OPTIKEREN NR 4, 2026 32 FAGSTOFF I løpet av barneårene skjer det en enorm utvikling. Også i øyne og hjerne, som skal utvikle evne til å vurdere og forstå informasjon. Når barnet etter hvert skal lære å lese, må øynene klare å holde fokus på en linje samt følge denne med begge øynene synkront. Lesing anses derfor som en veldig krevende synsaktivitet. Davida Y. Teller var en anerkjent professor i psykologi og fysiologi, og en pioner innen synsforskning. Hun var spesielt interessert i hvordan synet til barn utvikler seg, og hva som skjer i hjernen under denne utviklingen. Hva skjer egentlig etter at synet har dannet seg i occipitallappen? Og hvordan tolkes signalene som kommer fra øynene? Forskningen hennes ga grunnlaget for flere kliniske metoder som i dag brukes til å teste synet til babyer og barn som ikke kan svare på tradisjonelle synstester, blant annet Teller acuity cards. Square Wave gratings kan brukes på veldig små barn for å få inntrykk av om de klarer å se striper. Stripene varierer i tykkelse, og jo tynnere og tettere, jo bedre er synsresponsen. Tettheten på stripene kan ikke direkte overføres til visus. Ved toårsalderen kan ikke-verbale barn begynne å peke på det de ser. Det er to hovedveier for informasjonsbehandling i hjernen, spesielt for syn og hørsel. Ingen av disse informasjonsveiene er imidlertid fullt forstått. Dorsalstrømmen, øverst, er «hvor»- veien, og går fra primær visuelle korteks (occipitallappen) og opp mot parietallappen (isselappen). Dorsalstrømmen styrer romlig orientering og bevegelser, blant annet ved hjelp av sidesynet. Ventralstrømmen, «hva»- veien, går fra primær visuelle korteks og ned mot temporallappen/tinninglappen, og har ansvar for å si noe om hva det vi ser på er, altså gjenkjennelse. Denne delen er knyttet til tale og hukommelse, og nyttiggjør seg mest den sentrale delen av synet og skarpsynet. Vi lærer å kjenne igjen ulike figurer og konturer vi ser i det daglige og setter det inn i et system. Slik lærer vi oss å gjenkjenne for eksempel ansikter og ansiktsuttrykk. Mange barn med cerebrale synsproblemer har vansker med disse tolkningene. De kan like å se på lys og lysimpulser, men du får ikke kontakt med dem, i hvert fall ikke langvarig. De vil heller ikke klare å følge andre objekter eller holde blikkontakt. KASUS En fem år gammel gutt kommer inn til undersøkelse da foreldrene har observert kortvarig, intermitterende skjeling de siste 4–6 ukene. Samsynet er normalt og visus er sidelikt 0.8 ved spørre om foreldrene har oppnådd blikkontakt med barnet. Dersom det er normal kornearefleks, og barnet ser mot et lys, tyder det på at barnet ser. Men barnet ser ikke godt. Dr. Landsend anbefaler derfor klær og leker med sterke farger og gode kontraster for best mulig synsstimuli. KASUS Et barn blir født ved akutt keisersnitt grunnet alvorlig infeksjon hos mor i slutten av svangerskapet. Barnet er lett prematurt i gestasjonsalder 35 uker. Etter fødsel får barnet pustestøtte i noen få dager, men blir så utskrevet som tilfredsstillende. Ved øyeundersøkelse etter to måneder får ikke øyelegen blikkontakt. Ved undersøkelse på øyeavdelingen er barnet trøtt, men reagerer på store striper på tjue centimeter og optokinetisk nystagmus kan utløses. Det er normale strukturelle forhold i begge øyne, og det konkluderes med normal utvikling og normal synsfunksjon. Barn som er født for tidlig har litt tregere utvikling. Et barn født i uke 37 er slapt og blir ventilert i flere minutter. Barnet er slapt og har litt unormal farge ganske lenge, og får APGAR score 1. Etter en uke på barneavdelingen er forholdene tilfredsstillende, og barnet skrives ut. Ved 8 måneder blir barnet henvist til øyeavdelingen med mistanke om redusert syn. Det fikserer ikke umiddelbart på objekter, og synsresponsen anses å være i nedre del av normalområdet. Det blir også antydet bleke synsnervepapiller, og det er mistanke om cerebral synshemming. MR viser sekvele rundt hjernens ventrikler og i parietallappene bilateralt som følge av asfyksi. Det blir konkludert med hjerneskade som følge av oksygenmangel rett etter fødsel og cerebral synshemming. Et tre måneder gammelt barn kommer inn til øyeavdelingen da foreldrene ikke får sikker blikkontakt. Barnet har ellers normal utvikling. Ved utredning er det vanskelig å utløse synsresponser, og det ses en konstant horisontal nystagmus. Det er ellers normale strukturelle forhold i øynene. MR viser ingen feil i hodet. Den genetiske utredningen er negativ. Ved kontroll fire og sju måneder senere, er det betydelig bedre synsrespons. Det er fortsatt nystagmus, men amplituden er mindre og reduseres ved konvergens. Funnene indikerer en type isolert infantil nystagmus. Dette er en eksklusjonsdiagnose, der man må være sikker på at det ikke er annen alvorlig bakenforliggende årsak. Ukontrollerte øyebevegelser eller nystagmus kan komme som følge av annen øyesykdom eller skyldes en genfeil. Ved kongenitt nystagmus uten annen øyesykdom kan man få relativt god visus. Barnet har i ettertid utviklet seg fint og ser nå relativt godt. DEL 2: FRA SMÅBARNSALDER TIL UNGDOMSTID
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy