OPTIKEREN NR 5, 2024 27 R Det har skapt tid her til å journalføre ordentlig. Mitt inntrykk er at å ha tid til å journalføre skikkelig, slurves det ofte med. I Synsam har alle optikere kartlagt sin kompetanse, hva de ønsker å bli bedre på og om det er noe de ønsker å jobbe spesielt med. Kompetanseløftet skal skreddersys deretter med individuelle opplæringsplaner. – Vi må øke kompetansen og den må dokumenteres, med mer enn etterutdanningspoeng i NOF. Jeg skjønner også godt at det er få som tar master. Det krever mye og skal passe inn med jobb og privatliv. Det er et stort inngrep i folks liv. – I Norge later vi som vi har masse optikere, tid og kompetanse tilgjengelig til å håndtere etterkontroller av glaukom og diabetes og kan gjøre mer for helsevesenet. Men det har vi ikke. Vår løsning kan bidra til å gjøre arbeidshverdagen mer interessant for optikere og at man kan jobbe mer med øyehelse. Det vil bidra til å gjøre arbeidsdagen til butikkoptikere tryggere. – Hovedkonkurransen til oss er ikke egen bransje. Den vil komme fra andre som kan tilby selvrefraksjonering og selge briller, slik som apotek og matbutikker, mener Olav Torgersen i Synsam. TOMMY JOHANSEN: Tommy var ferdig med bachelor på Kongsberg i 2020 og jobbet hos Synsam Liertoppen, før han var den første som ble ansatt ved ORC i Asker i februar 2023. – Jeg jobber hovedsakelig i Asker, men er også ute på opplæring i ulike butikker. Det innebærer at jeg gir optikerassistenter opplæring i SiView, bruken av prøvebrille, stereosyn, pupillereflekser, forundersøkelser, anbefalinger og mye mer. Hvordan var det i starten og hvordan vil du beskrive utviklingen frem til i dag? Har det vært mye prøving og feiling? – I startfasen var det ganske rolig, da det har vært en lang prosess med ulike pilotbutikker og opplæring av optikerassistenter. Vi ser nå at flere og flere butikker tar i bruk SiView og at vi på ORC får mer å gjøre. Mer å gjøre betyr også at vi trenger flere optikere på ORC, som igjen skaper et godt fagmiljø med optikere der vi kan diskutere ulike problemstillinger og funn. Rent faglig og klinisk, hva har vært den største utfordringen? – At jeg selv ikke sitter med pasienten inne på synsprøverommet og dermed ikke får pasientens egen subjektive opplevelse av for eksempel utprøving av styrker i prøvebrillen. Nå som optikerassistentene har fått mer erfaring, samt at SiView også er blitt mer avansert, er det lettere å godkjenne en brilleseddel fra avstand. Skjønner du at andre optikere kan være skeptisk til denne måten å jobbe på? – Jeg har full forståelse for at optikere kan være skeptiske til dette, og jeg hadde helt sikkert vært det selv hvis jeg ikke hadde sittet der jeg gjør i dag. Jeg tror at vi som optikere kanskje må prøve å omstille oss litt og heller bruke teknologi og optikerassistenter som et verktøy, slik at vi kan gjøre andre ting som er mer klinisk relevant for en optiker. Vi optikere kan avlaste øyelegene mye mer enn det vi gjør i dag. Da tenker jeg først og fremst på diabetespasienter, glaukompasienter og etterkontroller etter kataraktoperasjon. Økt kompetanse på binokulære problemstillinger, spesiallinser og barn og syn, er det nok mange optikere som ønsker seg, men da må vi som optikere skape tid og rom for dette. Jeg tror de fleste optikerne i dag ble optikere for å jobbe med øyehelse og ikke salg. Nå har vi kanskje sjansen hvis vi prøver å omstille oss sammen. OPTIKERE FORAN SKJERMEN Tommy Johansen er selve pioneeren som skjerm-optiker i Synsam. 3 – Vi følger Helsepersonelloven, og bruk av medhjelper. Alle assistenter er en forlenget arm av en optiker.
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy