifagets autonomi, siden det dermed også forventes at optometristene kan delta og samhandle i tverrfaglige team. Dessverre tillater ikke plassen her å gjengi mange detaljer fra kurset, men her er noen utvalgte punkter som kanskje kan være nyttige: Diffuse aksonskader, Diffuse Axional Injury – DAI, er trolig en undervurdert årsak til problemer knyttet til hvit og grå substans i hjernen etter traumatisk hjerneskade, sannsynligvis også ved milde traumatiske skader. Slike skader kan være medvirkende til at hjerneskadde mister evnen til å kontrollere egen synsfunksjon, for eksempel i form av reduserte fusjonsreserver, i tillegg til at evnen til å inhibere eller undertrykke uvesentlige sanseinntrykk svekkes. Sistnevnte kan gjerne lede til symptomer som fotofobi og svimmelhet. Hjernerystelser i forbindelse med sportsaktiviteter gir sjelden umiddelbare symptomer, sannsynligvis på grunn av forhold som høyt adrenalinnivå. Det er imidlertid viktig at mistenkt hjernerystelse avkreftes før aktiviteten fortsetter. Behov for mer/ lengre rehabilitering er en mulig konsekvens, dødsfall på grunn av hjernesvelling er mer alvorlig. En av flere tester som i USA brukes som «baseline» og indikasjon på hjernerystelse, når skår er svakere enn baseline, er utgangspunktet for Developmental Eye Movement (DEM)-testen, nemlig King-Devick test. Denne ble opprinnelig utviklet for å måle sakkadiske øyebevegelser hos barn med lesevansker, men har nå gjenoppstått som et validert mål på sportsrelaterte hjerneskader. Funn vi kan behandle etter nesten alle former for hjerneskader, inkluderer problemer med kon- og/eller divergens, akkommodasjonsvansker, reduserte fusjonsreserver, øvrige øyemotoriske problemer, overfølsomhet for lys, bevegelse og synsinntrykk generelt. Annet helsepersonell, f.eks. ergo- og fysioterapeuter jobber aktivt med disse pasientene, men de må læres opp i når de skal henvise for nevro-optometrisk oppfølging. Detaljert anamnese er viktig – pasienter har en tendens til å glemme de problemene som blir borte og å huske de som fortsatt er der etter behandling. Riktig behandling avhenger gjerne av korrekt anamnese. Vertigo, svimmelhet og følsomhet for bevegelse er gjerne tre forskjellige diagnoser, selv VR - for amatører.
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy