OPTIKEREN NR 4, 2024 44 FAGSTOFF AV: MAGNE HELLAND*ª (DOSENT EMERITUS, OPTIKER MNOF, MSC), INSTITUTT FOR OPTOMETRI, RADIOGRAFI OG LYSDESIGN, UNIVERSITETET I SØRØST-NORGE (USN), WEGAR HOGSTADª (OPTIKER MNOF), ALLIANCE OPTIKK OPTIKER HOGSTAD OG KNUT EVANGERª (OPTIKER MNOF, PHD) PARKINSONS SYKDOM OG SYNSPROBLEMATIKK BRILLEUTFORDRINGER? I en oversiktsartikkel i Optikeren nummer 2-2021 (side 42-48) ble typiske synsproblemer ved parkinsonisme beskrevet. I denne artikkelen ser vi på hvilke spesielle utfordringer brillebruk kan ha for denne pasientgruppen. Dette først og fremst for en fremoverlent kroppsstilling mange Parkinson-pasienter kan være utsatt for. Artikkelen avsluttes med flere praktiske råd og anbefalinger. Det er planlagt flere oppfølgingsartikler i denne serien. I separate artikler vil blant annet svekket konvergens, filterbriller, tørre øyne og synstrening bli belyst. Parkinsons sykdom er et motorisk syndrom med skjelving under hvile (hviletremor), muskelstivhet (rigiditet), problemer med å starte kroppsbevegelser (akinesi) og endret kroppsholdning (posturale endringer). Pasientene kan imidlertid ha en rekke andre manifestasjoner i tillegg til disse fire kjente motoriske kardinaltegnene på sykdommen. Parkinsonisme er den nest mest forekommende nevrodegenerative hjernesykdommen, men samtidig den som øker mest i forekomst. Det er kun Alzheimers sykdom som er mer vanlig. Eventuelle synsproblemer hos Parkinson-pasienter omtales typisk under overskriften ikke-motoriske symptomer og tegn (Helland, 2021). Synsvansker ved Parkinsons sykdom har nylig også vært omtalt i Tidsskrift for Den norske legeforening (Dalbro og Kerty, 2024). Ved Parkinsons sykdom blir det en mangel på nervesignalstoffet dopamin i hjernen. I tillegg til at dopamin spiller en viktig rolle for overføring av signaler til bevegelsesapparatet og kontrollert kroppsmotorikk, så er det også direkte eller indirekte involvert på flere nivåer i synsprosessen. Stoffet fungerer som en transmittersubstans i retina, og finnes normalt i retinas amakrinceller langs grenseovergangen til det indre kjernelaget. Dopamin spiller også en rolle i organiseringen av ganglion- og bipolarcellenes reseptive felt, i tillegg til å være involvert i koblingen mellom horisontal- og amakrincellene. Tilstedeværelse av dopamin i netthinnen er blant annet viktig for å gi oss godt syn over et stort spenn av lysnivåer, fra skotopisk syn i dunkel belysning, til fotopisk syn i fullt dagslys (Brodal, 2007). Substantia nigra, området i hjernen der dopamin normal blir produsert, sender også viktige forbindelser til colliculus superior som blant annet bidrar med kontroll av hode- og øyebevegelser. Parkinsons sykdom kan således påvirke synsfunksjonen på ulikt vis. Videre spiller synet en viktig rolle for å holde oss oppreiste og å orientere oss i omgivelsene. Her er det et nært samarbeide mellom likevektsorganet i mellomøret, proprioseptive følere i kroppens muskulatur og sener, og nettopp synet (Renga, 2019). Uten et optimalt fungerende syn, blir en mer utsatt for fall og problemer med visuospatiale funksjoner kan også forekomme. Synsforstyrrelser blir imidlertid ofte oversett hos Parkinson- pasienter siden de ikke er åpenbare, hverken for pasienten selv eller for involvert helsepersonell. En medvirkende årsak til at problemer med synet sjelden blir avdekket kan også være at sykdommens motoriske problemer Parkinsonisme er den nest mest forekommende nevrodegenerative hjernesykdommen, men samtidig den som øker mest i forekomst. Det er kun Alzheimers sykdom som er mer vanlig.
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy