Tidsskrift for norsk optometri og synsvitenskap ØYEPODDEN PARKINSON TERAPEUTISKE Den allsidige optikeren OPTIKEREN SEPTEMBER 2024 N°4
Designed for fast fitting1 and easy handling.2 Priced to make new wearers smile.1 * Warning: UV-absorbing contact lenses are not substitutes for protective UV-absorbing eyewear, such as UV-absorbing goggles or sunglasses, because they do not completely cover the eye and surrounding area. Patients should continue to use UV-absorbing eyewear as directed. 1. CVI data on file, 2022. Verve Online Survey with ECPs who recommend somofilcon A for new wearers in US, Spain, Italy, UK and Korea. n=249 wearers. 2. CVI data on file, 2019. clariti® 1 day Wearer Experience Survey conducted online in U.S., n=298: sphere, toric or multifocal; habitual FRP, DD, and new wearers who purchased clariti® 1 day; strongly or somewhat agree. The clariti® 1 day family. Here to stay. Future ready. Recommend clariti® 1 day to your new wearers today. The easy way to make new wearers smile. Fast fitting1 88% of eye care professionals agree clariti® 1 day is fast to fit.1 Easy handling2 93% of clariti® 1 day wearers agree their lenses are easy to apply and remove.2 Excellent value1 The benefits of silicone hydrogel at a price comparable to hydrogel.1 clariti® 1 day is the easy choice for health. clariti 1 day family of contact lenses has UV blocking to help protect the eye.*
N° F N R OPTIKEREN NR 4, 2024 3 Variert program i Stavanger neste år Et uvanlig funn i spaltelampen Optikere med radiostemme NYHETER REPORTASJER FAGSTOFF Fagstoff 28 Okulær førstehjelp med Ellen Svarverud 32 Trening av nevrologiske synsvansker i San Francisco 38 Hvordan håndtere helseopplysninger i private digitale kanaler 40 Sett i spaltelampen – hva er det? 44 Brilleutfordringer ved Parkinson Reportasjer 12 Optikere kronet med beviser og priser 15 Prisdryss over studentene 18 Øyepodden på lufta! 20 Hva skjer med synsunder- søkelsen? 24 Rasmus røsker i optiker-Norge Nyheter 6 Neste stopp Stavanger 6 Få faglig påfyll i høst 7 Politisk opptur 8 Optoteknikk for butikkansatte Forsidefoto: Rasmus Gudmundsen (Foto: Dag Øyvind Olsen) Jobbsøker? Se annonser bakerst i bladet N°4 Bransjenytt 50 Silmo 2024 Nåtidens og fremtidens momentum 51 KunoQvist: Minimalistisk eller maksimalt i høst 51 Blaze er årets limited edition-serie fra Julbo 52 Velkommen til Academy! 53 Kryssord
Dag Øyvind Olsen Redaktør OPTIKEREN ISSN 0333-1598 VEILEDNING TIL ARTIKKELFORFATTERE Optikeren legges i sin helhet ut på www.optikerne.no. Meningsytringer i tidsskriftets ulike innlegg deles ikke nødvendigvis av redaksjonen eller NOF. NR. MATERIELLFRIST UTG. DATO 5 20/09 23/10 6 15/11 18/12 PLANLAGT UTGIVELSE 6 nummer pr. år ANSVARLIG UTGIVER Norges Optikerforbund (NOF) Øvre Slottsgt.18/20, 0157 Oslo Telefon: 23 35 54 50 Epost: post@optikerforbund.no OPTIKEREN www.optikerne.no redaksjonen@optikerforbund.no Redaktør Dag Øyvind Olsen Epost: dag@optikerforbund.no Tlf: 92 45 00 39 REDAKSJONSKOMITÉ Trude Elisabeth Henrichsen, Merete Bøe, Kristin Seland Ágústsdóttir, Solveig Hovstein, Dag Øyvind Olsen ANNONSESALG Stina Olsen Klæboe Epost: stina@optikerforbund.no Tlf: 23 35 54 50 Mobil: 92 29 28 74 DESIGN OG PRODUKSJON Design: Merkur Grafisk AS Trykk: Merkur Grafisk AS Opplag: 2265 MILJØMERKET HVA SKJER MED SYNSUNDERSØKELSEN? Stadige endringer innen teknologi griper inn i alles liv. Grunnfjellet i en optikers arbeidshverdag, synsundersøkelsen, er også i endring. Ikke bare innen typer tester og utstyr som brukes på synsprøverommet. Men også rammen rundt med bruk av programvare for dataanalyse, assistenter og fjernarbeid. I dag kan optikere og øyeleger vurdere data, bilder og funn uten å være fysisk til stede sammen med pasienten. I vårt naboland Sverige har det vært opphetet debatt om bruk av assistenter under synsundersøkelsen. For som helsepersonell og optiker er det DU som har et selvstendig ansvar for hvert eneste menneske som setter seg ned i stolen i synsprøverommet. Hvordan forvaltes det ansvaret av deg og av din arbeidsgiver? Vi vet at det er knapphet på optikere mange steder i landet. I denne utgaven tester vi ut teleoptometri, der en opplært butikkmedarbeider sitter med pasienten i synsprøverommet og optikeren er på en skjerm og jobber hjemmefra. I høst spør vi: Hva skjer med synsundersøkelsen? Og vi hører gjerne fra deg! God lesning! Dag Øyvind Olsen Redaktør NO - 1430
AKTIVITETSKALENDER Vi anbefaler å følge med på kalenderen på nettsiden til optikerne. no. Den kalenderen oppdateres jevnlig med nye arrangementer. Der finner du også aktive lenker til arrangementene. 14.–15. SEPTEMBER Optometridagarna Kistamässan, Kista/Stockholm, Sverige https://optikerforbundet.se/ utbildning/optometridagarna/ 19. SEPTEMBER Optometri Forum Østfold Quality Hotel Sarpsborg Epost: stine.sorensen@interoptik.no eller ingebret@mojord.no 20.–23. SEPTEMBER Silmo Paris Paris, Frankrike https://en.silmoparis.com/ 24. SEPTEMBER Specsavers Clinical Conference Oslo, Norge https://viewpoint.online/clinical- conference/ 24. SEPTEMBER All things presbyopia (digitalt) Cooper Vision Digital Perspectives Se kalenderen https://www.optikerne. no/kalender/ 24. OKTOBER Kongsberg Vision Meeting Kongsberg, Norge https://www.usn.no/aktivitetskalender/kongsberg-vision-meeting-2024 26. OKTOBER Optometrikonference Kolding, Danmark https://www.optometrikonference.dk 6. NOVEMBER American Academy of Optometry Indianapolis, USA https://aaopt.org/meetings/ academy-2024-indianapolis/ PS! Du finner oppdatert informasjon på de aktuelle nettsidene. Tips oss om arrangementer som du mener bør være med på aktivitetskalenderen, på papir og nett: dag@optikerforbund.no NE NE EW NE NE EW NEW NEW SUPERSMOOTH YOUR LIFE SUPERPOWER YOUR GLASSES Transitions and the Transitions logo are registered trademarks of Transitions Optical, Inc. used under licence by Transitions Optical Limited. GEN S is a trademark of Transitions Optical Limited. ©2024 Transitions Optical Limited. Photochromic performance is influenced by temperature, UV exposure and lens material. Frames by Ray-Ban®, Transitions® lenses in Ruby. Selected frames may not be available to purchase. ULTRA DYNAMIC LENSES
OPTIKEREN NR 4, 2024 6 NYHETER Kryss av i kalenderen for en spennende helg med faglig påfyll og sosialt samvær med kolleger fra hele landet. Clarion Hotel Stavanger i hjertet av byen er booket for landsmøtehelga, og arbeidet med programmet er godt i gang. Nytt av året er at landsmøtet i Norges Optikerforbund flyttes fra søndagen tilbake til fredagen. På den måten blir det to fulle dager med fagprogram der mye skal dreie seg om kontaktlinser og fremre segment. Det jobbes med å hente inn internasjonale foredragsholdere. Lokale optiker-krefter som spesialiserer seg innen ulike fagområder, vil også dele av sin kunnskap. Arrangementet holdes i samarbeid med Optikerbransjen som også vil holde sin generalforsamling og ha eget program for sine medlemmer i Stavanger. Følg med for flere detaljer i de neste utgavene av Optikeren! £ FÅ FAGLIG PÅFYLL I HØST Oslo, Kongsberg eller Kolding? Mulighetene er mange for faglig oppdatering på fysiske konferanser uten å reise så langt i høst. TEKST OG FOTO: DAG ØYVIND OLSEN I Oslo holder Specsavers sin årlige åpne Clinical Conference 24. september. Påmeldingen er åpen til en dag med fag for optikere og butikkmedarbeidere uansett arbeidssted. Glaukom, myopi og syn etter slag er noen av stikkordene for programmet. Kinetisk perimetri og hvordan du kan ha nytte av det i din optometriske praksis, er spennende tema på konferansen som har foredragsholdere fra inn- og utland. Norges Optikerforbund vil også være til stede på Clarion Hotel The Hub i Oslo med egen stand. Kongsberg Vision Meeting holdes 24. og 25. oktober på Krona, Kongsberg. Her bys det på internasjonale foredragsholdere på øverste hylle, fra Sydney i Australia til Glasgow i Skottland og Ulster i Nord-Irland. Hvordan påvirker miljøfaktorene okulær helse? Og hva med optisk intervensjon for myopikontroll? Hva med syn og svimmelhet? Dette kan du høre mer om og bli klokere av første dag og følge opp med workshops neste dag. Håndtering av lav og moderat hypermetropi er også på programmet, noe som burde være av interesse for mange optikere i klinisk praksis. Danske optikerforeningen inviterer til sin Optometrikonference i Kolding like etterpå, 26. og 27. oktober. Programmet er svært variert og omfattende. Vi nevner: Fremtidens synsscreening av barn, siste forskning innen hjernerystelse og synsrehabilitering. telemedisin og bruk av kunstig intelligens, uoppdaget synstap og siste nytt om et stort forskningsprosjekt med 70 000 dansker som ser på forebygging av synstap og øyesykdommer. Dessuten: Optikk uten grenser, hvor gjenbruk av briller til mennesker i utviklingsland settes under lupen. Du finner lenker med mer informasjon og påmelding til alle konferanser til høyre på nettsiden optikerne.no Og husk at alle konferansene gir etterutdanningspoeng! £ NESTE STOPP 25.-27. april 2025 er det duket for landsmøte og fagkonferanse i Stavanger. Med selve landsmøtet på fredag blir det mer fag på programmet på lørdag og søndag. TEKST OG FOTO: DAG ØYVIND OLSEN Landsmøtet flyttes fra søndag til fredag. Rigmor Baraas byr på et variert Kongsberg Vision Meeting.
OPTIKEREN NR 4, 2024 7 N Å arbeide for at optikere skal kunne benytte terapeutiske medikamenter til å behandle pasienter, har vokst frem til å bli en viktig sak som Norges Optikerforbund jobber for. I løpet av en drøy måned, fra midten av mai til slutten av juni, har mye skjedd for å utvikle optikeres ansvar. I mai hadde den interne arbeidsgruppen for terapeutiske medikamenter sitt første møte. En drøy måned senere ville Helse- og omsorgsdepartementet høre mer om hvordan optikere kan avlaste helsevesenet. Arbeidsgruppen består av representanter fra Optikerbransjen og Universitetet i Sørøst-Norge i tillegg til Norges Optikerforbund. 13. mai hadde denne gruppen sitt første møte. Erik Robertstad ble valgt til leder, og det ble laget et mandat som er godkjent av styrene. BEDRE FOR PASIENTENE Det viktigste momentet er å sørge for at pasienter med øyesykdom får raskere tilgang til riktig behandling og oppfølging ved at optikere kan benytte terapeutiske medikamenter. I etterkant av møtet sendte gruppelederen en henvendelse til Helse- og omsorgsdepartementet og ba om et møte med departementet for å diskutere hvordan optikere kan bidra til å redusere helsekøene i det offentlige helsevesenet. Ønsket om at terapeutiske medikamenter skal kunne tas i bruk av optikere ble fremhevet. Det vil innebære nødvendig kompetanseheving. Møtet ble en realitet 25. juni. Der ble statssekretæren og fire representanter fra Helse- og omsorgsdepartementet informert om hvordan optikere kan avlaste et presset helsevesen innen syn og øyehelse. Færre henvisninger til øyelege kan bety at de som trenger behandling for øyesykdom hos øyelege, vil kunne få det raskere. FØLGES OPP Statssekretær Karl Kristian Bekeng viste interesse for forslagene som ble lagt frem, og signalene fra ham og departementet er at det er viktig å finne løsninger som kan redusere belastningen på det offentlige helsevesenet. Også byråkratene hadde god innsikt i problematikken og ba om skriftlige innspill. Møtet ble fulgt opp med et omfattende skriv fra arbeidsgruppen til departementet. Her listes det opp en rekke tiltak som kan innføres raskt eller over lengre tid. Det pekes på diabetes, glaukom og katarakt som alle er sykdommer og tilstander optikere kan følge opp med den kompetansen de har. Når det gjelder barn, kan optikere gjennomføre flere synsundersøkelser enn de gjør i dag. Mange optikere har i dag kompetanse som gjør at de kan gjøre mer for pasienter med makula degenerasjon og hjerneslag. For disse pasientgruppene foretas det i dag over en halv million årlige konsultasjoner. Her kan optikere raskt bidra med en vesentlig andel, påpeker Robertstad i brevet som er sendt på vegne av gruppen. Hvis optikere får tilgang til medikamentell behandling kan de på en tryggere måte ta mer ansvar for pasienter som man allerede undersøker og håndterer. Da snakker vi blant annet om tørre øyne, betennelser og førstehjelp. £ POLITISK OPPTUR Helse- og omsorgsdepartementet har bedt om innspill på hva optikere kan gjøre for å avlaste helsetjenesten. Det skjedde etter et møte med statssekretæren i juni. TEKST: DAG ØYVIND OLSEN Møtet i Helse- og omsorgsdepartementet kom raskt i stand rett før sommerferien. Det ga lovende signaler. Fra venstre statssekretær Hans Kristian Bekeng, Erik Robertstad som leder gruppen for terapeutiske medikamenter, Bente Monica Aakre fra optikerutdanningen ved USN, NOFs generalsekretær Hans Torvald Haugo og rådgiver Ola Gimse Estenstad i Optikerbransjen. (Foto: Privat) Det politiske arbeidet er en viktig satsing for NOF. Det frontes i hovedsak av generalsekretær Hans Torvald Haugo som er opptatt av at optikere skal få mer ansvar og kunne samhandle bedre med annet helsepersonell.
OPTIKEREN NR 4, 2024 8 NYHETER I en reportasje i Optikeren nr. 2 i år kunne du lese om utdanningen som ble testet ut og som allerede nå kommer i gang som et permanent tilbud med start neste måned. Tilbakemeldingene fra studenter og bedrifter var svært gode og derfor satser Fagskolen i Viken på utdanningen. Det er optiker Elisabeth Neergaard Blix som er fagansvarlig lærer for årskurset som er utviklet i samarbeid med optikerutdanningen ved Universitetet i Sørøst-Norge. Utdanningen er nettbasert med noen samlinger på Kongsberg. Den gir 30 studiepoeng fordelt på tre emner, er offentlig finansiert, varer i ett år og har oppstart med forkurs 16. september. «Optoteknikk for butikkansatte er en innovativ utdannelse som lar deg utvikle din faglige kompetanse innen optoteknikk, samtidig som du er i jobb. Studiet gir butikkansatte økt forståelse for både dagens behov og fremtidige endringer i bransjen. Med denne utdannelsen kvalifiseres du til å bli optikerens medhjelper» skriver Fagskolen i Viken på sine nettsider. Søknadsfrist er 16. september og første samling er allerede 23. september. - I forkant er det et forkurs som alle studenter anbefales å være med på. Dette vil foregå digitalt, og kompetansen vil ha fokus på studieteknikk, enkel matte og fysikk og opplæring i bruk av de digitale plattformene som brukes i studiet, forteller Elisabeth Neergaard Blix. £ Pilotstudiet ble en suksess og nå etableres utdanningen «Optoteknikk for butikkansatte» i regi av Fagskolen i Viken med oppstart i september. TEKST OG FOTO: DAG ØYVIND OLSEN Elisabeth Neergaard Blix gleder seg til å ta imot nye studenter i september. Hun er selv erfaren optiker, butikkeier, beste praksis ansvarlig fra Synsam og styreleder i Synsinformasjon. Hun har svært gode kunnskaper om optikerbransjen og er fagansvarlig lærer for utdanningen. OPTOTEKNIKK FOR BUTIKKANSATTE Dette er pilotstudentene som alle jobber i optikerbutikk og som nå er bedre rustet til å være optikerens medhjelper.
Optimal støtte for teamet ditt Beste praksis Innleie Rekruttering Klinisk kompetanse Optoteam hjelper deg med gode planer for din bemanning. Ingen forplikelser. Ingen faste kostnader. Les mer om oss på optoteam.no www.optoteam.no info@optoteam.no Tlf. 411 10 404 Vi bemanner din optikerforretning «Omsetningen har økt i perioden vi har benyttet Optoteam» av Guro Olerud, daglig leder ved Alliance Optikk Brandbu og Harestua Skann og les suksesshistorien:
Ofte ligger det viktigste under overflaten Fagpressens 240 medlemsmedier bidrar med spesialisert innsikt på sine områder innen fag og fritid. Denne innsikten kommer i form av dybdejournalistikk, formidlet gjennom mer enn 100 000 egenproduserte norske artikler og reportasjer i året. Se mer på fagpressen.no/dybde - samler og utvikler kraften i 240 fagmedier! tenkbyra.no OPTIKEREN
5-i-1 DAGLIG ØYELOKKPLEIE SPESIELT UTVIKLET FOR SENSITIV HUD En unik steril øyekrem spesielt egnet for irritert, tørr, sensitiv og atopiutsatt hud STERIL ØYEKREM TAR HENSYN TIL ØYELOKKENES NATURLIGE MIKROBIOM* Uten konserveringsmidler og parfyme. Forstyrrer ikke den biologiske balansen som kan føre til tørrhet, irritasjon og ubehag. 1.2 Lindrer Motvirker irritasjon og kløe Tilfører fuktighet Langvarig fukt Beskytter Styrker hudbarrieren Reparerer Gjenoppretter sensitiv og atopiutsatt hud Reduserer hovenhet Hevelse under øynene blir mindre NYHET! Trehalose • Hyaluronsyre • Ophiopogon japonicus Trehalose • Hyaluronsyre • Ophiopogon japonicus Tørr og sensitiv hud Atopiutsatt hud Irritasjon og svie Rødme, hevelse og kløe THEA NORDIC order.nordic@theapharma.com www.thea.no * Takket være egenskapene i rotekstrakt fra Ophiopogon japonicus. 1. De Pessemier, B., Grine, L., Debaere, M., Maes, A., Paetzold, B., & Callewaert, C. (2021). Gut-Skin Axis: Current Knowledge of the Interrelationship between Microbial Dysbiosis and Skin Con-ditions. Microorganisms, 9(2), 353. 2. Pinto, D., Ciardiello, T., Franzoni, M., Pasini, F., Giuliani, G., & Rinaldi, F. (2021). Effect of commonly used cosmetic preservatives on skin resident microflora dynamics. Scienti ic reports, 11(1), 8695 THSE20240328-1102 © 2024 , Laboratories Théa. All rights reserved. Blephaderm® är ett registrerat varumärke från Laboratories Théa.
OPTIKEREN NR 4, 2024 12 REPORTASJE OPTIKERE KRONET MED BEVISER OG PRISER Høytiden senket seg i storsalen på Krona da både ferske og erfarne optikere fikk sine vitnemål før sommeren. TEKST OG FOTO: DAG ØYVIND OLSEN Dette er avgangsklassen 2024. Et stort kull optikere som nå er i jobb.
OPTIKEREN NR 4, 2024 13 R Musikkteateret var badet i rosa lys og med staselig pyntede avgangsstudenter, mange i bunad. Hilde Wedde ledet den to timer lange seremonien med stødig hånd. Her var det hilsener, taler, musikkinnslag, prisutdelinger, men mest av alt, utdeling av vitnemål. For første gang i elegante lilla USN-hylser. OPTIKERE AV HØY KVALITET Elise Dees Krekling er programansvarlig for både bachelor og masterutdanningene innen optometri for USN og talte til dem begge. Til de nyutdannede optikerne sa hun blant annet: - Dere er nå kvalifisert til å ivareta befolkningens grunnleggende behov for syns- og øyehelsetjenester. Gjennom disse tre årene dere har hatt her ved USN, har dere opplevd og vært med på mye, både faglig og på personlig nivå. Selv om det har vært både oppturer og nedturer, har dere tilegnet dere faglig kompetanse som gjør at dere er i stand til å sikre klinisk undersøkelse, håndtering og behandling av høy kvalitet. Til masterkandidatene i optometri og synsvitenskap med ulike spesialiseringer, sa hun: Det ble utdelt Europeisk diplom innen optometri på seremonien. Dette er et bevis på at man er kvalifisert som optiker på høyeste nivå i Europa. Glade studenter med bachelorgraden i boks, klare for arbeidslivet! Studenter og undervisere på den tverrfaglige mastergraden i synspedagogikk og synsrehabilitering.
OPTIKEREN NR 4, 2024 14 REPORTASJE - Dere kan ta en utvidet klinisk rolle innen syn og øyehelse. Det er et stort behov for kunnskapen og ferdigheten dere har tilegnet dere gjennom masteren. Pasientene dere møter og andre yrkesgrupper dere samarbeider med, vil ha stor nytte av deres styrkede kompetanse. Del av din kunnskap og dine ferdigheter. Fortsatt å være nysgjerrig og kritisk, still spørsmål og stopp aldri med å lære nye ting. BRUK NETTVERK! Arnulf Myklebust delte ut vitnemål til kandidatene som har tatt den tverrfaglige mastergraden i synspedagogikk og synsrehabilitering. - Når synet ikke kan bedres med korreksjon eller andre ting, har dere en jobb å gjøre. Dere har all grunn til å være stolte av kunnskapen dere har tilegnet dere. Instituttleder Bente Monica Aakre oppfordret i sin avslutningstale optikere til å bruke det nettverket de har. - Som optiker jobber du ganske ofte alene. Vær nysgjerrig og ikke flyt med strømmen. Våg å være usikker. Det er de usikre som blir de beste klinikerne, for de tenker seg om. Ikke føl deg dum, kjenn på begrensninger uten at du føler deg liten. Aakre sa at årets avgangskull er spesielt på flere måter, og at hun er glad for at rekordmange har søkt seg på modul av mastergraden som starter til høsten. Og til slutt en oppfordring: - Til nå har livet dreid seg mye om deg. Fra nå av vil det handle om mye mer enn deg, om en pasient, en kunde, familie, kanskje barn, hus og bikkje. Da kan det bli lett å glemme seg selv. Gjør som de oppfordrer når vi flyr: Ta på deg oksygenmaska selv først! £ Masterkandidater i optometri og synsvitenskap som alle fullførte studiet før sommeren. Til avslutningen hadde mange med seg familie og venner som tok bilder ved den populære fotoveggen. Staselig og høytidelig på avslutningen!
OPTIKEREN NR 4, 2024 15 R PRISDRYSS OVER STUDENTENE Mange studenter ble hedret for sine prestasjoner gjennom studier, praksis og prosjektarbeid på veien for å ta sine bachelor- og mastergrader. Spredningen var god. Her er de 11 studentene som var tilstede for å motta pris. TEKST OG FOTO: DAG ØYVIND OLSEN BESTE BACHELORSTUDENT Vilja Therese Frost ble hedret av Carl Zeiss Norge. BESTE MASTERPROSJEKT I MASTER I SYNSPEDAGOGIKK OG SYNSREHABILITERING gikk til Hilda Holmstrøm og sponsor var AbleCon. BESTE PRAKSISSTUDENT BACHELOR heter Erlend Lavrans Grimsrud og han fikk pris av Specsavers. BESTE KLINIKER BACHELOR heter Thea Tysse og hun fikk pris av Brilleland. BESTE KONTAKTLINSESTUDENT BACHELOR Monica Kristine Fagerli fikk pris av Johnson & Johnson Vision Care. BESTE STUDENT MASTER I SYNSPEDAGOGIKK OG SYNSREHABILITERING er Marie Sverdrup. Hun fikk pris av ProVista.
OPTIKEREN NR 4, 2024 16 REPORTASJE SPECSAVERS HEDRET ANETTE HAGELAND for beste presentasjon masterprosjekt i optometri og synsvitenskap. C)OPTIKK HEDRET DIANA NAUMENOK som beste student i master for allmenoptometri KROGH OPTIKK DELTE UT PRIS TIL SAMAN ALIREZA BASHIREY som arets forbilde av bachelorstudentene. INTEROPTIK HEDRET CORNELIA MEGAN EVENSEN som beste student i master i ortoptikk og pediatrisk optometri. SØLVRETINOSKOPET FOR BESTE MASTERGRADSPROSJEKT utdeles av Norges Optikerforbund. Vinner ble Rasmus Gudmundsen. Optikeren gratulerer til alle bachelor- og mastergradsstudentene!
STARTE EGEN BUTIKK? BLI EN DEL AV VÅR OPTIKERFAMILIE VEKST OG MULIGHETER HOS ALLIANCE OPTIKK ANNONSE STERKERE SAMMEN SOM MEDLEMSEID OPTIKERKJEDE 32 76 61 40 | Storgata 8, Kongsberg | allianceoptikk.no Alliance Optikk er et godt og trygt valg for fremtiden. Fra å være et innkjøps- samarbeid har vi nå blitt en medlemseid kjede med over 70 butikker. Vi støtter den selvstendige, lokale optikeren samtidig som vi samler våre ressurser for å styrke hverandre. Støtte til selvstendige, lokale optikere Vi fokuserer på å støtte og fremme selvstendige lokale optikere. Våre medlemmer har tilgang til et bredt spekter av fordeler som styrker deres uavhengighet samtidig som de drar nytte av fellesskapets styrke. Vi tilbyr verktøy for lønnsom drift, inkludert nettbutikk, lokale nettsider, markeds- føringsprogrammer og årlige utbetalinger av utbytte. Selvstendighet og samhold Vi tror på verdien av lokal optiker-selvstendighet. Våre medlemsfordeler er designet for å forsterke dette, samtidig som vi bygger et solid samarbeid som gjør oss sterkere sammen. Ved å tilby egne merkevarer, markedsføring, bedriftsavtaler, forsikringer og praktiske løsninger som abonnements- tjenester og betalingsalternativer, skal vi gjøre det enkelt og lønnsomt å drive butikk uansett størrelse. Optimalt syn - hele livet Alliance Optikks visjon og kundeløfte går hånd i hånd: «Gjennom grundige syns- og øyehelseundersøkelser, forståelse av synsbehov, samt presis tilpasning av synshjelpemidler bidrar vi til optimalt syn hos våre kunder – hele livet.» Personlig oppfølging og optikerfaglig dyktighet Slagordet, ‘Din Fastoptiker’, illustrerer vår forpliktelse til personlig oppfølging og faglig dyktighet. Vi er ikke bare kundens optiker; vi er også den pålitelige rådgiveren innen øyehelse og øyekomfort.
OPTIKEREN NR 4, 2024 18 REPORTASJE Vi befinner oss i et studio i Fredrikstad, og det er klart for opptak av tre nye episoder av Øyepodden med Lene Johannesen og Cathrine Saastad. Innledningsvis har de tatt for seg hvordan synet utvikler seg gjennom livet, de vanligste synsfeilene, tørre øyne, brilleglass, diabetes og aldersrelaterte øyesykdommer. Episodene er på rundt en halvtime hver, og de er preget av lett og ledig samtale mellom de to optikerne, av og til med en gjest i studio. Denne dagen er NOFs generalsekretær Hans Torvald Haugo gjest, og han fortelle om sin jobb, om NOF og aktuelle temaer som opptar optikere. Flere har snakket om det, noen har prøvd seg litt tidligere også, men dette er første gang norske optikere virkelig har satset og laget en proff podkast med god lyd, innspilt i studio og med bred distribusjon på plattformer som Spotify. SPENT PÅ MOTTAKELSEN Til tross for at begge damene har lang erfaring som optikere og har mastergrader i faget, kriblet det i magen da de gikk på lufta med første episode. - Vi tenkte på hva andre optikere vil synes. Det er folk flest som er målgruppa, ikke kolleger. Derfor unngår vi Lene og Cathrine driver hver sin klinikk og butikk. De får stadig spørsmål fra pasienter, og nå har de begynt å lage podkast med folkeopplysning om syn og øyehelse. TEKST OG FOTO: DAG ØYVIND OLSEN ØYEPODDEN PÅ LUFTA! SPRER KUNNSKAP OM ØYE; SYN OG OPTIKERE: Bak Øyepodden står Cathrine Saastad som driver Saastad Syn i Porsgrunn og Lene Johannesen som eier Sellebakk Synssenter i Fredrikstad.
OPTIKEREN NR 4, 2024 19 R fagspråk og forsøker å folkeliggjøre alle temaer best mulig. Men responsen fra kollegaer har vært fin. Ikke minst fikk vi mange positive tilbakemeldinger på landsmøtet på Kongsberg, forteller de to. Men hvordan havnet de i studio med ideer og manus? Lene forteller at de begge sitter i fagrådet i c)optikk, og etter en panelsamtale kom hun på ideen om at en podkast kunne vært en fin arena for å formidle kunnskap om viktige temaer som tørre øyne eller forkalkninger. I fagrådet satt også Cathrine, de kom i prat om dette og også hun hadde følt på et behov for å nå ut til sine kontakter med mer informasjon. - Jeg hadde tenkt på foredrag og kundekvelder, men da Lene foreslo podkast, tenkte jeg, ja! Litt tilfeldig at det ble oss to, for vi kjente hverandre egentlig ikke så veldig godt! De to optikerne har fordypet seg i litt ulike ting og de utfyller hverandre. Mens Cathrine liker å jobbe med barn, er Lene erfaren med spesiallinser. - Bra at vi er litt ulike, tenkte jeg. Så bestilte vi studio og hoppet i det, forteller Lene. Å tørre å sette i gang med noe slikt er et stort skritt, men Lene forteller at hun ble mer uredd etter å ha stilt opp i flere intervjuer med lokalradioen Radio Øst. Da fant hun ut at det ikke var så farlig å sitte i et studio. Det var spennende! KAN VÆRE NERDETE Selv vil hun ikke beskrive seg selv som en aktiv podkast-lytter. Det vil ikke Cathrine heller. Etter en lang dag med synsundersøkelser og pasientkommunikasjon trenger man tid for seg selv og stillhet. Men når det dukker opp noe å høre på av interesse, da kan begge tenke seg å gjøre nettopp det. Og det er også meningen med podkasten. Alle skal ikke høre alt, men det skal være noe av interesse for alle. Det er ikke gratis å leie studio og ha tekniker til å sette det hele sammen, men sponsorer dekker noen av utgiftene. Resten betaler de to optikerne og eierne av egen lomme. Hva ønsket dere med podkasten da dere startet opp? - Det grunnleggende er å fremme optikeren som fagperson for øye og syn, og den bransjen vi jobber i. Optiker skal være første valg ved synsutfordringer. Faget favner så mye, det er store temaer. Vi ønsker å få frem både det som er aktuelt og det som folk lurer mest på, som for eksempel myopibehandling. Og det grunnleggende om synet vårt, sier Cathrine. Hun nevner at mange går til apotek for å få hjelp mot plager som de heller burde gått til optiker for. De to optikerne synes det er viktig å gi noen enkle råd som folk kan sitte igjen med etter å ha hørt podkasten. Tilbakemeldinger har det vært flere av. Et av de artigste var av sønnen til en bekjent som lå i russedress med øyemaske og hodetelefoner og hørte på podkasten om tørre øyne. ET ALLSIDIG MEDIUM Podkast er en medieplattform som har blitt veldig populær de siste årene. Mens noen nøyer seg med humor, er det spesielt fordypning innen temaer som man vi vite mer om og som man er nysgjerrig på, som har slått an. Da kan man gjerne være litt nerdete. Mange hører på podkast mens de gjør noe annet, som når de reiser til jobb, kjører bil, sitter på tog eller buss. - Sitter det nå mange optikere og lytter kritisk på oss, tenkte vi før vi gikk i gang. Men som Jonas miksemannen sa, det er ingen andre som har gjort det før dere, sier Lene. De synes det er godt å være to i studio. De lager ikke et detaljert manus, men har stikkord på blokka og en rød tråd å følge. Underveis dukker det gjerne opp historier fra egen praksis som de krydrer programmene med. De er bevisste på å ikke bruke fagspråk, men å forklare alt på en folkelig måte. £ FAKTA: Øyepodden finner du blant annet på Spotify. Mens de første episodene tok for seg grunnleggende synstemaer, har de siste gått i dybden på øyesykdommer og hvordan stress kan påvirke synet. Du kan komme i kontakt med optikerne på oyepodden@gmail.com og du kan følge dem på Facebook. I STUDIO: Klar for opptak, denne gang med Hans Torvald Haugo som gjest i studio i Fredrikstad. Lett stemning med smil og latter i studio.
OPTIKEREN NR 4, 2024 20 REPORTASJE Vi setter synsundersøkelsen under lupen i høst: Hvem skal gjøre hva? Hvor stort innpass vil teknologien få og hvor mye skal medhjelpere gjøre? Første stopp er hos Brilleland som har innført teleoptometri der optiker kan gjennomføre synsundersøkelsen fra hjemmekontor eller hytta. TEKST OG FOTO: DAG ØYVIND OLSEN HVA SKJER MED SYNSUNDERSØKELSEN?
OPTIKEREN NR 4, 2024 21 R Dette er jeg spent på! Jeg møter opp hos Brilleland på Lagunen Storsenter i Bergen når dørene går opp klokka 10. Brilleland har jobbet med å implementere denne typen undersøkelser de siste to årene, og nå jobber stadig flere optikere i kjeden hybrid, det vil si med en kombinasjon av hjemmekontor og jobb i butikk. Noen jobber bare digitalt. En viktig årsak til at dette konseptet har kommet, er knapphet på optikere, ikke minst i butikker på mindre steder. Men det er også en måte å utnytte optikernes kapasitet bedre på. Når det er ledige timer i en butikk, kan de ta synsundersøkelser i en annen, uten å flytte på seg. Jeg blir blidt tatt imot av synsrådgiver Katrine Øyren, og hun gjennomfører alle de innledende undersøkelsene. Hun måler trykk og tar bilde av netthinnen med OCT, blant annet. Vel på plass i synsprøverommet kobler vi opp optiker Buket Kucukaga. Hun er på en ganske stor skjerm foran meg, men jeg har ikke peiling på hvor hun fysisk sitter. Hun tar over PCen med Teams og går i gang med anamnesen. Katrine assisterer i synsprøverommet gjennom hele undersøkelsen, som varer i 45 minutter. Hun betjener instrumentene. Det hele går ganske greit, og jeg tenker ikke så mye på at optikeren er på en skjerm. Katrine er altså hennes hender og styrer det fysiske. Selve undersøkelsen opplever jeg som grundig og tillitvekkende, men jeg er mer enn vanlig sliten når den endelig er ferdig. Alle prosedyrer og tester har gått smidig. Min opplevelse er at optikeren er rolig og at hun har kontroll, men for at dette skal fungere bra, må butikkmedarbeideren både ha fått grundig opplæring og være fokusert. Det er Katrine. Samspillet og kommunikasjonen mellom optiker og assistent er avgjørende for å få gjennomført en god synsundersøkelse. Optiker Buket er på en skjerm, men hun oppleves nær. Katrine gjennomfører alle forundersøkelser, før hun overlater PCen til optiker som styrer resten herfra på Teams. Når det er ledige timer i en butikk, kan de ta synsundersøkelser i en annen, uten å flytte på seg.
OPTIKEREN NR 4, 2024 22 REPORTASJE Men hva om de skulle funnet noe utenom det vanlige på netthinnen min, eller at optikeren ikke er sikker? Da er løsningen å bli kalt inn til en ny undersøkelse der optiker er fysisk til stede eller å bli henvist til øyelege. Undersøkelsen krever dobbelt opp av bemanning siden det er to personer som gjør testene, så billig er det ikke for butikken, men det kan tenkes at det er en god løsning og et alternativ fremfor å leie inn en kostbar vikar. Ressursene kan utnyttes bedre. HVA SYNES OPTIKEREN? Optiker Buket er dreven i faget og har jobbet mange år hos Brilleland på Lillehammer. Hvordan syntes hun overgangen til teleoptometri var? - Det var litt krevende i starten å gå fra butikk til å skulle jobbe hjemmefra. Største savnet var jo det sosiale du har med kolleger. Men nå som vi er flere som jobber slik, er det ikke så stort savn lenger. Vi har ofte samtaler med hverandre og et godt nettverk. Å jobbe sammen med butikkmedarbeider synes hun er veldig interessant. - Jeg liker å jobbe med nye mennesker, og jeg liker den dialogen vi har med hverandre. Buket har nå jobbet som teleoptiker i snart to år og sier det egentlig er veldig lite utfordringer med å gjøre jobben på en god måte. - Det som er interessant videre er å følge teknologien med bruk av spaltelampe. Tilbakemeldinger fra pasienter er veldig bra, mange føler seg veldig godt ivaretatt, sier hun. - Jeg tror det er fordi vi har en kombinasjon av grundig undersøkelse og at vi har både assistent og optiker hele veien. DETTE MENER BUTIKKMEDARBEIDEREN Katrine Øyren er blant de mest erfarne salgsmedarbeiderne i kjeden. Hun syntes det var spennende å begynne med teleoptometri. - Fordelen for oss er at vi er med hele veien fra forprøver med OCT-bilder og perimetri til samtaler med kundene på forhånd, og at vi får med hele synsundersøkelsen. Der får vi jo også med oss samtalen mellom pasient og optiker. Det er nok det som er den største endringen for min del. Det er en fordel å følge personen hele veien for å kunne gi gode og hensiktsmessige råd ved valg av briller og type glassløsninger. - Samarbeidet og kommunikasjonen mellom oss og optiker er viktig. Katrine sier hun alltid informerer pasienten om hvordan timen skal gjennomføres, slik at det ikke kommer som noen overraskelse. - Det som gjerne har vært utfordrende er at det tekniske fungerer som det skal under timen. Men det har gått veldig greit, og om vi har hatt noen problemer, har vi stort sett funnet ut av det sammen. UTRULLINGEN AV TELEOPTOMETRI Sondre Olsen Fauskanger er optikeren som kom til Brilleland for drøye to år siden for å lede utviklingen av teleoptometri. Han hadde allerede solid erfaring som butikkmedarbeider, optiker og avløser. - Vi startet tidlig i 2023, etter å ha teste det ut året før. Nå har det kommet ganske langt. En tredel av butikkene til Sondre Olsen Fauskanger har hele Norge som arbeidsplass. Han leder Brillelands satsing på teleoptometri. - Jeg liker å jobbe med nye mennesker, og jeg liker den dialogen vi har med hverandre.
OPTIKEREN NR 4, 2024 23 R Brilleland er involvert i teleoptometri, enten ved at man er mottaker eller at optikere gjennomfører undersøkelser digitalt fra en butikk. Hvordan er erfaringene så langt? - Svært positive. Både optikere, medarbeidere og pasientene er veldig godt fornøyde med den måten å få en synsundersøkelse på. Hvorfor er det en fordel for dere? - Med teleoptometri får vi gjort synsundersøkelser i butikker der vi ikke har optiker tilgjengelig, og vi får utnyttet ledig kapasitet hos optikerne når timebøkene ikke er fulle i andre butikker. Gjennom synsundersøkelsen ivaretar vi kravet om at det er optikeren som har kontroll med undersøkelsen og at pasienten har en-til-en kontakt med optiker. Så optiker mister ikke kontroll på synsundersøkelsen? - Noen var bekymret for det da vi startet opp. Ikke bare optikere, men også salgsmedarbeiderne som skulle assistere. Men det er fortsatt optiker som gjør vurderinger og tar selve undersøkelsen. Assistenten er optikerens forlengede arm. Sondre sier det er svært viktig at det oppleves som at man går til en ordentlig synsundersøkelse. Det skal være en naturlig samtale og god kommunikasjon mellom alle tre. Du lærer opp medarbeidere og implementerer teleoptometri i hele landet. Hvordan jobber optikerne, og føler de seg isolert? - De får være med på alt det samme av fagsamlinger som optikere i butikk. Mange har en delt stilling der de jobber både fysisk og digitalt. De har også mange møter på Teams for å se hverandre og snakke sammen. Vi føler det er godt ivaretatt. Det er viktig for meg å ha en god dialog, og vi snakkes som regel daglig. Trenger man debrifing, kan det gjøres digitalt. Stadig flere synsundersøkelser i Brilleland blir gjennomført med teleoptometri, med en dobling fra i fjor til i år, og veksten vil fortsette. Hva har vært den største utfordringen for å få ting til å fungere? - Vi har laget noe som er relativt nytt, og det å få alt til å fungere sammen, kommunikasjon, systemer, og å få det til å oppleves som en fullverdig synsundersøkelse er det viktigste og mest krevende. Det er viktig at optiker kommer tydelig gjennom på skjermen. Og man må være forberedt på at den ene timen kan være i Bergen og den neste i Oslo, med ulike butikkmedarbeidere. Er det ikke en kostbar løsning når to personer må til for å gjennomføre synsundersøkelsen? - Vi gjør dette først og fremst fordi det ikke er nok optikere tilgjengelig i butikkene våre. Dessuten kan vi bruke våre egne optikere som er kjent med Brilleland. £ Optiker Buket sier hun snakker mye med sine optikerkolleger, selv om hun jobber alene. Jeg må gjennom minst like mange tester som på tidligere undersøkelser. (Foto: Sondre Olsen Fauskanger)
OPTIKEREN NR 4, 2024 24 REPORTASJE RASMUS RØSKER I – Jeg fikk ikke toppkarakter på master- prosjektet, så overraskelsen og gleden var stor da jeg fikk Sølvretinoskopet for beste mastergradsprosjekt!
OPTIKEREN NR 4, 2024 25 R Hardslående er ikke et dekkende ord for personen Rasmus Gudmundsen. Han er vennlig og blid, men bestemt på hva han vil. - Jeg ble veldig glad og overrasket over å få Sølvretinoskopet, sier han stolt. Hadelendingen som raskt gjorde Oslo-gutt av seg har jobbet hos Interoptik på Nesodden, Synsam i Grensen og nå er Brilleland på CC Vest i Oslo hans nye arbeidsplass. Samboeren er også optiker. For å koble av jobb, spiller han trommer i band, er sosial og henger med venner. Han ble optiker ved en tilfeldighet og har på syv år omfavnet faget i all sin bredde. - Når jeg først skal gjøre noe, vil jeg gjerne gjøre det fullt ut, sier Rasmus med et smil. Ambisjonen er alltid å bli så god som mulig. Og mulighetene har bydd seg. Hos Synsam i Grensen i Oslo fikk han sett det meste. Folk som trenger harde linser for keratokonus, andre som trenger synsrehabilitering med filterbriller, øyesykdommer av alle slag. Og mange med glaukom, som Rasmus nå har blitt spesialist på. - Sjefen min oppmuntret meg til å ta Europeisk diplom og etterutdanning hvis jeg skulle fortsette å jobbe med mye forskjellig der. Og det gjorde jeg. IKKE STOL BLINDT PÅ MASKINER Da masteroppgaven skulle velges, ønsket Rasmus å fordype seg i noe han ser i egen hverdag på klinikken. Da falt valget på bruk av OCT som de fleste optikere bruker i dag. Hvor bra er dette verktøyet er for å avdekke glaukom? Pasienter ble rekruttert blant dem som var inne til rutineundersøkelse i Synsam-butikken og de ble undersøkt med OCT, stereobilder og fundusbilde. Så ble det tre Han feiet inn på fagkonferansen og imponerte deltakerne med sin innsikt om glaukom. Han fikk Sølvretinoskopet for beste mastergradsprosjekt og har erfaring med fagansvar fra både Synsam og Brilleland. Vi møtte den hardtslående 28-årige optikeren og trommeslageren over en kopp kaffe. TEKST OG FOTO: DAG ØYVIND OLSEN, TRUDE ELISABETH HENRICHSEN OG OLA GIMSE ESTENSTAD OPTIKER-NORGE
OPTIKEREN NR 4, 2024 26 REPORTASJE metodene sammenlignet og satt opp mot kliniske retningslinjer for glaukom fra Norge og internasjonalt. Hvor nøyaktige var så disse metodene? - Jeg har lært at glaukom er utrolig komplekst, og det finnes ikke snarveier. Et enkelt OCT-bilde er ikke nøyaktig nok for å avdekke glaukom. Når synsundersøkelsene skal effektiviseres mer og mer for å få flere timer inn i en arbeidsdag, er det viktig å stoppe opp. - Noe av det jeg har fokusert mest på er at du må selv gjøre egne vurderinger og ikke stole blindt på maskiner. Når det gjelder glaukom spesielt er det et kunnskapshull i flere ledd, både blant optikere og andre helsepersonell. - Vi må alle bli flinkere til å forstå øyesykdommer, mener han. Etter masteroppgaven fikk Rasmus henvendelser fra andre optikere. Da skjønte han at skoen trykket på et annet sted for dem, enn for ham. - Vi kan ikke bare se på trykket i øyet. Vi må se på synsfeltet, og hvordan netthinnen ser ut. HENVISES FOR OFTE OG FOR SJELDEN Problemet i dag er sammensatt. Mange som blir henvist til øyelege for glaukom, har ikke glaukom. På verdensbasis blir halvparten av de som har glaukom IKKE henvist. - Mitt råd er å bruke egne nettverk, snakke med andre optikere og øyeleger og å ta kurs. Selv er han opptatt av raust å dele kunnskap med smil og glimt i øyet, være nysgjerrig og uredd. SØLVRETINOSKOPET: Tittelen på masterprosjektet er «Den diagnostiske verdien av undersøkelsesmetoder for vurdering av glaukom på optisk nervehode.» Veileder har vært Per Lundmark. «Årets vinner har levert en svært god oppgave som bransjen kan dra nytte av på mange måter. Vinneren påpeker at norske optikere ikke bare skal måle og undersøke – de skal også vurdere og tenke. Vinneren holdt en flott presentasjon – og svarte svært godt på de spørsmålene kandidaten fikk under fremleggingen. Studiet er solid utført med en overbevisende og godt skrevet rapport. Kandidaten viser høy innsikt i tematikken. Kandidatens oppgave omfavner optikerfaget på en god måte: • Peker på mulighet for å ta mer og bedre ansvar for pasientene sine, men også å tenke kritisk rundt egne funn. • Redusere unødvendige henvisninger til øyelege Sammen med sin veileder Per Lundmark foreleser Rasmus Gudmundsen om glaukom, som her på årets fagkonferanse.
OPTIKEREN NR 4, 2024 27 R Rasmus har også god erfaring med keratokonus og harde linser. Her er en pasienthistorie: Et hyggelig eksempel på hva vi kan få utrettet med harde linser, handler om en ung gutt som kun hadde 30 prosent syn på begge øynene. Han var rundt 19-20 år kom til meg fordi han så gjerne ville ta førerkortet. Det viste seg at han hadde keratokonus. Briller hadde ingen effekt. For å hindre at øyesykdommen ble verre, sendte jeg han først til Ullevål Sykehus. Videre fikk jeg støpt en hard linse som ga han tilbake 80 – 100 prosent av synet. Det er mange slike hyggelige eksempler på glade og takknemlige pasienter, men dette er et tilfelle jeg kommer til å huske godt. I tillegg til at han kunne ta lappen, behøvde han ikke lenger gå rundt med øynene knepet sammen for å se. Nå så han helt frisk og «vanlig» ut. Og kurs i glaukom, det holder Rasmus sammen med med sin veileder Per Lundmark og Ingebret Mojord i USN-regi. I dag sitter han i Fagutvalget i Norges Optikerforbund, han har erfaring fra fagrådet i Synsam og har nettopp begynt i ny jobb i Brilleland, der han to dager i uka jobber med fag og tar synsundersøkelser de tre andre arbeidsdagene. Det er en arbeidssituasjon som er ganske annerledes enn dem som kanskje får jeg jobb på et lite sted etter optikerutdanningen og har få å snakke med. Hvilke råd har ham til dem? - Vær nysgjerrig på å lære mer, ta kurs, bygg nettverk, følg kliniske retningslinjer og ikke ta snarveier. Jeg har brukt den kliniske retningslinjen for glaukom mye. Bruker du den riktig , vil du ikke henvise for mange til øyelege. Hvordan tror du din egen og dine kollegers fremtid ser ut? - Egentlig umulig å si, men spennende, håper jeg. For min egen del håper jeg på å fortsette å videreutvikle meg selv og andre og å kunne jobbe tettere med andre helsepersonell. Det er nødvendig om vi skal kunne jobbe med øyne. £ Keratokonus og tilpassing av harde linser har vært en del av hverdagen på Synsam-klinikken i Grensen i Oslo, og blir det også hos Brilleland. Trommis på fritiden! Han kommer fra en musikerfamilie og spiller i band. Det er god avkobling fra jobben. De kliniske retningslinjene er viktig i jobben som optiker. Nå får Rasmus være med på utvikle dem, som medlem i Fagutvalget i Norges Optikerforbund.
OPTIKEREN NR 4, 2024 28 FAGSTOFF TEKST: MERETE BØE FOTO: TRUDE ELISABETH HENRICHSEN OKULÆR FØRSTEHJELP MED ELLEN SVARVERUD Når jeg husker tilbake til forelesninger om rødt øye, får jeg alltid den samme følelsen: «noen DØDE, nesten!» Det er lenge siden forelesningen, og det var kanskje ikke fullt så dramatisk, men likevel: Et rødt øye kommer når en minst venter det. Et rødt øye kan være alt fra veldig uskyldig til noe som er synstruende. Derfor er det helt vesentlig å vite når en skal gjøre hva i forbindelse med rødt øye. Dette tok Ellen Svarverud for seg i en forelesning på årets fagkonferanse. Klinisk retningslinje R11 Undersøkelse av pasienter med behov for øyeblikkelig hjelp ble revidert i oktober 2023 og er et godt verktøy. Dersom en ikke kjenner denne godt, kan det være en idé å friske opp denne. Retningslinjen er ikke et verktøy for diagnostisering av rødt øye, men sier noe om hvordan optiker skal opptre når en har kontakt med en pasient som har behov for øyeblikkelig hjelp. Det er flere gode nettsider som kan være til hjelp ved diagnostisering av et rødt øye. Sjekk ut BMJ- Best Practice, som er et verktøy for beslutningsstøtte for helsepersonell. Helsebiblioteket.no kan også være en god startside. SMERTE! Et rødt øye gjør vondt og kan gjøre det vanskelig å få utført nødvendige undersøkelser. En dråpe lokalanestesi kan gjøre det mulig å gjennomføre en undersøkelse. Det er viktig å huske at vi som optikere ofte vil være første kontakt for de som opplever smerter i et øye. Med nødvendig utstyr og kunnskap er det også sannsynlig at optiker finner årsaken til symptomene. Er det en eller annen form for åpning i overflaten på cornea, er det alltid en risiko for at det kan utvikle seg til noe mer alvorlig. En slik åpning vil en lett se ved bruk av fluorescein, men vær obs på at fluorescein igjen kan påvirke dyrking hvis det er behov for det. I en tidlig fase kan ofte en kontaktlinse kamuflere både smerte og ubehag, men så fort linsa fjernes kommer symptomene på at noe er på gang. KERATITT! Keratitt betyr at det er en inflammasjon i cornea. Det er alltid viktig å være OBS på keratitter og ikke overse disse. Husk også på at alt begynner som noe veldig lite. En keratitt vil ha et infiltrat, og de fleste vil ta farge med fluorescein. Kontaktlinsebruk vil også Det er viktig å huske at vi som optikere ofte vil være første kontakt for de som opplever smerter i et øye.
OPTIKEREN NR 4, 2024 29 F alltid øke risikoen for at det er en keratitt. Virale keratitter utvikler seg litt saktere enn bakterielle. Det vi si at det ikke er samme hastegrad med å få de til øyelege for behandling. Det skilles på sterile (ikke-infeksiøse) og mikrobielle (infeksiøs) keratitter. En steril keratitt kan være forårsaket av fremmedlegemer eller andre påvirkninger av cornea. En infeksiøs keratitt er forårsaket av bakterier, virus eller sopp. Enkelte bakterier gir inflammasjoner som er synstruende og krever rask behandling, og er derfor viktig å henvise som øyeblikkelig hjelp. Jo mer smerte og ubehag en pasient har, jo større sjanse er det for at det er en keratitt. I tillegg er det en tommelfingerregel som sier at det som kommer fort, er ofte det som haster mest. Iridocyklitt og akutt glaukom er også tilstander som vil kunne gi et rødt øye, og som kan forveksles. Iridocyklitt har lavt trykk med forskjell fra akutt glaukom som gir et høyt trykk. Ved en iridocyklitt kan en få lysvei og celler i fremre kammer som kan gi et sekundert høyere trykk dersom sykdom får utvikle seg. Hvordan står det til med kompetansen? Tør vi bruke kompetansen vår riktig, og tør vi å ta avgjørelsen? Det er viktig å heve denne kompetansen hos optikere som føler at de er usikre når de skal vurdere et rødt øye. Enkelte tilstander vil mange optikere være komfortable med å behandle selv, og andre optikere er litt for raske til å sende dem fra seg til øyelege. For optikere som profesjon, er det viktig at det gjøres riktige henvisninger på dette området. Med dagens teknologi er det mange muligheter, dette kan for eksempel være digital bistand fra øyelege eller annen optiker. Riktig klassifisering av et rødt øye er viktig, og spesielt hvis en tenker terapeutiske medikamenter. Det er ikke sikkert alle optikere i dag drømmer om muligheten til å benytte terapeutiske medikamenter. Uavhengig av dette er det likevel helt vesentlig at vi som førstelinje opptrer riktig i møte med pasienter som har behov for øyeblikkelig hjelp. £ Den kliniske retningslisnjen R11 er et godt verktøy hvis man er i tvil når øyet er rødt. I en tidlig fase kan ofte en kontaktlinse kamuflere både smerte og ubehag, men så fort linsa fjernes kommer symptomene på at noe er på gang.
Med lidenskap for øyet grunner til å velge Krogh Optikk Erfaring. Vi har kunnskap og lang erfaring fra 147 år i bransjen. Fagmiljø. To av tre optikere hos oss har videreutdanning, og vi har et stort mangfold av både nyutdannede og erfarne fagfolk. Kvalitet. Vi jobber med ledende leverandører, utstyr av høyeste kvalitet og de nyeste teknologiene innen glass, linser, innfatninger og solbriller. Videreutdanning Vi har mange muligheter for videreutdanning og kursing, både for nyutdannede og erfarne optikere. Muligheter. Faglig veiledning som gir trygghet, og mange karrieremuligheter.
Er du min nye kollega? Søk her: “Hos Krogh Optikk har jeg utvidet kunnskapen min om øyehelse. De tilbyr kontinuerlige kurs som hjelper meg med å utvikle kompetansen min”
OPTIKEREN NR 4, 2024 32 FAGSTOFF TEKST OG FOTO: ARNULF MYKLEBUST TRENING AV NEVROLOGISKE SYNSVANSKER I SAN FRANCISCO I 2024-utgaven av Hjernerådets magasin «Min hjernehelse» forteller Heidi Engelhardt-Bergsjø kortversjonen av historien sin etter at hun ble rammet av hjernerystelse i 2013. Etter å ha kontaktet 23 leger og spesialister uten å få hjelp for det som først og fremst blir beskrevet som vansker med synet, har hun nå skrevet boka «Rystet». Einar Kinge er spesialist i nevrologi og forteller i samme magasin at Heidis historie er typisk. I mangel av en nasjonal retningslinje fra Helsedirektoratet henviser han til Dansk Center for Hjernerystelse. På deres nettsider finner en «National Klinisk Retningslinje for hjernerystelse» med evidensbaserte anbefalinger. Den bør være interessant lesing for Optikerens lesere. Seks av de sju anbefalingene som blant annet inkluderer fysisk og vestibulær trening, informasjon og rådgivning samt psykologisk behandling, karakteriseres som svake. Den siste, «optometrisk samsynstrening», er den eneste som får karakteristikken «God praksis». College of Optometrists in Vision Development (COVD) markedsfører seg gjerne som en internasjonal ideell organisasjon innenfor forskning og utdanning i funksjonell optometri. Den vektlegger spesielt synsterapi/-trening og nevro-optometrisk rehabilitering, og er åpen for studenter, optoDenne artikkelen inngår i en plan om å gjøre behandling av hjernerelaterte synsvansker mer tilgjengelig i Norge. Dessverre er det mange rammede, pårørende og fagpersoner som ikke får avdekket slike vansker og dermed behandlet dem. Gode kontakter og «hands-on» kunnskap fra det ledende fagmiljøet på området er også aktuelt å ta med i et nytt tverrfaglig emne om synstrening hos hjerneskadde, som kanskje allerede vil bli tilbudt ved USN i Kongsberg høsten 2025. FAKTA: • College of Optometrists in Vision Development (COVD), nå også kjent som Optometric Vision Development and Rehabilitation Association (OVDRA) hadde sitt årsmøte med fagkonferanse og tilhørende kurs/workshops i San Francisco fra 8. til 13. april i år • Konferansen er den 53. i rekken og samlet denne gangen i overkant av 800 deltakere fra USA, Asia og Europa • Den formelle undertittelen på årets konferanse var «Better eyes for a better life» • Flere aspekter innenfor funksjonell optometri og synsterapi/-trening var inkludert, men hovedfokus lå på rehabilitering av hjernerelaterte synsvansker. Det dreide seg om alt fra diffuse problemer, som «snow syndrom» (VSS) via hjernerystelse til hjerneslag og alvorlig traumatisk hjerneskade • Utstillere og sponsorer hadde et eget område i etasjen under konferansesalene • Det eneste norske bidraget kom dessverre ikke med i det offisielle programmet, men en engere krets av amerikanske professorer og forelesere viste stor interesse for norsk forskning om utvikling av visus hos skolebarn • Neste mulighet for deltagelse blir fra 22. til 26. april 2025 i Fort Worth, Texas
fagtidsskriftet.optikerne.noRkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy